tempelKirtland – et hellig sted

Av eldste Jeremy R. Jaggi

i De sytti

Det jeg lærte om tempelet som ung misjonær, har velsignet meg siden.

Mange misjonærer åpner sitt misjonskall omgitt av familie og venner. Jeg åpnet mitt helt alene på en potetåker. Jeg studerte ved Ricks College (som senere ble Brigham Young University–Idaho). Vi hadde ingen sosiale medier eller Internett den gangen, og jeg var borte fra familien. Så jeg gikk ut i åkeren, holdt en bønn og åpnet brevet.

“Du er kalt til å virke i Ohio Cleveland misjon”, sto det. Jeg syntes det var ekstra godt at Kirtland i Ohio var en del av misjonen, selv om jeg ikke forsto dens betydning den gangen.

Velkommen til Ohio

Min første tildeling var Ashtabula menighet, som tilhørte Kirtland stav. På vei til mitt første område stoppet min ledsager, eldste Shawn Patrick Murphy, og jeg ved Newel K. Whitneys butikk i Kirtland. I dag er det et stort besøkssenter der, men den gangen var det et lite sted. Jeg husker at jeg gikk opp trappen til rommet over butikken hvor Joseph Smith hadde profetenes skole. Jeg visste lite om stedets historie, men jeg følte likevel noe tydelig da vi kom inn i det hverdagslige rommet med dets enkle trebenker.

Senterets leder var en tidligere misjonspresident, president Brewer. Da han snakket om dette stedet hvor Brødrene studerte og lærte sammen, følte jeg Ånden dypt. Jeg begynte å forstå hvilken rolle Kirtland spilte som et avgjørende punkt i Kirkens historie.

Et sted for forberedelse

Tidlig på 1830-tallet ble Independence i Missouri utpekt som stedet for det nye Jerusalem. De hellige hadde begynt å bosette seg der. Men de ble så drevet ut på grunn av uenighet med andre innbyggere i Missouri og motstand mot de helliges tro. I 1834 organiserte Joseph en gruppe på rundt 230 menn, kvinner og barn, senere kjent som Sions leir. De skulle reise fra Ohio til Missouri for å hjelpe de hellige å få tilbake jordeiendommer de hadde kjøpt på lovlig vis. Den 1450 km lange reisen var ikke vellykket med hensyn til å få tilbake eiendommene, men den dannet en ramme som bidro til å forberede de fremtidige presidentene for Kirken, Brigham Young og Wilford Woodruff, og andre ledere, blant dem apostler og syttier.

Det var ikke bare forberedelse av ledere som var viktig. Den helliggjørende virkningen av Sions leir forberedte et folk som var villig til å ofre for å bygge et tempel.

I Kirtland mottok profeten åpenbaring etter åpenbaring om Kirkens organisasjon, alt som forberedelse til det som skulle bli kronen på verket – byggingen av tempelet.¹ Og offer frembragte bokstavelig talt himmelens velsignelser.² De hellige var så fattige at de knapt hadde råd til livets nødvendigheter. Likevel viet de sin tid, sine talenter og sine eiendeler – nettopp den pakten vi inngår i tempelet i dag – til å bygge Herrens hus.

Tempelets ånd

I dag eies og vedlikeholdes Kirtland tempel av en annen kirke – Community of Christ [Kristi Samfunn]. Da en guide fra denne kirken ledet oss gjennom bygningen, følte jeg Ånden da han siterte fra dagbøkene til dem som var vitne til fantastiske hendelser ved tempelets innvielse. Disse hendelsene omfattet at de så engler og at tempelet syntes å stå i brann med lys.³ Ånden bekreftet for meg at dette virkelig hadde vært et Guds hus.

Jeg virket i Ashtabula menighet i syv måneder. Nesten hver forberedelsesdag tok vi dem vi underviste, med oss for å besøke Newel K. Whitneys butikk og snakke om Kirtland tempel. Mange ganger fortalte vi den inspirerende beretningen om da Kristus viste seg i tempelet:

the Savior appearing in the Kirtland Temple

“Hans øyne var som en ildslue, håret på hans hode var hvitt som nyfallen sne, hans åsyn skinte klarere enn solen, og hans stemme var som lyden av mektige fossefall, ja, endog Jehovas røst som sa:

Jeg er den første og den siste, jeg er han som lever, jeg er han som ble slått ihjel, jeg er deres talsmann hos Faderen” (Lære og pakter 110:3–4).

