Vårt leirbål av tro

Av eldste Gerrit W. Gong

i De tolv apostlers quorum

For dem som søker, tillater og lever for det, vil troens daggry, noen ganger gradvis, komme eller vende tilbake.

Kjære brødre og søstre, er det ikke fantastisk å motta fortsatt åpenbaring fra himmelen gjennom president Russell M. Nelson og våre ledere i Kirken som oppfordrer oss til å leve på nye og helligere måter,¹ både hjemme og i kirken, av hele vårt hjerte og med hele vår forstand og styrke?

Har dere noen gang hatt mulighet til å gjøre noe dere følte dere uforberedt eller utilstrekkelige til, men som dere ble velsignet for å prøve?

Det har jeg. Her er ett eksempel.

For noen år siden spurte eldste Richard G. Scott, et medlem av De tolv apostlers quorum, meg vennlig: “Gerrit, har du lyst til å male akvareller sammen med meg?”

Eldste Scott sa at maling hjalp ham å observere og skape. Han har skrevet: “Prøv å være kreativ, selv om resultatene er beskjedne … Kreativitet kan fremkalle en følelse av takknemlighet for livet og det Herren har vevd inn i ditt vesen … Hvis du velger klokt, trenger det ikke å ta mye tid.”²

President Henry B. Eyring beskriver sine kunstneriske meditasjoner som motivert av “kjærlighet”, herunder “kjærligheten til en Skaper som forventer at hans barn skal bli som ham – til å skape og bygge.”³ President Eyrings kreative arbeid gir et “unikt åndelig perspektiv på vitnesbyrd og tro”.⁴

President Boyd K. Packers kunstverk illustrerer et grunnleggende budskap i evangeliet: “Gud har skapt himlene og jorden og alt som i dem er, at hele naturen bærer vitnesbyrd om dette guddommelig ledede skaperverket, og at det er fullstendig harmoni mellom natur, vitenskap og Jesu Kristi evangelium.”⁵

Alma vitner: “Alle ting bærer bud om at det finnes en Gud.”⁶ Våre Primær-barn synger: “Ja, hver gang jeg hører fuglenes sang fra trærne i skog og li … da gledes jeg over å bo på vår jord, som vår Fader har skapt og gitt meg.”⁷ Forfatteren Victor Hugo hyller de “mirakuløse forbindelsene mellom skapninger og ting i denne uuttømmelige helheten, fra sol til bladlus … Alle fugler som flyr, holder evighetens tråd i sine klør … En stjernetåke er en maurtue av stjerner.”⁸

Og det bringer oss tilbake til eldste Scotts invitasjon.

“Eldste Scott,” svarte jeg, “jeg vil gjerne bli mer observant og kreativ. Jeg blir begeistret når jeg forestiller meg at vår himmelske Fader maler med bølgende skyer og enhver nyanse av himmel og vann. “Men” ‒ og så ble det stille en lang stund ‒ “eldste Scott,” sa jeg, “jeg har ingen ferdigheter i akvarellmaling. Jeg er redd du vil bli frustrert hvis du skal prøve å lære meg det.”

Eldste Scott smilte og avtalte et møte med meg. På den fastsatte dagen klargjorde han papiret, malingen og penslene. Han tegnet noen skisser og hjalp meg å fukte papiret.

Som modell brukte vi hans vakre akvarell med tittelen Leirbål ved solnedgang. Mens vi malte, snakket vi om tro ‒ at når vi vender oss mot lyset og varmen av et leirbål, legger vi mørket og usikkerheten bak oss – at vårt leirbål av tro noen ganger kan gi oss håp og trygghet gjennom lange, ensomme netter. Og daggry kommer. Vårt leirbål av tro – våre minner, opplevelser og en arv av tro på Guds godhet og milde barmhjertighet i vårt liv – har styrket oss gjennom natten.

Jeg vitner om at ‒ for dem som søker, tillater og lever for det ‒ vil troens daggry, noen ganger gradvis, komme eller vende tilbake. Lyset vil komme når vi ønsker og søker det, når vi er tålmodige og lydige mot Guds bud, og når vi er åpne for Guds nåde, helbredelse og pakter.

Da vi begynte å male, ga eldste Scott følgende oppmuntring: “Gerrit, selv om du bare har fått én leksjon, vil du male noe du vil ønske å beholde og huske.” Eldste Scott hadde rett. Jeg setter stor pris på akvarellmaleriet av vårt leirbål av tro, som eldste Scott hjalp meg å male. Min kunstneriske evne var og er fortsatt begrenset, men å tenke på vårt leirbål av tro kan oppmuntre oss på fem måter.

