Synet om de dødes forløsning

Av president M. Russell Ballard

Fungerende president for De tolv apostlers quorum

Jeg vitner om at det synet president Joseph F. Smith mottok er sant. Jeg bærer vitnesbyrd om at enhver kan finne ut at det er sant.

Brødre og søstre, min tale ble forberedt noe tid før min kjære hustru Barbara gikk bort. Min familie og jeg takker dere for deres kjærlighet og vennlighet. Jeg ber om at Herren vil velsigne meg når jeg nå skal tale til dere.

I oktober 1918, for 100 år siden, mottok president Joseph F. Smith et strålende syn. Etter nesten 65 år med hengiven tjeneste til Herren i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og bare noen få uker før sin død den 19. november 1918, satt han på rommet sitt og grunnet på Kristi sonoffer og leste apostelen Peters beskrivelse av Frelserens tjenestegjerning i åndeverdenen etter sin korsfestelse.

Han skrev: “Mens jeg leste, gjorde følgende vers sterkt inntrykk på meg … Mens jeg fordypet meg i disse ting …, ble min forstands øyne åpnet og Herrens Ånd hvilte på meg, og jeg så hærskarene av de døde.”¹ Hele teksten som omhandler dette synet er nedtegnet i Lære og pakter kapittel 138.

La meg gi litt bakgrunnsinformasjon slik at vi mer fullstendig kan verdsette Joseph F.s livslange forberedelse til å motta denne bemerkelsesverdige åpenbaringen.

Mens han var Kirkens president, besøkte han Nauvoo i 1906, og reflekterte over et minne han hadde fra da han var bare fem år gammel. Han sa: “Akkurat her … sto jeg da brødrene [Joseph, min onkel og min far, Hyrum] kom ridende da de skulle til Carthage. Uten å stige av hesten, lente far seg ned fra sadelen og løftet meg opp fra bakken. Han kysset meg farvel og satte meg ned på bakken igjen, og jeg så ham ri bort.”²

Neste gang Joseph F. så dem var da hans mor, Mary Fielding Smith, løftet ham opp for å se martyrene ligge side ved side etter å ha blitt brutalt myrdet i Carthage fengsel den 27. juni 1844.

To år senere forlot Joseph F., sammen med sin familie og trofaste mor, Mary Fielding Smith, sitt hjem i Nauvoo og dro til Winter Quarters. Selv om han ennå ikke var fylt åtte år, krevdes det at Joseph F. måtte kjøre ett av oksespannene fra Montrose, Iowa, til Winter Quarters og deretter senere til Salt Lake Valley. Da de kom frem var han nesten 10 år gammel. Jeg håper dere gutter og unge menn lytter og vil forstå ansvaret og forventningene til Joseph F. i hans barndom.

Bare fire år senere, i 1852, da han var 13 år, døde hans kjære mor – og etterlot Joseph og hans søsken foreldreløse.³

Joseph F. ble kalt på misjon til Hawaii i 1854 da han var 15 år gammel. Denne misjonen varte i mer enn tre år, og var begynnelsen på et liv med tjeneste i Kirken.

Etter at han var kommet tilbake til Utah, giftet Joseph F. seg i 1859.⁴ De neste årene var livet hans fylt med arbeid, familieforpliktelser og ytterligere to misjoner. Den 1. juli 1866, i en alder av 27 år, ble Joseph F.s liv for alltid forandret da han ble ordinert til apostel av Brigham Young. I oktober det påfølgende år, fylte han en ledig plass i De tolvs råd.⁵ Han virket som rådgiver til Brigham Young, John Taylor, Wilford Woodruff, og Lorenzo Snow før han selv ble president i 1901.⁶

Joseph F. og hans hustru Julina ønsket sitt første barn, Mercy Josephine, velkommen i familien.⁷ Hun var bare to og et halvt år gammel da hun gikk bort. Kort tid etterpå skrev Joseph F.: “I går var det en måned siden min … kjære Josephine døde. Å! Tenk om jeg kunne ha sett henne vokse opp til å bli en voksen kvinne. Jeg savner henne hver dag og jeg er ensom … Gud tilgi min svakhet hvis det er galt å elske mine små slik jeg elsker dem.”⁸

I løpet av sitt liv mistet president Smith sin far, sin mor, en bror og to søstre, to hustruer og tretten barn. Han var godt kjent med sorg og det å miste sine kjære.

Da hans sønn Albert Jesse døde, skrev Joseph F. til sin søster Martha Ann at han hadde bønnfalt Herren om å spare ham og spurt: “Hvorfor må det være slik? Å Gud, hvorfor måtte det være slik?”⁹

Til tross for sine bønner den gangen, mottok ikke Joseph F. noe svar om denne saken.¹⁰ Han sa til Martha Ann at “himmelen synes lukket over hodene våre” angående emnet døden og åndeverdenen. Hans tro på Herrens evige løfter var likevel fast og standhaftig.

I Herrens beleilige tid fikk president Smith de svar, den trøst og forståelse om åndeverdenen som han søkte, gjennom det vidunderlige synet han mottok i oktober 1918.

Dette året var særlig smertefullt for ham. Han sørget over de mange dødsfallene i første verdenskrig som fortsatte å stige til over 20 millioner mennesker. I tillegg spredte det seg en influensaepidemi over hele verden, og tok livet av så mange som 100 millioner mennesker.

