Kirkens riktige navn

Av president Russell M. Nelson

Jesus Kristus befalte oss å kalle kirken ved hans navn fordi det er hans kirke, fylt med hans kraft.

Mine kjære brødre og søstre, på denne vakre sabbatsdagen gleder vi oss sammen over våre mange velsignelser fra Herren. Vi er svært takknemlige for deres vitnesbyrd om Jesu Kristi gjengitte evangelium, for de ofre dere har gjort for å holde dere på eller komme tilbake til hans pakts sti, og for deres hengivne tjeneste i hans kirke.

I dag føler jeg det nødvendig å ta opp en sak av stor betydning med dere. For noen uker siden ga jeg en uttalelse om en kurskorrigering med hensyn til Kirkens navn.¹ Jeg gjorde dette fordi Herren innprentet i mitt sinn betydningen av navnet han har bestemt for sin kirke, nemlig Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.²

Slik man kunne forvente, har reaksjonene på denne uttalelsen og de reviderte stilretningslinjene³ vært blandede. Mange medlemmer rettet straks Kirkens navn i sine blogger og på sine sosiale mediesider. Andre lurte på hvorfor, med tanke på alt som foregår i verden, det var nødvendig å understreke noe så “ubetydelig”. Og noen sa at det ikke lot seg gjøre, så hvorfor i det hele tatt prøve? La meg forklare hvorfor vi er så inderlig opptatt av dette spørsmålet. Men la meg først forklare hva dette initiativet ikke er:

Det er ikke en navneendring.
Det er ikke en omprofilering.
Det er ikke kosmetisk.
Det er ikke et innfall.
Og det er ikke ubetydelig.

Men det er en korrigering. Det er Herrens befaling. Joseph Smith ga ikke navnet til kirken som ble gjenopprettet gjennom ham. Det gjorde heller ikke Mormon. Det var Frelseren selv som sa: “For slik skal min kirke kalles i de siste dager, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”⁴

Enda tidligere, i år 34 e.Kr. ga vår oppstandne Herre lignende instruksjoner til medlemmene av sin kirke da han besøkte dem på det amerikanske kontinent. Den gangen sa han:

“[Dere skal] kalle kirken ved mitt navn …

Og hvordan kan det være min kirke hvis den ikke kalles ved mitt navn? For hvis en kirke kalles ved Mose navn, da er den Mose kirke, eller hvis den kalles ved et menneskes navn, da er den et menneskes kirke. Men hvis den kalles ved mitt navn, da er den min kirke.”⁵

Derfor er ikke Kirkens navn gjenstand for forhandling. Når Frelseren tydelig sier hva navnet på hans kirke skal være, og til og med innleder sin erklæring med: “For slik skal min kirke kalles,” mener han alvor. Og hvis vi tillater at det brukes kallenavn eller selv tar disse kallenavnene i bruk eller støtter dem, blir han krenket.

Hva betyr et navn, eller i dette tilfellet et kallenavn? Når det gjelder Kirkens kallenavn, som for eksempel “SDH-kirken”, “Mormonkirken” eller “De siste-dagers-helliges kirke”, er det viktigste i disse navnene fraværet av Frelserens navn. Å fjerne Herrens navn fra Herrens kirke er en stor seier for Satan. Når vi fjerner Frelserens navn, ignorerer vi på nesten umerkelig vis alt som Jesus Kristus har gjort for oss – til og med hans forsoning.

Overvei dette fra hans synsvinkel: I den førjordiske tilværelse var han Jehova, Det gamle testamentes Gud. Under ledelse av sin Fader skapte han denne og andre verdener.⁶ Han valgte å underkaste seg sin Faders vilje og gjøre noe for alle Guds barn som ingen andre kunne gjøre! Han nedlot seg til å komme til jorden som Faderens enbårne i kjødet, og ble brutalt hånet, spottet, spyttet på og pisket. I Getsemane påtok Frelseren seg hver smerte, hver synd og alle sjelekvaler og lidelser som noensinne har blitt opplevd av dere og meg og av alle som har levd eller noensinne vil leve. Under vekten av denne uutholdelige byrden blødde han fra hver pore.⁷ All denne lidelsen ble forsterket da han brutalt ble korsfestet på Golgatas kors.

Ved disse uutholdelige opplevelsene og hans påfølgende oppstandelse – sin uendelige forsoning – ga han udødelighet til alle og kjøpte hver eneste en av oss fri fra syndens virkninger, på betingelse av vår omvendelse.

Etter Frelserens oppstandelse og hans apostlers død sank verden ned i flere århundrer med mørke. Så, i 1820, viste Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus seg for profeten Joseph Smith for å innlede gjenopprettelsen av Herrens kirke.

Etter alt han hadde utholdt – og etter alt han hadde gjort for menneskeheten ‒ innser jeg med stor beklagelse at vi uforvarende har samtykket i at Herrens gjenopprettede kirke blir kalt ved andre navn, som alle sammen utelater Jesu Kristi hellige navn!

Hver søndag når vi verdig tar del i nadverden, fornyer vi vårt hellige løfte til vår himmelske Fader om at vi er villige til å påta oss hans Sønn Jesu Kristi navn.⁸ Vi lover å følge ham, omvende oss, holde hans bud og alltid minnes ham.

Når vi utelater hans navn fra hans kirke, fjerner vi utilsiktet Ham som det sentrale fokus i vårt liv.

