Tro, elske og gjøre
Av eldste Dieter F. Uchtdorf
i De tolv apostlers quorum
Vi oppnår det gode liv ved å bli sanne disipler av Jesus Kristus — ved å følge i hans fotspor og engasjere oss i hans verk.
Mine kjære brødre og søstre, det er så godt å være sammen med dere på dette strålende generalkonferansemøtet i dag: å lytte til inspirerte budskap, å lytte til dette fantastiske koret av misjonærer som representerer de mange tusen misjonærene over hele verden – våre døtre, våre sønner – og ikke minst å være forenet i vår tro i dag og igjen oppholde vår kjære president og profet, president Russell M. Nelson, Det første presidentskap og Kirkens funksjonærer på generalplan. For en gledens dag å være sammen med dere i dag.
Utad var oldtidens kong Salomo en av de mest fremgangsrike personer i historien.1 Han syntes å ha alt – penger, makt, beundring og ære. Men etter årtier med nytelsessyke og luksus, hvordan oppsummerte kong Salomo sitt liv?
“Alt er tomhet,”2 sa han.
Denne mannen, som hadde alt, endte opp med å bli desillusjonert, pessimistisk og ulykkelig, til tross for alt som talte til hans fordel.3
På tysk har vi ordet weltschmerz. Løst definert betyr det en tristhet som kommer av å gruble på hvordan verden er dårligere enn vi syns den burde være.
Kanskje finnes det litt weltschmerz i oss alle.
Når stille sorger kryper inn i hjørnene av vårt liv. Når tristhet fyller våre dager og kaster lange skygger over våre netter. Når tragedier og urettferdighet kommer inn i verden rundt oss, blant annet i livet til dem vi er glad i. Når vi ferdes på vår egen personlige og ensomme ulykkesvei, og smerte formørker vår stillhet og stikker hull på vår ro ‒ kan vi bli fristet til å være enig med Salomo i at livet er tomt og uten mening.
Det store håpet
Den gode nyheten er at det finnes håp. Det finnes en løsning på livets tomhet, meningsløshet og weltschmerz. Det finnes en løsning på selv den dypeste håpløshet og motløshet du måtte føle.
Dette håpet finnes i den forvandlende kraften i Jesu Kristi evangelium og i Frelserens forløsende kraft til å helbrede oss fra vår sjelesyke.
“Jeg er kommet,” erklærte Jesus, “for at de skal ha liv og ha overflod.”4
Vi oppnår ikke det gode liv ved å fokusere på våre egne behov eller på våre egne bragder, men ved å bli sanne disipler av Jesus Kristus ‒ ved å følge i hans fotspor og engasjere oss i hans verk. Vi finner det gode liv ved å glemme oss selv og engasjere oss i Kristi store sak.
Og hva er Kristi sak? Det er å tro på ham, elske slik han elsket og gjøre det han gjorde.
Jesus “gikk omkring og gjorde vel”.5 Han vandret blant de fattige, de utstøtte, de syke og de skamfulle. Han betjente de maktesløse, de svake og de venneløse. Han tilbragte tid med dem. Han snakket med dem. “Og han helbredet dem alle.”6
Overalt hvor han kom forkynte Frelseren evangeliets “gode nyheter”.7 Han delte evige sannheter som frigjorde folk både åndelig og timelig.
De som vier seg til Kristi sak, oppdager sannheten i Frelserens løfte: “Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.”8
Salomo tok feil, mine kjære brødre og søstre ‒ livet er ikke “tomt”. Tvert imot kan det være fullt av hensikt, mening og fred.
Jesu Kristi helbredende hender strekker seg ut til alle som søker ham. Jeg har med tiden fått visshet, uten tvil, om at det å tro på og elske Gud og gjøre vårt beste for å følge Kristus kan forandre vårt hjerte,9 dempe vår smerte og fylle vår sjel med “overmåte stor glede”.10
Tro, elske og gjøre
Vi må naturligvis gjøre mer enn bare å ha en intellektuell forståelse av evangeliet hvis det skal ha denne helbredende innflytelsen i vårt liv. Vi må innlemme det i vårt liv – gjøre det til en del av den vi er og det vi gjør.
Jeg tror at disippelens vei begynner med tre enkle ord:
Tro, elske og gjøre.
