Foreldre og barn
Av president Dallin H. Oaks
Førsterådgiver i Det første presidentskap
Vår himmelske Faders store plan for lykke forteller deg hvem du er og hensikten med ditt liv.
Mine kjære søstre, så vidunderlig det er å ha dette nye generalkonferansemøtet for Kirkens kvinner som er åtte år og eldre. Vi har hørt inspirerte budskap fra ledere for søstrene og fra president Henry B. Eyring. President Eyring og jeg gleder oss over å arbeide under president Russell M. Nelsons ledelse, og vi ser frem til hans profetiske budskap.
I.
Barn er vår mest dyrebare gave fra Gud – vårt evige avkom. Allikevel lever vi i en tid der mange kvinner ikke ønsker å ha noen del i det å bære frem og oppdra barn. Mange unge voksne utsetter ekteskap inntil timelige behov er dekket. Gjennomsnittsalderen for ekteskap blant vår kirkes medlemmer har øket med mer enn to år, og antall fødsler blant Kirkens medlemmer går ned. USA og noen andre nasjoner står overfor en fremtid der det er for få barn som vokser opp og som kan forsørge antall voksne som pensjonerer seg.1 Over 40 prosent av barna i USA fødes av ugifte mødre. Disse barna er sårbare. Alle disse trendene virker mot vår Faders guddommelige frelsesplan.
II.
Siste-dagers-hellige kvinner forstår at det å være mor er deres høyeste prioritet, deres største glede. President Gordon B. Hinckley sa: “De fleste kvinner finner sin største tilfredsstillelse, sin største lykke i hjemmet og i familien. Gud plantet noe guddommelig i kvinner, som uttrykkes i stillferdig styrke, i finesse, i fred, i vennlighet, i dyd, i sannhet, i kjærlighet. Og alle disse bemerkelsesverdige egenskapene finner sitt sanne og mest tilfredsstillende uttrykk i morsrollen.”
Han fortsatte: “Den største jobben som en kvinne noensinne vil gjøre, vil være å pleie og undervise og leve og oppmuntre og oppdra sine barn i rettferdighet og sannhet. Det finnes ingen annen ting som kan sammenlignes med det, uansett hva hun gjør.”2
Mødre, kjære søstre, vi er glad i dere for de dere er og det dere gjør for oss alle.
I sitt viktige budskap i 2015 med tittelen: “En oppfordring til mine søstre,” sa president Russell M. Nelson:
“Guds rike er ikke og kan ikke være komplett uten kvinner som inngår hellige pakter og deretter holder dem, og kvinner som kan tale med Guds kraft og myndighet!
I dag … trenger [vi] kvinner som kan få viktige ting til å skje ved sin tro, og som er tapre forsvarere av moral og familier i en verden som er syk av synd. Vi trenger kvinner som vier seg til å lede Guds barn langs paktens sti til opphøyelse, kvinner som vet hvordan de kan motta personlig åpenbaring, som forstår kraften og freden i tempelbegavelsen, kvinner som vet hvordan de kan påkalle himmelens krefter for å beskytte og styrke barn og familier, kvinner som underviser uten frykt.”3
Disse inspirerte læresetningene er alle basert på “Familien – en erklæring til verden”, der denne gjenopprettede kirke igjen stadfester lære og praksiser som var sentrale for Skaperens plan før han skapte jorden.
III.
Nå vil jeg tale til de yngre i denne forsamlingen. Mine kjære unge søstre, på grunn av deres kunnskap om Jesu Kristi gjengitte evangelium, er dere unike. Den kunnskap dere har vil gjøre dere i stand til å utholde og overvinne vanskelighetene ved det å vokse opp. Fra dere var små har dere deltatt i prosjekter og programmer som har utviklet deres talenter, som for eksempel skriveferdigheter, taleferdigheter og evner til å planlegge. Dere har lært å ha en ansvarlig oppførsel og å motstå fristelser til å lyve, jukse, stjele eller bruke alkohol eller narkotika.
Deres unike evner har blitt anerkjent i en studie av amerikanske tenåringer og religion, gjennomført ved University of North Carolina. En artikkel i Charlotte Observer hadde tittelen “Mormon teens cope best: Study finds they top peers at handling adolescence.” [Mormon-tenåringer klarer seg best: En studie viser at de håndterer oppveksten bedre enn sine jevnaldrende]. Denne artikkelen konkluderer med at “Mormonene gjorde det best når det gjelder å unngå risikofylt adferd, gjøre det bra på skolen og å ha en positiv innstilling til fremtiden.” En av forskerne i studien som intervjuet de fleste av våre ungdommer sa: “I nesten alle kategorier vi så på, var det et klart mønster: Mormonene kom best ut.”4
Hvorfor er dere best i å takle vanskelighetene ved å vokse opp? Unge kvinner, det er fordi dere forstår vår himmelske Faders store plan for lykke. Den forteller dere hvem dere er og hensikten med deres liv. Ungdom med denne forståelsen er de første til å løse problemer og de første til å velge det rette. Dere vet at dere kan ha Herrens hjelp til å overvinne alle vanskelighetene i oppveksten.
En annen grunn til at dere er de mest effektive er fordi dere forstår at dere er barn av en himmelsk Fader som elsker dere. Jeg er sikker på dere kjenner til vår flotte salme: “Kjære barn, din Gud er nær deg”. Her er det første verset som vi alle har sunget og trodd:
Kjære barn, din Gud er nær deg
hvor du enn i verden er.