I løpet av dette året mistet president Smith også tre dyrebare familie medlemmer til. Eldste Hyrum Mack Smith i De tolv apostlers quorum, hans førstefødte sønn og min bestefar, døde plutselig av en sprukket blindtarm.

President Smith skrev: “Jeg er stum og nummen av sorg! … Mitt hjerte er knust og jeg kan nesten ikke leve! … Å! Jeg elsket ham! … Jeg vil alltid ha ham kjær. Og slik er det og vil alltid være med alle mine sønner og døtre, men han er min første sønn, den første til å bringe meg glede og håp om et uendelig, ærverdig navn blant menn … Fra dypet av min sjel takker jeg Gud for ham! Men … Å! Jeg trengte ham! Vi alle trengte ham! Han var svært nyttig for Kirken … Og nå, … Å! Hva kan jeg gjøre! … Å! Gud hjelp meg!”¹¹

Neste måned døde president Smiths svigersønn, Alonzo Kesler, i en tragisk ulykke.¹² President Smith skrev i dagboken sin: “Denne forferdelige og tragiske ulykken har igjen kastet skygge over hele familien min.”¹³

Syv måneder senere, i september 1918, døde president Smiths svigerdatter og min bestemor Ida Bowman Smith, etter å ha født sitt femte barn, min onkel Hyrum.¹⁴

Det var etter dette, den 3. oktober 1918, etter å ha opplevd intens sorg over millioner som hadde dødd i verden på grunn av krig og sykdom så vel som sine egne familiemedlemmers dødsfall, at president Smith mottok det himmelske synet som er kjent som “Synet om de dødes forløsning.”

Han hentydet til åpenbaringen påfølgende dag under åpningsmøtet av generalkonferansen i oktober. President Smiths helse var sviktende, men han talte kort: “Jeg vil ikke, jeg tør ikke prøve å gå inn på mange av de ting som hviler på mitt sinn denne morgenen, og jeg skal utsette mitt forsøk på å fortelle dere noen av de tingene som er i mine taker og som dveler i mitt hjerte til en gang senere, om det er Herrens vilje. Jeg har ikke levd alene disse [siste] fem månedene. Jeg har konstant og i all ydmykhet bedt om hjelp, i tro og besluttsomhet, og jeg har kontinuerlig kommunisert med Herrens ånd.”¹⁵

Den åpenbaringen han mottok den 3. oktober trøstet ham og ga svar på mange av hans spørsmål. Vi kan også bli trøstet og lære mer om vår egen fremtid når vi og våre kjære dør og går til åndeverdenen ved å studere denne åpenbaringen og grunne på dens betydning i måten vi lever vårt liv på hver dag.

Blant de mange ting president Smith så var Frelserens besøk til de trofaste i åndeverdenen etter sin egen død på korset. Fra synet siterer jeg:

“Men se, blant de rettferdige organiserte han sine styrker og utpekte sendebud, ikledd kraft og myndighet, og ga dem i oppdrag å bringe evangeliets lys til dem som befant seg i mørke, ja, til alle menneskenes ånder,¹⁶ og således ble evangeliet forkynt for de døde …

Disse ble undervist i tro på Gud, omvendelse fra synd, stedfortredende dåp til syndenes forlatelse, Den Hellige Ånds gave ved håndspåleggelse,

og i alle evangeliets øvrige prinsipper som de måtte kjenne for å kvalifisere seg, så de kunne dømmes som mennesker i kjødet, men leve som Gud i ånden …

For de døde hadde betraktet sine ånders lange adskillelse fra legemet som et fangenskap.

Herren underviste disse, og han ga dem kraft til å komme frem etter at han selv var oppstanden fra de døde, for å tre inn i hans Faders rike for der å bli kronet med udødelighet og evig liv,

og fra dette tidspunkt fortsette sitt arbeide slik Herren hadde lovet og få del i alle velsignelser som ble forbeholdt dem som elsker ham.”¹⁷

I dette synet så president Smith sin far, Hyrum og profeten Joseph Smith. Det hadde gått 74 år siden han sist hadde sett dem som liten gutt i Nauvoo. Vi kan bare forestille oss hans glede over å se sin kjære far og onkel. Han må ha blitt inspirert og trøstet ved å se at alle ånder beholder likheten til sitt kjødelige legeme og at de venter i spenning på den dagen de skal få sin lovede oppstandelse. Synet åpenbarte mer fullstendig dybden og bredden i vår himmelske Faders plan for sine barn og Kristi forløsende kjærlighet og den uforlignelige kraften i hans forsoning.¹⁸

På denne spesielle 100-årsdagen innbyr jeg dere til grundig og gjennomtenkt å lese denne åpenbaringen. Når dere gjør det, måtte Herren velsigne dere til å mer fullstendig forstå og verdsette Guds kjærlighet og hans plan for frelse og lykke for sine barn.

Jeg vitner om at det synet president Joseph F. Smith mottok er sant. Jeg bærer vitnesbyrd om at enhver kan lese det og finne ut at det er sant. De som ikke mottar denne kunnskapen i dette livet vil med sikkerhet få vite dens sannhet når de kommer til åndeverdenen. Der vil alle lovprise Gud og Herren Jesus Kristus for den store frelsesplanen og den lovede oppstandelses velsignelser når legeme og ånd atter vil bli forenet for aldri å bli adskilt igjen.¹⁹

Hvor takknemlig jeg er for å vite hvor min kjære Barbara er og at vi vil være sammen igjen, med vår familie, i all evighet. Måtte Herrens fred være med oss nå og for alltid er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn. Amen.