Tro på Gud gjør at vi stoler på ham og utvikler tillit til hans ord. Tro får vårt hjerte til å vokse i vår kjærlighet til Gud og andre. Når denne kjærligheten vokser, blir vi inspirert til å etterligne Frelseren når vi fortsetter vår egen store reise langs disippelens vei.
“Men,” sier du, “det virker da litt for enkelt. Livets problemer, i hvert fall mine problemer, er da altfor kompliserte for en så enkel resept. Du kan ikke kurere weltschmerz med de tre enkle ordene tro, elske og gjøre.”
Det er ikke aforismen som kurerer. Det er Guds kjærlighet som redder, gjenoppretter og fornyer.
Gud kjenner deg. Du er hans barn. Han elsker deg.
Selv når du tror at du ikke fortjener kjærlighet, strekker han seg ut til deg.
I dag – hver eneste dag – strekker han seg ut til deg og ønsker å helbrede deg, oppbygge deg og erstatte tomheten i ditt hjerte med varig glede. Han ønsker å feie bort ethvert mørke som overskygger ditt liv og fylle det med hans uendelige herlighets hellige og strålende lys.
Jeg har opplevd dette selv.
Og det er mitt vitnesbyrd som en Herren Jesu Kristi apostel at alle som kommer til Gud – alle som virkelig tror, elsker og gjør – kan oppleve det samme.
Vi tror
Skriftene lærer oss at “uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til”.11
For noen er det vanskelig å tro. Noen ganger kommer vår stolthet i veien. Vi tror kanskje at fordi vi er intelligente, velutdannede eller erfarne, kan vi rett og slett ikke tro på Gud. Og vi begynner å se på religion som tåpelige tradisjoner.12
Min erfaring er at tro ikke nødvendigvis er som et maleri vi ser på og beundrer, og drøfter og spekulerer rundt. Det er mer som en plog vi bringer ut på markene og, i vårt ansikts sved, lager furer i jorden som kan ta imot frø og bære frukt som vil bestå.13
Hold deg nær til Gud, og han vil holde seg nær til deg.14 Dette er løftet til alle som ønsker å tro.
Vi elsker
Skriftene åpenbarer at jo mer vi viser kjærlighet til Gud og hans barn, desto lykkeligere blir vi.15 Kjærligheten Jesus talte om, er imidlertid ikke et gavekort som vi bruker litt og kaster, og går-videre-til-andre-ting slags kjærlighet. Det er ikke en kjærlighet vi snakker om, for så å glemme den. Det er ikke en “si ifra om det er noe jeg kan gjøre” slags kjærlighet.
Kjærligheten Gud taler om, er den typen som kommer inn i vårt hjerte når vi våkner om morgenen, er med oss hele dagen og svulmer i vårt hjerte når vi uttrykker vår takknemlighet i bønn ved kveldens slutt.
Dette er den usigelige kjærligheten vår himmelske Fader har til oss.
Det er denne uendelige medfølelsen som gjør at vi tydeligere kan se andre slik de egentlig er. Gjennom den rene kjærlighets linse ser vi udødelige personer med uendelig potensial og verdi, og elskede sønner og døtre av den allmektige Gud.
Når vi ser gjennom denne linsen, kan vi ikke avfeie, ignorere eller diskriminere noen.
Vi gjør
I Frelserens verk er det ofte ved små og enkle ting at “store ting [vil] skje”.16
Vi vet at det kreves gjentagelse og øvelse for å bli god i noe. Enten det er å spille klarinett, sparke en ball i et nett, reparere en bil eller til og med føre et fly, er det ved øvelse at vi kan bli bedre og bedre.17
Organisasjonen Frelseren opprettet på jorden – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – hjelper oss å gjøre nettopp dette. Den gir oss et sted å øve på å leve slik han underviste, og å velsigne andre slik han gjorde.
Som medlemmer av Kirken får vi kall, ansvarsoppgaver og muligheter til å strekke oss ut i medlidenhet for å hjelpe andre.
Kirken har nylig lagt fornyet vekt på omsorgstjeneste, eller å yte tjeneste for eller vise kjærlighet til andre. Det ble lagt mye tankearbeid i å finne ut hva vi skulle kalle denne spesielle vektleggingen.
Et av navnene som ble vurdert, var gjeting, en passende henvisning til Jesu Kristi oppfordring: “Fø mine får.”18 Det var imidlertid minst én komplikasjon: Ved å bruke dette begrepet ville jeg [på engelsk] bli en German shepherd [en schæfer]. Derfor er jeg ganske fornøyd med begrepet omsorgstjeneste.