I tillegg til Frelseren besøkte også andre tempelet – Moses, Elias og Elijah. De overdro til Joseph nøklene til Israels innsamling, Abrahams evangelieutdeling og tempelarbeid og slektshistorie. (Se Lære og pakter 110:10–16.)

Ofre og velsignelser

Fordi disse besøkene er så viktige, tror jeg vi noen ganger overser betydningen av andre ting som også fant sted. I innvielsesbønnen henvendte Joseph Smith seg til Herren, Israels Gud, “som holder din pakt og viser barmhjertighet”, og ba Herren innstendig om å “godta innvielsen til deg av dette hus som er våre henders gjerning og som vi har bygget til ditt navn” (Lære og pakter 109:1, 78).

Ved å vise seg som svar på denne bønnen, viste Jesus Kristus, som Gud Faderens talerør, at han godtok sitt hus, ordinansene som skulle utføres der, og paktene som skulle inngås der. Denne anerkjennelsen har blitt gitt til alle templer som har blitt innviet siden den gang, så vel som til de pakter som inngås og ordinanser som utføres i disse templene.

I innvielsesbønnen ba også Joseph Herren spesielt om å velsigne dem som virket i presidentskaper, så vel som deres familier. I dag gis disse velsignelsene til Hjelpeforeningens presidenter, quorumspresidenter, Unge kvinners presidenter, stavspresidenter, misjonspresidenter og så videre. (Se Lære og pakter 109:71.) Så ba Joseph Herren: “Kom i hu hele din kirke, O Herre, med alle deres familier … så din kirke kan komme ut av villmarkens mørke og skinne” (Lære og pakter 109:72–73).

Joseph søkte konkrete velsignelser for presidentskaper og deres familier, for medlemmer og deres familier og for Kirken som helhet. Vi er stadig vitne til oppfyllelsen av disse velsignelsene idet Kirken skinner som et lys i mørket.

Tre grunnleggende sannheter

Innvielsen av Kirtland tempel er et eksempel for meg på tre grunnleggende sannheter:

Vi blir velsignet når vi forbereder oss til tempelet. De hellige måtte forberede seg før Kirtland tempel kunne bygges. De måtte ofre, rense seg og utvikle et villig hjerte. Vi må gjøre det samme for å bli mer beredt til å motta velsignelser Herren har til oss.
Vi kan motta åpenbaring i Herrens hus. Synene som ble gitt til Joseph Smith og Oliver Cowdery i Kirtland tempel, ga veiledning, instruksjoner og forståelse. Personlig kan vi også finne inspirasjon når vi drar til tempelet for å søke svar.
Vi kan finne tilflukt i tempelet. I en tid med forfølgelse og fattigdom oppdaget de hellige i Kirtland at Herrens hus var en tilflukt fra bekymringene rundt dem. Det samme gjelder oss i dag.

Tempelvelsignelser

I årenes løp har jeg sett at det jeg lærte om templet som ung misjonær i Ohio, har velsignet min familie og meg. I tempelet et år etter at vi giftet oss, fikk for eksempel min hustru Amy og jeg en tilskyndelse om at det var på tide å få barn. Vi var studenter, og på grunn av stram økonomi ble jeg fristet til å sette tilskyndelsen til side. Men Herren forberedte oss.

Vi hadde tre spontanaborter de neste to årene, og jeg tenkte: “Hvorfor tilskyndelsen om å få barn hvis vi ikke kan få dem?” Så flyttet vi til California, samarbeidet med en fruktbarhetsspesialist og fikk til slutt vårt første barn, Mackenzie.

Ved å følge inspirasjonen vi mottok i tempelet, innledet vi en prosess som tok tre år. Hvis vi ikke hadde fulgt tilskyndelsen da vi gjorde det, ville det sannsynligvis ha gått minst tre år til før vi fikk vårt første barn. Vi regner denne opplevelsen som en velsignelse til forberedelse og åpenbaring.

Vi fikk et barn nummer to, Emma, men så fikk vi en spontanabort til og mistet vår sønn, Stewart. Da vi søkte fred i de påfølgende månedene og årene, lærte vi at de fleste symbolene i tempelet viser oss Frelseren og den helbredende balsam som bare hans forsoning kan gi.

Jeg er takknemlig for tempelets velsignelser. Jeg vitner for dere om at det er et sted for forberedelse, åpenbaring og fred.