Kvinner i gjenopprettelsens tidlige tid
En strålende lære
Måtte vi alle føle den samme begeistringen som Vilate Kimball følte da hun fikk vite at hun kunne bli døpt for sine forfedre.
Illustrasjon: Toni Oka
I oktober 1840 skrev 34 år gamle Vilate Kimball et brev til sin mann, eldste Heber C. Kimball i De tolv apostlers quorum. “President [Joseph] Smith har åpnet et nytt og strålende emne … som har forårsaket ganske stor vekkelse i Kirken”, skrev Vilate til Heber, som var på sin andre misjon til Storbritannia. Emnet for Joseph Smiths undervisning ved denne anledningen var dåp for dem som ikke hadde hatt muligheten mens de levde.
“Joseph har mottatt en mer utfyllende forklaring av det ved åpenbaring”, rapporterte hun. “Denne kirken har det privilegium å bli døpt for alle slektninger som døde før dette evangelium kom frem.” Vilate feiret åpenbaringen om at vi ved å utføre stedfortredende dåp for avdøde familiemedlemmer, “opptrer som deres stedfortredere og gir dem privilegiet å komme frem i den første oppstandelse.”
Familien Kimball hadde flyttet fra New York for å være sammen med de hellige i Kirtland i Ohio, og deretter flyttet de til Far West i Missouri. Bare et år senere, i 1839, måtte de flykte fra Missouri sammen med flere tusen andre siste dagers hellige for å unnslippe forfølgelse fra voldelige mobber. De slo seg ned i Nauvoo, hundrevis av kilometer fra der reisen hadde begynt.
Selv om deres ankomst til Nauvoo hadde vært under vanskelige omstendigheter, var Vilates brev til sin mann i oktober 1840 fylt av begeistring. “Jeg ønsker å bli døpt for mor”, utbrøt hun. “Jeg hadde tenkt å vente til du kom hjem, men sist Joseph snakket om emnet, rådet han alle til å sette i gang og befri sine venner fra trelldom så fort som mulig … Slik ser du at det er en sjanse for alle. Er ikke dette en strålende lære?”
Vilate var en av de første kvinnene som ble døpt for de døde i Nauvoo.