Én i Kristus
Av eldste Ulisses Soares
i De tolv apostlers quorum
Mine kjære medarbeidere i Herrens verk, jeg tror vi kan bli mye bedre og skulle bli bedre til å ønske nye venner velkommen inn i Kirken.
God ettermiddag, mine kjære brødre og søstre. Som vi sier på mitt morsmål brasiliansk-portugisisk: “Boa tarde!” Jeg føler meg velsignet som kan være her på denne vidunderlige konferansen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige under ledelse av vår kjære profet, president Russell M. Nelson. Jeg gleder meg over den store muligheten hver og en av oss har til å lytte til Herrens røst gjennom hans tjenere på jorden i disse siste dagene som vi lever i.
Mitt hjemland Brasil har svært mange naturressurser. En av dem er de berømte Amazonas-elven, en av de største og lengste elvene i verden. Den er dannet av to separate elver, Solimões og Negro. Det er interessant at de flyter sammen flere kilometer før vannet blander seg, fordi elvene har veldig forskjellig opprinnelse, hastighet, temperatur og kjemiske sammensetninger. Etter flere kilometer blandes endelig vannet sammen, og blir en elv forskjellig fra dens individuelle deler. Det er etter at disse delene blandes sammen at Amazonas-elven blir så kraftig at når den når Atlanterhavet, skyver den saltvannet tilbake slik at det finnes ferskvann flere kilometer ute i havet.
På en lignende måte som elvene Solimões og Negro flyter sammen for å danne den store Amazonas-elven, kommer Guds barn i den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke sammen med forskjellige sosiale bakgrunner, tradisjoner og kulturer, og danner dette vidunderlige samfunnet av hellige i Kristus. Når vi oppmuntrer, støtter og viser kjærlighet til hverandre, utgjør vi sammen en mektig kraft til det gode i verden. Som Jesu Kristi tilhengere som flyter som én i denne elven av godhet, vil vi kunne være i stand til å forsyne en tørst verden med evangeliets “ferskvann.”
Herren har inspirert sine profeter til å undervise oss om hvordan vi kan støtte og vise kjærlighet til hverandre, slik at vi kan bli forenet i tro og hensikt når vi følger Jesus Kristus. Apostelen Paulus i Det nye testamente sa at de som “er døpt til Kristus, har ikledd [seg] Kristus … for dere er alle én i Kristus Jesus.”1
Når vi i dåpen lover å følge Frelseren, vitner vi for Faderen at vi er villige til å påta oss Kristi navn.2 Når vi streber etter å tilegne oss Hans guddommelige egenskaper i vårt liv, blir vi annerledes enn vi var før gjennom Jesu Kristi forsoning, og vår kjærlighet til alle mennesker blir sterkere på en naturlig måte.3 Vi føler en oppriktig bekymring for alles velferd og lykke. Vi ser hverandre som brødre og søstre, som Guds barn med guddommelig opprinnelse, egenskaper og potensial. Vi ønsker å vise omsorg for hverandre og bære hverandres byrder.4
Dette er hva Paulus beskrev som nestekjærlighet.5 Mormon, en profet i Mormons bok, beskrev den som “Kristi rene kjærlighet,”6 som er den vidunderligste, edleste og sterkeste form for kjærlighet. Vår nåværende profet, president Russell M. Nelson, beskrev nylig en tilkjennegivelse av denne Kristi rene kjærlighet som omsorgstjeneste, som er en mer fokusert og helligere tilnærming til å vise kjærlighet og omsorg til andre personer slik Frelseren gjorde.7
La oss overveie dette prinsippet med kjærlighet og omsorg slik Frelseren gjorde, i sammenheng med oppmuntring, hjelp og støtte til dem som er nye konvertitter og dem som begynner å vise interesse for å delta på Kirkens møter.
