Vi må forstå og inkludere våre LHBT -brødre og -søstre

Av Ryan J Wessel

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Alle kan bidra til å forene våre menigheter og lokalsamfunn.

Bilde

young adults together in church

De første månedene etter at jeg ble kalt som biskop, ble jeg overrasket da tre sett med foreldre i menigheten henvendte seg til meg i fortrolighet for å la meg vite at de hadde et barn som identifiserte seg som homofil eller transperson. I hvert tilfelle uttrykte foreldrene oppriktig kjærlighet til barnet sitt sammen med forskjellig grad av bekymring for at barnet ikke ville passe inn i menighetens fellesskap.

Til slutt delte også andre familier lignende informasjon med meg, og jeg innså at selv om jeg ikke var så kjent med disse erfaringene, hadde jeg som biskop det privilegium å hjelpe alle menighetens medlemmer å bygge opp et sterkere fellesskap, uansett hva de opplevde.

Jeg innså raskt at for å bli en mer effektiv biskop måtte jeg være villig til å prøve å forstå det medlemmer som identifiserer seg som LHBT og deres familier, opplevde. Så ved oppriktige og åpne samtaler, prøving og feiling, mye studium og tillit til Herren for å forstå, lærte jeg mye om hvordan jeg kunne gi medlemmene bedre støtte i disse omstendighetene når de arbeider med flid for å komme til Kristus.

Jeg fikk øynene opp for behovet for enhet og forståelse, og jeg lærte noen ting som hjalp meg som biskop å slå an en mer inkluderende tone med hensyn til alle våre LHBT-brødre og -søstre. Jeg håper at når ledere og andre leser det jeg har lært, vil de finne noen nyttige forslag for sin egen situasjon.

Lærdom nummer 1: Følg de levende apostler

Jeg oppdaget raskt verdien av å bli kjent med de nyeste apostoliske læresetningene om emnet.

En vakker sannhet i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er at vi blir ledet av levende apostler og profeter (se Lære og pakter 1:30). Og for meg innebærer ordet levende at vi har veiledning i vår tid om hvordan evangeliet gjelder for vår tids behov. Derfor, hvis vi bare stoler på fortidens språk, kan vi gå glipp av vakker og viktig veiledning som Herren gir gjennom våre nåværende profeter.

En ressurs som hjalp meg å gjennomgå den senere tids apostoliske læresetninger, var Hjelp i livets utfordringer på Kirkens nettsted, spesielt sidene med tittelen “Tiltrekning til samme kjønn” og “Transperson”. Her er noen uttalelser som skilte seg spesielt ut for meg:

Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum har sagt: “Mangfoldet vi nå finner i Kirken, er kanskje bare begynnelsen. Jeg tror ærlig talt vi vil se større og større mangfold … Det faktum at folk kan tilføre forskjellige talenter og perspektiver, og det store spekteret av erfaring og bakgrunner og utfordringer som folk opplever, vil vise oss hva som virkelig er viktig i Kristi evangelium. Og mye av det andre som kanskje har blitt ervervet over tid og er mer kulturelt enn doktrinært, kan svinne hen, og vi kan virkelig lære å være disipler.”¹
Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum oppfordret oss til å “være i forkant når det gjelder å uttrykke kjærlighet, medfølelse og hjelp. La oss ikke oppleve at familier utelukker eller er respektløse overfor dem som velger en annen livsstil som følge av sine følelser overfor sitt eget kjønn.”²

For å oppmuntre menigheten til å studere de nyeste apostoliske læresetningene om dette emnet, viet vi en av våre fellesleksjoner en femte søndag til å drøfte hvordan vi bedre kunne følge retningslinjene. Denne leksjonen viste seg å bli en svært nyttig, gripende og oppbyggende opplevelse.

Lærdom nummer 2: Velg tro fremfor frykt

Det ukjente kan være skremmende. Som ny biskop var det skremmende å ta kontakt med et medlem i menigheten som identifiserte seg som homofil og trengte åndelig hjelp. Det var utfordrende å lede samtaler om dette emnet og gi råd til foreldre til ungdommer som strevde med sin identitet.

En bølge av angsttanker dukket opp:

“Hva om jeg sier noe galt?”

“Hva om jeg høres for konservativ eller for ekstrem ut?”

“Vet jeg engang nok til å være til hjelp?”

En dag mens jeg tenkte på min frykt, følte jeg at jeg trengte å studere skriftsteder som nevnte frykt. Jeg følte fred da jeg leste: “Fullkommen kjærlighet jager bort all frykt” (Moroni 8:16), og at “frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut” (1 Johannes 4:18).

