Sagt av Siste Dagers Hellige
“We love you. Please come back”
For 23 år siden, da jeg var 21 år gammel, ble jeg døpt og bekreftet som medlem i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kristiansand. Jeg ble raskt aktiv i “Evje kvist” — En blomstrende del av kirka i Kristiansand. Jeg og andre unge medlemmer fra Evje, reiste rundt og deltok på det meste som skjedde av aktiviteter i distriktet og staven. Jeg fikk prestedømmet og flere kall i kirken. Vitnesbyrdet mitt vokste seg sterkt og jeg følte meg virkelig velsignet på de fleste plan i livet.
Jeg var stor av størrelse og veide nesten 230 kg. Det som få visste, var at jeg bar på sterke traumer og vonde minner fra barndommen. Jeg hadde hele livet brukt mat som et middel til å finne trøst og fred. Etter 2-3 år som medlem fikk jeg beskjeden som skulle snu opp ned på hele tilværelsen. Jeg ble alvorlig syk og kroppen min var ved å kollapse. Jeg fikk beskjed om at det ikke så lyst ut. Legene mente at jeg ikke hadde lang tid igjen å leve. Jeg fikk råd om å ordne opp i mine anliggender. Jeg var knust! Det var ikke hjelp å få i Norge. Min mor ville ikke gi opp og tok opp et lån for å sende meg til et behandlingssted i Danmark. På mirakuløst vis klarte jeg å gå ned over 100 kg. Plutselig åpnet det seg muligheter og dører som jeg tidligere kun hadde drømt om. Jeg forelsket meg i en dansk jente som jeg fridde til. Vi flyttet tilbake til Norge. Hun hadde ikke tro og gjorde det veldig tydelig for meg at hun ikke ville ha noe med min kirke å gjøre. Omstendighetene rundt dette, gjorde at jeg helt mistet mitt åndelige grep. Jeg tok et valg som jeg har angret på i snart 20 år. Jeg meldte meg ut av kirken slik at vi kunne gifte oss. Ekteskapet varte i 11 år. Alle disse årene vandret jeg rundt i et åndelig mørke. Det var litt som å ha en lommelykt i hånden, vel vitende at sola sto rett over hodet på meg. Jeg savnet mine venner i kirken, jeg savnet Kristus og jeg savnet min Himmelske Fader. Selv om jeg hadde min tro med meg i mitt hjerte, så bar jeg også på skammen over det valget jeg hadde gjort.
Etter samlivsbruddet gikk det noen år, og så ble jeg kjent med en vakker, konservativ kristen dame. Det var noe helt spesielt ved henne. Jeg ble forelsket i henne og det lyset hun bar med seg. Når jeg så den brennende gløden hun hadde da vi snakket om Kristus var det som noe våknet i meg. Hun kunne virkelig sin Bibel. Julie og jeg giftet oss den 13. oktober 2017 i Kristiansand Domkirke. Min kone tilhørte ikke noen fast menighet. Hun følte seg ikke velkommen i de kirkene hun hadde besøkt. Hun følte at de fleste kristne kirker var på avveie fra det som stod skrevet i Bibelen. I frykt for at jeg skulle miste henne, snakket jeg ikke mye om at jeg hadde vært medlem av en annen kirke. Men en dag i begynnelsen av mai 2020 fikk jeg klar beskjed fra min kone om at hun trengte litt tid for seg selv. Hun lukket seg inn på kontoret. Dette var ikke uvanlig da hun likte å fordype seg i ting. Jeg var nysgjerrig og fikk til slutt vite hva hun drev med. Hun fortalte at hun hadde lastet ned Mormons bok og ville lese denne i sin helhet. Jeg har ikke ord som beskriver kaoset av følelser som dukket opp. Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hver gang jeg banket på døra, ble jeg sendt bort. Hun leste Mormons Bok på 26 timer. Da hun kom ut, sa hun at det ikke var tvil om at dette var et annet testamente om Kristus. Hun sa at hun hadde tatt kontakt med kirken og avtalt et besøk med noen medlemmer. Hva skulle jeg gjøre nå? Jeg bar fortsatt på skammen over valget jeg hadde tatt. Hva skulle jeg si til dem når de kom?
Jeg bestemte meg for å be. Jeg ba inderlig om veiledning og tryglet om tilgivelse, men fikk ikke noe svar. Da jeg skulle legge meg på kvelden og sette alarm på telefonen, oppdaget jeg at YouTube kjørte i bakgrunnen. Jeg hadde ikke brukt denne siden på lenge og gikk inn for å sjekke hva dette var. Da jeg åpnet siden, dukket det opp en gammel video fra generalkonferansen i april 1986. Tittelen var: “We love you — Please come back”. Det var Richard G. Scott som talte. Det var som om ånden fornyet sitt grep om meg. Jeg ble fylt med varme.
“To you who have taken this path, I plead, come back. Come back to the cool, refreshing waters of personal purity. Come back to the warmth and security of your Father in Heaven’s love. Come back to the serenity that distills from the decision to live the commandments of your elder Brother, Jesus the Christ”.
Jeg hadde fått svar fra min Himmelske Far. Jeg skulle tilbake til kirken. Julie var den første av oss som bestemte seg for dåp. Hun bestilte dåpsklær kort tid etter at vi hadde hatt besøk. Jeg har virkelig blitt velsignet med henne og gjennom henne. Hun har vært mitt kompass tilbake til Kristus og kirken. Jeg ble døpt på nytt den 12. juni i år, og min kjære kone ble døpt dagen etter.
Selv om vi skulle miste vårt åndelige grep, så er Kristi kjærlighet til oss urokkelig. Det vil ikke bli lagt opp en vei for oss som ikke er mulig å følge. Selv om vi ofte kan spore av og bli blind på mange av de miraklene og velsignelsene som følger oss i vår hverdag så er det slik at mirakler skjer selv om vi ikke er i stand til å se dem. Vi er alle syndere, men Kristus har åpnet en vei gjennom sin forsoning. Han er veien, sannheten og livet.