Å påta oss Frelserens navn innbefatter å erklære og vitne for andre – ved våre handlinger og våre ord – at Jesus er Kristus. Har vi vært så redd for å fornærme noen som har kalt oss “mormoner”, at vi har unnlatt å forsvare Frelseren selv, å forsvare ham og navnet som hans kirke kalles ved?

Hvis vi som et folk og som enkeltpersoner skal ha tilgang til kraften i Jesu Kristi forsoning – til å rense og helbrede oss, til å styrke og foredle oss og til slutt opphøye oss – må vi tydelig anerkjenne ham som kilden til denne kraften. Vi kan begynne med å kalle hans kirke ved det navn han har bestemt.

I dag er Herrens kirke forkledd som “Mormonkirken” for mange i verden. Men vi som medlemmer av Herrens kirke, vet hvem som står ved roret: Jesus Kristus selv. Dessverre kan mange som hører ordet mormon, tro at vi tilber Mormon. Men det stemmer ikke! Vi hedrer og respekterer denne store profeten i oldtidens Amerika.⁹ Men vi er ikke Mormons disipler. Vi er Herrens disipler.

I den gjenopprettede kirkens tidlige tid, ble ord som Mormonkirken og mormoner¹⁰ ofte brukt som skjellsord ‒ som ondskapsfulle og krenkende ord ‒ som hadde til hensikt å skjule Guds hånd i gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke i disse siste dager.¹¹

Brødre og søstre, det finnes mange verdslige argumenter mot å gjenopprette Kirkens riktige navn. På grunn av den digitale verden vi lever i, og med søkemotoroptimalisering som hjelper oss alle å finne informasjon vi trenger nesten umiddelbart – herunder informasjon om Herrens kirke – sier kritikerne at en rettelse på det nåværende tidspunkt er uklokt. Andre syns at fordi vi er så allment kjent som “mormoner” og som “Mormonkirken”, burde vi bare gjøre det beste ut av det.

Hvis dette var en diskusjon om å profilere en menneskeskapt organisasjon, kunne kanskje disse argumentene vinne frem. Men i denne avgjørende saken ser vi hen til Ham hvis kirke dette er, og erkjenner at Herrens veier ikke er og aldri vil bli menneskets veier. Hvis vi vil være tålmodige, og hvis vi vil gjøre vår del vel, vil Herren lede oss gjennom denne viktige oppgaven. Vi vet tross alt at Herren hjelper dem som ønsker å gjøre hans vilje, akkurat slik han hjalp Nephi å utføre oppgaven med å bygge et skip for å krysse havet.¹²

Vi må være høflige og tålmodige i vår innsats for å rette opp i disse feilene. Ansvarlige medier vil reagere velvillig på vår anmodning.

På en tidligere generalkonferanse talte eldste Benjamín De Hoyos om en hendelse som dette. Han sa:

“For noen år siden, da jeg virket ved Kirkens kontor for informasjon og samfunnskontakt i Mexico, ble [en ledsager og jeg] invitert til å delta i et radioprogram … [En av programlederne] spurte [oss]: ‘Hvorfor er Kirkens navn så langt? …’

Min ledsager og jeg smilte over dette fantastiske spørsmålet, og forklarte så at Kirkens navn ikke ble valgt av mennesker. Det ble gitt av Frelseren … Programlederen svarte kjapt og med respekt: ‘Da vil vi gjenta det med glede.’”¹³

Den hendelsen viser et mønster. Én etter én vil vår beste innsats som enkeltpersoner være nødvendig for å korrigere feil som har sneket seg inn i årenes løp.¹⁴ Resten av verden kan komme til å følge det vi leder an i, og kalle oss ved det riktige navnet, eller ikke. Men det er uoppriktig av oss å bli frustrert om det meste av verden bruker galt navn på Kirken og dens medlemmer, hvis vi gjør det samme.

Våre reviderte stilretningslinjer er nyttige. Der står det: “I første henvisning er Kirkens fulle navn å foretrekke: ‘Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.’ Når en forkortet [annen] henvisning er nødvendig, er betegnelsene ‘Kirken’ eller ‘Jesu Kristi Kirke’ å foretrekke. Den ‘gjenopprettede Jesu Kristi Kirke’ er også korrekt og å foretrekke.”¹⁵

Hvis noen skulle spørre: “Er du mormon?” kan dere svare: “Hvis du spør om jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, ja, det er jeg!”

Hvis noen spør: “Er du en siste-dagers-hellig?”¹⁶ kan du svare: “Ja, det er jeg. Jeg tror på Jesus Kristus og er medlem av hans gjenopprettede kirke.”

Mine kjære brødre og søstre, jeg lover at hvis vi vil gjøre vårt beste for å gjenopprette det riktige navnet på Herrens kirke, vil han hvis kirke dette er, utøse sin kraft og sine velsignelser over de siste-dagers-hellige¹⁷ i større grad enn vi noensinne har sett. Vi vil ha Guds kunnskap og kraft til å hjelpe oss å bringe velsignelsene ved Jesu Kristi gjengitte evangelium til alle nasjoner, stammer, tungemål og folk, og forberede verden for Herrens annet komme.

Hva betyr så et navn? Når det gjelder navnet på Herrens kirke, er svaret: “Alt!” Jesus Kristus befalte oss å kalle Kirken ved hans navn fordi det er hans kirke, fylt med hans kraft.

Jeg vet at Gud lever. Jesus er Kristus. Han leder sin kirke i dag. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.