Disse sannhetene hjalp meg å huske at hvis jeg handlet av oppriktig kjærlighet, kunne jeg være trygg på å motta veiledning og hjelp fra Herren.

Jeg kan vitne om at når jeg var villig og ydmyk nok til å følge Den hellige ånds tilskyndelser, selv om jeg følte meg inkompetent i ukjente situasjoner, opplevde jeg løftet om at Gud vil “la det svake bli til styrke” (Ether 12:27).

Bilde

young adults having lunch outdoors

Lærdom nummer 3: Bruk enkle fremgangsmåter – for ledere

Ved å søke råd fra pålitelige ressurser om dette emnet oppdaget jeg noen praktiske tips som har hatt positiv innflytelse på min evne som biskop til å bygge opp et fellesskap for inkludering. Når du stoler på Ånden, kan det være lurt å tilpasse noen av følgende forslag for å dekke behovene i menighetens omstendigheter:

Ta kontakt med personer som er kjent med LHBT-spørsmål, som kan hjelpe deg å lære og forstå deres perspektiver. Dette kan være stavspresidenten, menighetsrådet, andre biskoper i ditt område, betrodde venner og medlemmer av menigheten som identifiserer seg som LHBT, og deres familie. Kirkens nettside “Tiltrekning til samme kjønn” (ChurchofJesusChrist.org/topics/gay) kan også gi veiledning. Det er så mye hjelp rundt oss, og ingen av oss er alene i å utføre våre kall.
Bær ydmykt vitnesbyrd, og vær heller ikke redd for å spørre om ting du ikke fullt ut forstår. Vi gir støtte om det så bare er ved å være villige til å lytte og lære.
Vær ikke redd for å be om unnskyldning hvis du har sagt eller gjort noe som er sårende, selv om det ikke var meningen. Gjensidig åpenhet bygger tillit.
Hvis en venn eller et medlem av menigheten kommer med unyttige eller sårende kommentarer om LHBT-personer, må du vurdere hvordan du best kan reagere. Som regel kommer disse kommentarene av manglende erfaring og er ikke ment å være respektløse. Det kan være nyttig å gi privat veiledning.
Pass på at ditt språk overfor alle Guds barn er i harmoni med dine pakter og kall, uansett hvem du snakker med.
Når menighetens medlemmer forteller om erfaringene sine, er det dypt personlig. Ikke del deres private informasjon uten deres tillatelse.
Husk at det noen føler og hvordan de velger å reagere på disse følelsene, ikke er det samme. En artikkel om emner i evangeliet forklarer: “Kirken skiller mellom tiltrekning til samme kjønn og homoseksuell adferd. De som opplever tiltrekning til samme kjønn eller identifiserer seg som homofile, lesbiske eller bifile, kan inngå og holde pakter med Gud, og fullt ut og verdig delta i Kirken. Å identifisere seg som homofil, lesbisk eller bifil eller å oppleve tiltrekning til samme kjønn er ikke en synd, og utestenger ikke noen fra å delta i Kirken, ha kall, eller gå i tempelet.”³
Vær forsiktig så du ikke begrenser medlemmenes muligheter til å bidra hvis de identifiserer seg som homofil eller transperson. Menighetens medlemmer har alle unike erfaringer og synspunkter som kan være nyttige for menigheten. Som eldste Christofferson også sa: “Når noen følger … normene og læresetningene i Kristi evangelium, selv om de kanskje opplever tiltrekning til samme kjønn, er det virkelig ingen grunn til at de ikke kan være fullt deltagende, at de ikke kan være et fullverdig medlem av Kirken og ha kall og tale og komme inn i tempelet og virke der, og alle andre muligheter og velsignelser som kan komme av medlemskap i Kirken, vil være tilgjengelig for dem.”⁴

Fortsett å lære og vise kjærlighet

Bilde

young men and young women interact during a youth activity

I tiden siden jeg ble kalt som biskop, har jeg fått sterk tro på at hver enkelt av våre brødre og søstre har et vakkert og unikt bidrag å gi til Jesu Kristi evangelium, til våre lokalsamfunn og til vårt eget liv. Og uavhengig av vår rolle i menigheten er det et velsignet ansvar og privilegium å bygge opp et sterkere fellesskap ved å søke å vise kjærlighet, forstå og støtte hver av våre åndelige brødre og søstre bedre.

President Jean B. Bingham, Hjelpeforeningens generalpresident, vitnet og sa: “Hvis du har et åpent sinn og hjerte, finner du ut mange fantastiske ting om mennesker som du kanskje aldri hadde forventet. Når du har opplevd, når du har sett, når du har åpnet ditt hjerte for andre mennesker, ser du at vi alle hører til.”⁵