Og med velbehag han ser deg
når du alltid har ham kjær.5
Det er to læresetninger i dette verset: For det første, vår himmelske Fader er nær oss og våker over oss natt og dag. Tenk på det! Gud elsker oss, han er nær oss og han våker over oss. For det annet: Han har behag i å velsigne oss når vi “alltid har ham kjær” [engelsk sangtekst: “prøver å gjøre det rette”]. Hvilken trøst når vi opplever engstelser og vanskeligheter!
Ja, unge kvinner, dere er velsignet og dere er fantastiske, men dere må som alle andre av vår himmelske Faders barn “prøve å gjøre det rette.”
Her kunne jeg gitt dere råd om mange forskjellige ting, men jeg har valgt å tale om bare to.
Mitt første råd gjelder mobiltelefoner. En nylig landsdekkende undersøkelse avdekket at over halvparten av alle tenåringer i USA sa at de bruker for mye tid på sine mobiltelefoner. Mer enn 40 prosent sa at de følte engstelse når de var borte fra mobiltelefonen sin.6 Dette var mer vanlig blant piker enn blant gutter. Mine unge søstre – og voksne kvinner også – det vil være til velsignelse for dere hvis dere begrenser deres bruk og avhengighet av mobiltelefoner.
Mitt andre råd er enda viktigere. Vær vennlig mot andre. Vennlighet er noe mange av våre ungdommer utøver allerede. Noen ungdomsgrupper i noen lokalsamfunn har vist veien for oss alle. Vi har blitt inspirert av våre unge menneskers vennlige handlinger til dem som trenger kjærlighet og hjelp. Dere gir hjelp og viser hverandre kjærlighet på mange måter. Vi ønsker at alle ville følge deres eksempel.
Samtidig vet vi at motstanderen frister oss alle til å være uvennlige, og det finnes fortsatt mange eksempler på dette, selv blant barn og ungdom. Vedvarende uvennlighet har mange navn, som for eksempel mobbing, rotte seg sammen mot noen eller å gå sammen for å avvise andre. Disse eksemplene fører med overlegg til smerte for klassekamerater eller venner. Mine unge søstre, Herren er ikke tilfreds hvis vi er ondskapsfulle eller slemme mot andre.
Her er et eksempel. Jeg kjenner til en ung mann, en flyktning her i Utah, som ble ertet på grunn av at han var annerledes, og fordi han noen ganger snakket morsmålet sitt. Han ble forfulgt av en gjeng velstående ungdommer, helt til han tok hevn på en måte som førte til at han ble fengslet i over 70 dager mens utvisning ble vurdert. Jeg vet ikke hva som provoserte denne ungdomsgruppen, mange av dem var siste-dagers-hellige som dere, men jeg kan se resultatet av å være slem, en tragisk opplevelse som et av Guds barn måtte lide for. Små uvennlige handlinger kan få ødeleggende konsekvenser.
Da jeg hørte denne historien, sammenlignet jeg den med det vår profet, president Nelson, sa på sin nylige verdensomspennende andakt for ungdom. Da han ba dere og alle andre ungdommer om å hjelpe til med Israels innsamling sa han: “Skill … deg ut, vær annerledes enn verden. Du og jeg vet at du burde være et lys for verden. Derfor trenger Herren at du ser ut som, høres ut som, oppfører deg som og kler deg som en sann Jesu Kristi disippel.”7
Ungdomsbataljonen som president Nelson innbød deg til å bli med i vil ikke være slem mot hverandre. De vil følge Frelserens læresetning om å rekke ut en hånd og være kjærlige og omtenksomme mot andre, og til og med snu det andre kinnet til når vi føler at noen har gjort noe galt mot oss.
I en generalkonferansetale omtrent på samme tid som mange av dere ble født, roste president Gordon B. Hinckley “skjønne unge kvinner som gjør sitt beste for å etterleve evangeliet.” Han beskrev dem, akkurat som jeg føler for å beskrive dere:
“De er storsinnet mot hverandre. De ønsker å styrke hverandre. De gjør ære på sine foreldre og de hjem de kommer fra. De er på vei mot å bli voksne kvinner og vil gjennom hele livet bære med seg de idealer som motiverer dem nå.”8
Som en Herrens tjener sier jeg til dere unge kvinner: Vår verden trenger deres godhet og kjærlighet. Vær vennlige mot hverandre. Jesus lærte oss å elske hverandre og behandle andre slik vi ønsker å bli behandlet. Når vi anstrenger oss for å være vennlige, kommer vi nærmere ham og hans kjærlige innflytelse.
Mine kjære søstre, hvis dere på noen som helst måte er slemme eller smålige – enkeltvis eller sammen med en gruppe – bestem dere nå for å forandre dere og oppfordre andre til å forandre seg. Dette er mitt råd, og jeg gir det til dere som en Herre Jesu Kristi tjener fordi hans Ånd har tilskyndet meg til å tale til dere om dette viktige emnet. Jeg vitner om Jesus Kristus, vår Frelser, som lærte oss å elske hverandre slik han elsket oss. Jeg ber om at vi må gjøre dette, i Jesu Kristi navn. Amen.