Dette arbeidet er for alle
Denne vektleggingen er naturligvis ikke noe nytt. Den gir oss ganske enkelt en fornyet og foredlet anledning til å etterleve Frelserens befaling om å “elske hverandre”,19 en foredlet måte å gjennomføre og praktisere Kirkens hensikt på.
Bare tenk på misjonærarbeidet: den tapre, ydmyke og frimodige delingen av evangeliet er et flott eksempel på å imøtekomme andres åndelige behov, uansett hvem de måtte være.
Eller å gjøre tempelarbeid ‒ å lete etter våre forfedres navn og tilby dem evighetens velsignelser. Hvilken guddommelig form for omsorgstjeneste.
Overvei det å oppsøke de fattige og trengende, løfte de hengende hender eller velsigne de syke og lidende. Er ikke disse handlingene nettopp den rene omsorgstjeneste Herren praktiserte da han vandret på jorden?
Hvis du ikke er medlem av Kirken, oppfordrer jeg deg til å komme og se.20 Kom og bli med oss. Hvis du er medlem av Kirken, men for tiden ikke deltar aktivt, oppfordrer jeg deg til å være så snill å komme tilbake. Vi trenger deg!
Kom og legg din styrke til vår.
På grunn av dine unike talenter, dine evner og din personlighet vil du hjelpe oss å bli bedre og lykkeligere. Til gjengjeld vil vi hjelpe deg også å bli bedre og lykkeligere.
Kom og hjelp oss å utvikle og styrke en kultur for helbredelse, vennlighet og barmhjertighet mot alle Guds barn. Vi prøver alle å bli nye skapninger der “det gamle er forbi” og “alt er blitt nytt”.21 Frelseren viser oss retningen å gå – fremover og oppover. Han sier: “Dersom dere elsker meg, da holder dere mine bud.”22 La oss alle arbeide sammen for å bli det folk Gud mente at vi skulle bli.
Det er den slags evangeliekultur vi ønsker å utvikle over hele Jesu Kristi Kirke. Vi ønsker å styrke Kirken som et sted hvor vi tilgir hverandre. Hvor vi motstår fristelsen til å finne feil, sladre og bryte andre ned. Hvor vi, istedenfor å peke på feil, bygger hverandre opp og hjelper hverandre å bli så gode som vi kan.
La meg invitere deg igjen. Kom og se. Bli med oss. Vi trenger deg.
Ufullkomne mennesker
Du vil oppdage at denne kirken er fylt med noen av de beste menneskene denne verden har å by på. De er imøtekommende, kjærlige, vennlige og oppriktige. De er hardtarbeidende, villige til å ofre og til og med heroiske til tider.
De er også smertelig ufullkomne.
De gjør feil.
Fra tid til annen sier de ting de ikke burde. De gjør ting de skulle ønske de ikke hadde gjort.
Men de har dette til felles – de ønsker å forbedre seg og komme nærmere Herren, vår Frelser Jesus Kristus.
De prøver å få det til.
De tror. De elsker. De gjør.
De ønsker å bli mindre egoistiske, mer medfølende, mer lutret, mer lik Jesus.
Oppskriften for lykke
Ja, livet kan være vanskelig til tider. Vi har så absolutt alle våre stunder med fortvilelse og motløshet.
Men Jesu Kristi evangelium gir håp. Og i Jesu Kristi Ksirke står vi sammen med andre som søker et sted hvor vi kan føle oss hjemme – et sted for vekst, hvor vi sammen kan tro, elske og gjøre.
Uavhengig av våre forskjeller prøver vi å akseptere hverandre som sønner og døtre av vår kjære himmelske Fader.
Jeg er umåtelig takknemlig for å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og for å vite at Gud elsker sine barn nok til å gi dem et mønster for lykke og mening i dette liv, og en mulighet til å oppleve evig glede i herlighetens saler i livet heretter.
Jeg er takknemlig for at Gud har gitt oss en måte å helbrede sjelens sykdommer og livets weltschmerz.
Jeg vitner om og gir dere min velsignelse at hvis vi tror på Gud, hvis vi elsker ham og elsker hans barn av hele vårt hjerte og prøver å gjøre det Gud har befalt oss, vil vi finne helbredelse og fred, lykke og mening. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.