Når disse nye vennene kommer ut fra verden og tar imot Jesu Kristi evangelium og slutter seg til hans kirke, blir de hans disipler, født på ny gjennom ham.8 De forlater en verden de kjente godt og velger å følge Jesus Kristus av hele sitt hjerte, og blir med i en ny “elv” slik som den mektige Amazonas-elven – en elv som er en fryktløs kraft av godhet og rettferdighet som flyter mot Guds nærhet. Apostelen Paulus beskrev det som en “utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom.”9 Når disse nye vennene flyter sammen med denne nye og ukjente elven, kan de føle seg litt bortkommen til å begynne med. Disse nye vennene blander seg inn i en elv med en unik opprinnelse, temperaturer og kjemiske sammensetninger – en elv som har sine egne tradisjoner, kultur og ordforråd. Dette nye livet i Kristus kan synes overveldende for dem. Tenk et øyeblikk over hva de kan føle når de for første gang hører slike uttrykk som “familiens hjemmeaften,” “biskopsrådets ungdomskomité,” “fastesøndag,” “dåp for de døde,” “trippelkombinasjonen” og så videre.
Det er lett å forstå hvorfor de kan føle at de ikke hører til. I slike situasjoner kan de spørre seg selv: “Er det plass til meg her? Passer jeg inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige? Trenger Kirken meg? Vil jeg finne nye venner som er villige til å hjelpe og støtte meg?”
Mine kjære venner, i slike øyeblikk må de av oss som er på andre stadier av disippelskapets lange reise, strekke ut en varm hånd i fellesskap til våre nye venner, godta dem på det stadiet de er og hjelpe, ha kjærlighet til og inkludere dem i vårt liv. Alle disse nye vennene er Guds dyrebare sønner og døtre.10 Vi har ikke råd til å miste en eneste av dem fordi vi, på samme måte som Amazonas-elven er avhengig av at sideelver strømmer inn i den, trenger dem like mye som de trenger oss, for å bli en mektig kraft til det gode i verden.
Våre nye venner har med seg talenter som de har fått fra Gud, og begeistring og godhet. Deres entusiasme for evangeliet kan være smittsom, og derved hjelpe oss å gjenoppfriske vårt eget vitnesbyrd. De har også med seg nye perspektiver til vår forståelse av livet og evangeliet.
Vi har i lang tid blitt undervist om hvordan vi kan hjelpe våre nye venner å føle seg velkommen og elsket i den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke. De trenger tre ting slik at de kan holde seg sterke og trofaste gjennom hele sitt liv:
For det første: De trenger brødre og søstre i Kirken som er oppriktig interessert i dem, sanne og lojale venner som de stadig kan vende seg til, som vil vandre ved deres side og som vil besvare deres spørsmål. Som medlemmer skulle vi alltid være oppmerksomme og se etter nye ansikter når vi deltar på Kirkens aktiviteter og møter, uansett hvilke ansvarsoppgaver, oppdrag eller bekymringer vi måtte ha. Vi kan gjøre enkle ting for å hjelpe disse nye vennene å føle seg velkommen i kirken, som for eksempel å hilse varmt, smile oppriktig til dem, sitte ved siden av hverandre når vi synger og tilber, og presentere dem for andre medlemmer og så videre. Når vi åpner vårt hjerte til våre nye venner på noen av disse måtene, handler vi i omsorgstjenestens ånd. Når vi yter tjeneste til dem slik Frelseren gjorde, føles de ikke som “fremmede innenfor våre porter.” De vil føle at de kan passe inn og få nye venner, og mest av alt vil de føle Frelserens kjærlighet gjennom vår oppriktige omsorg.
For det annet: Nye venner trenger en oppgave – en mulighet til å tjene andre. Tjeneste er noe av det mest geniale med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Dette er en prosess der vår tro kan vokse seg sterkere. Hver ny venn fortjener denne muligheten. Selv om biskopen og menighetsrådet har det direkte ansvaret for å gi kall og oppgaver like etter at de er blitt døpt, er det ingenting som hindrer oss, som medlemmer, i å be våre nye venner om å hjelpe oss å tjene andre uformelt eller gjennom tjenesteprosjekter.
For det tredje: Nye venner må bli “næret ved Guds gode ord”.11 Vi kan hjelpe dem å bli glad i og kjent med Skriftene når vi leser og drøfter læresetningene med dem, og gir bakgrunn til historiene og forklarer vanskelige ord. Vi kan også lære dem hvordan de kan motta personlig veiledning gjennom regelmessig skriftstudium. I tillegg kan vi strekke ut en hånd til våre nye venner i deres hjem og invitere dem til oss utenfor våre vanlige oppsatte møter og aktiviteter i kirken, og hjelpe dem å slå seg sammen med den mektige elven av de helliges samfunn.