For det første kan vårt leirbål av tro oppmuntre oss til å finne glede i sunn kreativitet.

Det finnes glede i å forestille seg, lære og gjøre nyttige nye ting. Dette gjelder særlig når vi styrker vår tro og stoler på vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus. Vi kan ikke elske oss selv nok til å frelse oss selv. Men vår himmelske Fader elsker oss mer og kjenner oss bedre enn vi elsker eller kjenner oss selv. Vi kan stole på Herren og ikke stole på vår egen forstand.⁹

Har du noen gang vært den eneste som ikke ble invitert til en annens bursdagsselskap?

Har du noen gang blitt valgt sist, eller ikke blitt valgt, når lag har blitt valgt?

Har du forberedt deg til en skoleprøve, et jobbintervju eller en mulighet du virkelig ønsket ‒ og følt at du har sviktet?

Har du bedt for et forhold som, av en eller annen grunn, ikke har fungert?

Har du opplevd kronisk sykdom, blitt forlatt av en ektefelle eller vært fortvilet med hensyn til familiemedlemmer?

Vår Frelser kjenner våre omstendigheter. Når vi utøver vår gudgitte handlefrihet og anvender alle våre evner i ydmykhet og tro, kan vår Frelser Jesus Kristus hjelpe oss å takle livets utfordringer og gleder. Tro innbefatter et ønske og et valg om å tro. Tro kommer også ved å adlyde Guds bud, som er gitt for å velsigne oss, når vi følger paktens sti.

Når vi har følt, eller føler oss, usikre, alene, frustrerte, sinte, sviktet, skuffet eller fremmede for Gud og hans gjenopprettede kirke, kan det kreve ekstra anstrengelse og tro for å finne tilbake til paktens sti. Men det er verdt det! Vær så snill å komme, eller vende tilbake, til Herren Jesus Kristus! Guds kjærlighet er sterkere enn dødens bånd – timelig eller åndelig.¹⁰ Vår Frelsers forsoning er altomfattende og evig. Vi farer alle vill og kommer til kort. En stund kan vi komme på avveie. Gud forsikrer oss kjærlig om at uansett hvor vi er eller hva vi har gjort, så finnes det ikke noe punkt som det ikke er mulig å vende tilbake fra. Han venter og er klar til å omfavne oss.¹¹

For det annet kan vårt leirbål av tro motivere oss til å virke på nye, høyere og helligere, åndelig ladede måter.

Den slags omsorgstjeneste fører til mirakler og velsignelsene ved paktstilhørighet – hvor vi føler Guds kjærlighet og prøver å tjene andre i samme ånd.

For ikke lenge siden ble søster Gong og jeg kjent med en far og en familie som ble velsignet på grunn av en trofast bror i prestedømmet som kom til biskopen deres og spurte om han (broren i prestedømmet) kunne være farens hjemmelærerledsager. Faren var ikke aktiv og ikke interessert i hjemmelærervirksomhet. Men da faren opplevde en forandring i hjertet, begynte han og denne kjærlige broren i prestedømmet å besøke familiene “sine”. Etter et slikt besøk, spurte hans hustru – som selv ikke gikk i kirken den gangen ‒ mannen sin hvordan det hadde gått. Faren innrømmet: “Jeg tror kanskje jeg følte noe” ‒ og så gikk han ut på kjøkkenet for å hente en øl.¹²

Det ene fulgte imidlertid det andre: gripende opplevelser, omsorgstjeneste, forandringer i deres hjerte, et tempelforberedelseskurs, deltagelse i kirken og besegling som familie i det hellige tempel. Forestill dere hvor takknemlige barna og barnebarna er til sin far og mor og omsorgsbroren som kom som en venn og ledsager til deres far for å utføre tjeneste for og vise kjærlighet til andre.

En tredje måte som et leirbål av tro gir oppmuntring på, er kreativ glede i evangeliet og velsignelser som kommer når vi prøver å elske Herren og andre av hele vårt hjerte og hele vår sjel.

