Budskap fra Områdets lederskap
For så har Gud elsket verden
En av mine personlige tradisjoner i ukene før jul er å lytte til Georg Friedrich Händels “Messias” mens jeg kjører til arbeidet. Dette oratoriet består av tre deler og forteller historien om kristen frelse, med utgangspunkt i åpenbaringene om Jesus Kristus, som finnes i Det gamle testamente, hans liv som en oppfyllelse av disse profetiene, hans fødsel, hans død på korset og deretter hans annet komme. Et sentralt skriftsted i Messias består av noen vers fra Jesaja 9 som er satt til musikk. Noen viktige prinsipper skiller seg ut, spesielt:
1. Alle vandrer i mørke til tider – i Kristus finner vi lyset
“Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.” (Jesaja 9:2.)
Vi opplever alle tider med mørke og utfordringer, og det siste året var preget av svært spesielle vanskeligheter. Mange opplevde hvordan det er å føle ensomhet og være redd for fremtiden. Kristi fødsel gir oss håp. I Kristus finner vi lys selv når alt rundt oss synes å være mørkt. Han er verdens lys, og kan være et lys for hver og en av oss hvis vi bare følger hans lys (se eldste Quentin L. Cook, “Min Gud er mitt lys”, generalkonferansen, april 2015 [Liahona, mai 2015]).
2. Vi finner sann glede i Jesu Kristi budskap
“Det folk som du før ikke gav stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang.” (Jesaja 9:3.)
Noen ganger spør mine kolleger og også medlemmer av Kirken meg hvorfor jeg er en lykkelig person. I mitt liv opplever jeg også utfordringer, og ikke alt blir slik jeg ønsker eller forventer. Gjennom Kristus kan vi imidlertid ha et evig perspektiv og tilsynelatende store utfordringer kan se svært annerledes ut fra dette perspektivet. Hans evangelium – hans glade budskap om glede – viser oss at mørke alltid etterfølges av lys, og hans nåde er tilstrekkelig for oss alle (se 2 Korinterbrev 12:9.) Det gir meg glede!
3. I Kristus kan vi finne styrke, han gir svar på de viktige spørsmålene i vårt liv
“For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.” (Jesaja 9:6)
Kristus er virkelig en vidunderlig rådgiver. La oss gjøre bruk av denne gaven når vi føler oss usikre, la oss virkelig prøve å “høre ham” (se president Russell M. Nelson tale “Hør Ham”, generalkonferansen, april 2020 [Liahona. Mai 2020]). Han er vår Frelser og Forløser, ikke bare for evigheten, han kan også hjelpe oss i vårt daglige liv. Alma beskrev at han “skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og … han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer … så hans indre kan fylles med barmhjertighet … så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter.” (Alma 7:11, 12.) Vi kan alltid stole på Kristus!
4. Kristus er Fredsfyrsten, han skulle være midtpunktet for oss i julen
“Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid.” (Jesaja 9:7.)
Kristus er Fredsfyrsten. Når vi aktivt søker etter hans fred i vårt hjem i julehøytiden, vil vår jul ikke bare bli fantastisk, den vil vokse til å bli en kilde til åndelig styrke.
Eldste Uchtdorf beskrev dette prinsippet svært tydelig: Noen ganger virker det som om våre anstrengelser for å ha en fullkommen julehøytid er som et jenga-spill – det som spilles med små treklosser som er stablet opp til et tårn. Når vi prøver å øke høyden på tårnet, trekker vi ut en trekloss før vi kan legge den på toppen av den skjøre bygningen.
Hver av disse små treklossene er et symbol på de fullkomne julebegivenhetene vi så desperat ønsker oss. Vi har et bilde i vårt sinn av hvordan alt skulle være – det fullkomne treet, de fullkomne lysene, de fullkomne gavene og de fullkomne familiebegivenhetene. Vi kan til og med ønske å skape et magisk øyeblikk vi husker fra tidligere julehøytider, og intet mindre enn fullkommenhet vil være godt nok.
Før eller senere, skjer det noe ubehagelig – treklossene faller, gardinene tar fyr, kalkunen brenner, genseren er feil størrelse, lekene mangler batterier, barna krangler, presset stiger – og bildet av den perfekte julen vi hadde forestilt oss, den magien vi hadde tenkt å skape, går i stykker rundt oss. Som følge av dette, er julehøytiden ofte en tid med stress, engstelse, frustrasjon og kanskje til og med skuffelse.
Men hvis vi bare er villige til å åpne vårt hjerte og vår forstand for julens ånd, vil vi se vidunderlige ting skje rundt oss, som vil rette vår oppmerksomhet mot det opphøyde. Det er vanligvis noe lite – vi leser et skriftsted, vi hører en hellig salme og virkelig lytter, kanskje for første gang, til dens ord, eller vi er vitne til et oppriktig uttrykk for kjærlighet. På en eller annen måte rører Ånden ved vårt hjerte, og vi ser at julen, i hovedsak, er mye mer robust og varig enn de mange mindre ting i livet som vi altfor ofte bruker til å pryde den”. (Se eldste Dieter F. Uchtdorf, “Om gardiner, tilfredshet og jul”, juleandakt 2011.)
Alle disse spesielle opplevelsene vi forbinder med julen, er et uttrykk for den kjærlighet Gud har til oss som jeg kan føle om og om igjen, spesielt i julen:
“For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” (Johannes 3:16.)
La oss huske i år, i denne julehøytiden, det som betyr mest: Det er denne kjærlighet Gud har til hver og en av oss!