Idet vi gjenkjenner de tilpasninger og utfordringer våre nye venner har når de blir medlemmer av Guds familie som våre brødre og søstre, kan vi fortelle om hvordan vi har overvunnet lignende utfordringer i vårt liv. Dette vil hjelpe dem å forstå at de ikke er alene og at Gud vil velsigne dem når de utøver tro på hans løfter.12
Når elvene Solimões og Negro blandes sammen, blir Amazonas-elven mektig og sterk. Når vi og våre nye venner virkelig slår oss sammen, kan den gjenopprettede Jesu Kristi Kirke på lignende måte bli enda sterkere og mer stabil. Min kjære Rosana og jeg er så takknemlige for alle dem som hjalp oss å blandes inn i denne nye elven for mange år siden, da vi omfavnet Jesu Kristi evangelium i vårt hjemland Brasil. Opp gjennom årene har disse vidunderlige menneskene i sannhet ytet omsorgstjeneste til oss og hjulpet oss å fortsette å strømme i rettferdighet. Vi er så takknemlig for dem.
Profetene på den vestlige halvkule visste godt hvordan de skulle holde nye venner flytende sammen i denne nye elven av godhet mot evig liv. For eksempel, etter å ha sett vår tid og med kunnskap om at vi ville oppleve tilsvarende utfordringer,13 tok Moroni med noen av disse viktige trinnene i sine opptegnelser i Mormons bok:
“Og etter at de var blitt mottatt til dåp og ble påvirket av og renset ved Den Hellige Ånds kraft, ble de regnet blant Kristi kirkes folk, og deres navn ble skrevet ned, så de kunne bli husket og næret ved Guds gode ord for å holde dem på den rette vei, for stadig å holde dem våkne i bønn og la dem bare stole på det Kristus hadde gjort, han som var deres tros opphavsmann og fullender.
Og kirkens medlemmer kom ofte sammen for å faste og for å be og for å tale med hverandre om sine sjelers velferd.”14
Mine kjære medarbeidere i Herrens verk, jeg tror vi kan bli mye bedre og skulle bli bedre til å ønske nye venner velkommen inn i Kirken. Jeg innbyr dere til å overveie hva vi kan gjøre for å omfavne mer, akseptere mer og være mer hjelpsom mot dem, fra og med neste søndag. Vær forsiktig slik at dere ikke lar deres oppgaver i Kirken komme i veien for å ønske nye venner velkommen til Kirkens møter og aktiviteter. Disse sjelene er dyrebare i Guds øyne og er mye viktigere enn programmer og aktiviteter. Hvis vi yter omsorgstjeneste til våre nye venner med vårt hjerte fylt av ren kjærlighet slik Frelseren gjorde, lover jeg dere, i Hans navn, at han vil hjelpe oss i våre anstrengelser. Når vi handler som trofaste omsorgsbrødre og -søstre, slik Frelseren gjorde, vil våre nye venner få den hjelpen de trenger til å holde seg sterke, engasjerte og trofaste til enden. De vil tilslutte seg oss når vi blir et mektig Guds folk og vil hjelpe oss å tilføre ferskvann til en verden som så desperat trenger Jesu Kristi evangeliums velsignelser. Disse Guds barn vil føle det som om de ikke lenger er “fremmede og utlendinger, men de helliges medborgere.”15 Jeg lover dere at de vil gjenkjenne vår Frelser, Jesu Kristi nærvær i hans egen kirke. De vil fortsette å strømme sammen med oss som en elv inn til kilden av all godhet helt til de blir mottatt med åpne armer av vår Herre Jesus Kristus og hører Faderen si: “Dere skal få evig liv.”16
Jeg innbyr dere til å søke Herrens hjelp til å elske andre slik som han har elsket dere. La oss alle følge Mormons råd: “Derfor, mine elskede brødre [og søstre], be til Faderen med all hjertets iver om å bli fylt med denne kjærlighet som han har skjenket alle som er sanne etterfølgere av hans Sønn Jesus Kristus.”17 Jeg bærer vitnesbyrd om disse sannhetene i Jesu Kristi navn. Amen.