Skriftene oppfordrer oss til å legge alt vi er og er i ferd med å bli, på kjærlighetens og tjenestens alter. I Det gamle testamente pålegger 5 Mosebok oss å “elske Herren din Gud” av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår makt.¹³ Josva formaner oss til å “elske Herren deres Gud … vandre på alle hans veier … holde hans bud … holde fast ved ham og tjene ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel.”¹⁴

I Det nye testamente erklærer Frelseren de to store bud: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft … og din neste som deg selv!”¹⁵

I Mormons bok: Et annet testamente om Jesus Kristus, arbeidet kong Benjamin “med hele sin legemsstyrke og alle sine sjelsevner” og opprettet fred i landet.¹⁶ Slik alle misjonærer vet, ber Herren oss i Lære og pakter om å tjene ham av hele vårt “hjerte, og av all makt, sinn og styrke.”¹⁷ Da de hellige kom til Jackson County, befalte Herren dem å holde sabbatsdagen hellig ved å elske “Herren din Gud av hele ditt hjerte og av all din makt, sinn og styrke, og i Jesu Kristi navn skal du tjene ham.”¹⁸

Vi gleder oss over oppfordringen om å vie hele vår sjel til å søke høyere og helligere måter å elske Gud og menneskene rundt oss på, og til å styrke vår tro på vår himmelske Fader og Jesus Kristus i vårt hjerte og i vårt hjem og i kirken.

For det fjerde oppfordrer vårt leirbål av tro oss til å etablere faste mønstre for et rettskaffent liv som styrker tro og åndelighet.

Disse hellige vanene, gode rutinene eller bønnfylte mønstrene kan omfatte bønn, skriftstudium, faste, å minnes vår Frelser og våre pakter ved nadverdens ordinans, dele evangeliet ved misjonær-, tempel- og slektshistorisk arbeid og annen tjeneste, føre en gjennomtenkt personlig dagbok og så videre.

Når gode vaner og åndelige lengsler forenes, vil tid og evighet møtes. Åndelig lys og liv kommer når regelmessig religionsutøvelse trekker oss nærmere vår himmelske Fader og vår Frelser Jesus Kristus. Når vi elsker lovens ånd og bokstav, kan det som hører evigheten til, falle på vår sjel som dugg fra himmelen.¹⁹ Med daglig lydighet og forfriskende levende vann kan vi finne svar, tro og styrke til å møte hverdagens utfordringer og muligheter med evangeliets tålmodighet, perspektiv og glede.

For det femte, når vi beholder de beste av de kjente mønstrene mens vi søker nye og helligere måter å elske Gud og hjelpe oss selv og andre å bli forberedt til å møte ham, kan vårt leirbål av tro oppmuntre oss til å huske at fullkommenhet finnes i Kristus, ikke i oss selv eller i verdens perfeksjonisme.

Guds oppfordringer er fulle av kjærlighet og muligheter fordi Jesus Kristus er “veien og sannheten og livet.”²⁰ Til dem som føler seg tynget, sier han: Kom til meg,” og til dem som kommer til ham, lover han: “Jeg vil gi dere hvile.”²¹ “Kom til Kristus og bli fullkommengjort i ham … [Elsk] Gud av hele deres makt, sinn og styrke, da er hans nåde tilstrekkelig for dere, så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus.”²²

I forsikringen “så dere ved hans nåde kan bli fullkomne i Kristus” finner vi også den trøst, den fred og det løfte at vi kan fortsette videre med tro og tillit til Herren selv om ting ikke går slik vi håper, forventer eller kanskje fortjener, helt uforskyldt og selv etter at vi har gjort vårt beste.

Til forskjellige tider og på forskjellige måter føler vi oss alle utilstrekkelige, usikre og kanskje uverdige. Men i vår trofaste innsats for å elske Gud og tjene vår neste, kan vi føle Guds kjærlighet og nødvendige inspirasjon for deres og vårt liv på nye og helligere måter.

Med medlidenhet oppfordrer Frelseren oss til og lover at vi kan “streve fremover med standhaftighet i Kristus og ha et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker”.²³ Kristi lære, vår Frelsers forsoning, og vår helhjertede innsats for å følge hans pakts sti kan hjelpe oss å kjenne hans sannheter og sette oss fri.²⁴

Jeg vitner om at fylden av hans evangelium og hans plan for lykke er gjengitt og undervises i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, i hellig skrift og av profeter fra profeten Joseph Smith til president Russell M. Nelson i dag. Jeg vitner om at paktens sti fører til den største gaven som vår kjærlige himmelske Fader lover oss: “Dere skal få evig liv.”²⁵

Måtte hans velsignelser og vedvarende glede bli oss til del når vi varmer vårt hjerte, vårt håp og vår forpliktelse på vårt leirbål av tro. Det ber jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.