Tempelarbeid velsigner alle, levende og døde
Artikkelforfatteren bor i Gauteng i Sør-Afrika.
I 2018 satte jeg meg som mål å få en tempelanbefaling. Ett år senere ble min forlovede og jeg beseglet i tempelet for all evighet.
Johannesburg Sør-Afrika tempel
T.v.: Foto: Fernando Bragança
Når tempelbesøk for grenen ble bekjentgjort, deltok jeg. Selv om jeg ennå ikke kunne komme inn i tempelet, gikk jeg ofte rundt på tempelområdet. Jeg ba til vår himmelske Fader og uttrykte mitt dypeste ønske om en dag å komme inn i tempelet. Noen av disse besøkene varte bare i 10 minutter, men de hadde stor innflytelse på min ånd.
En spesielt kald og regnfull kveld kom jeg sent til tempelet. Selv om området var stengt, lot tempelvakten meg komme inn på området en liten stund. Jeg hadde med meg en kopi av tempelets innvielsesbønn. Jeg ble tilskyndet til å lese den.
Jeg ble fylt med følelser da jeg leste følgende ord: “Vil du hviske fred til ditt folk ved din Ånds kraft når de kommer hit med tynget hjerte for å søke veiledning i sin forvirring. Vil du trøste og oppholde dem når de kommer i tider med sorg. Vil du gi dem mot, veiledning og tro når de samles for å finne tilflukt fra verdens uro? Vil du forsikre dem om at du virkelig finnes, om din guddommelighet og om at din oppstandne Sønn lever og er guddommelig?”1
Jeg visste da at mine besøk til tempelområdet betydde noe for Herren, selv om jeg ikke var inne i tempelet.
Mitt mål om å komme inn
Mitt ønske om å komme inn i tempelet begynte en morgen i desember 2018. Jeg satt i sengen og leste en generalkonferansetale av eldste Richard G. Scott (1928–2015) i De tolv apostlers quorum i april 1999. Han talte om hvor viktig det er å være verdig til å komme inn i tempelet. Han sa at tempelet “er et sted hvor det råder fred, trøst og inspirasjon. Regelmessig tilstedeværelse vil berike livet for deg og gi det større mening.” Han tilføyde videre denne herlige uttalelsen: “Reis til tempelet. Du vet at det er riktig å gjøre det. Gjør det nå.”2
Jeg markerte dette sitatet, så på stavskalenderen for 2019 og la merke til at grenen min var satt opp til å besøke Johannesburg Sør-Afrika tempel den andre fredagen hver måned. Jeg satte meg som mål å dra til tempelet minst en gang i måneden enten sammen med grenen eller alene, selv om jeg ennå ikke hadde en tempelanbefaling.
Verdig til å komme inn
I begynnelsen av januar snakket jeg med grenspresidenten om å få en anbefaling og til slutt komme inn i tempelet. Jeg var ivrig etter å nå dette målet.
I august fikk jeg en anbefaling for begrenset bruk og fikk anledning til å besøke dåpsrommet sammen med ungdommene i grenen. Jeg ble døpt for mine to onkler og min morfar. Jeg begynte også å ta tempelforberedelseskurset i påvente av å motta min begavelse. I mellomtiden fortsatte jeg å besøke tempelet og delta i dåp.
2. november 2019 kom jeg endelig inn i tempelet sammen med min forlovede, og vi gikk ut som mann og hustru, beseglet til hverandre for tid og evighet. Ord kan ikke uttrykke den ånd som var tilstede ved denne store begivenheten. Min hustru og jeg fortsatte å gå i tempelet. Vi hadde mange dyrebare og hellige opplevelser frem til templene i 2020 stengte over hele verden på grunn av covid-19.
Søster og bror Mncwabe (i midten) den dagen de ble beseglet, sammen med familiemedlemmer.
Over: Foto gjengitt med tillatelse fra familien Mncwabe
Tempelet er for alle
Min mors søster er ikke medlem av Kirken, men hun hadde kommet til tempelet i anledning beseglingen vår. Etterpå fortalte hun om en opplevelse hun hadde hatt etter å ha besøkt tempelområdet. Hun hadde en drøm om at hun igjen var ved tempelet i anledning beseglingen vår, men denne gangen var alle mine familiemedlemmer (også de jeg hadde utført dåp for) sammen med oss. “Moren din var der også”, sa hun, “men hun sa stadig: ‘Jeg kan ikke se sønnen min. Hvorfor kan jeg ikke se sønnen min?’”
Jeg gråt da jeg hørte dette, og jeg visste hvorfor mor ikke kunne se meg. Hun hadde gått bort i 2002, og jeg hadde utsatt å få ordinansene hennes utført for henne i tempelet. Jeg bestemte meg for å gjøre dette så fort som mulig. Snart hadde jeg det privilegium å utføre dåpen hennes og si hennes fulle navn da jeg døpte den unge kvinnen som var stedfortreder for mor.
Jeg har et sterkt vitnesbyrd om at tempelet er Guds hus. Vi kan få tilgang til hans kraft når vi er der. Jeg vet også at tempelet gir velsignelser til alle Guds barn, enten de er levende eller døde.