Unge voksne
Velsignelsene ved å være tempelarbeider
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Tjeneste i tempelet gjorde ordinansene og velsignelsene enda mer spesielle for meg.
Foto: Getty Images
Første gang jeg dro til tempelet, ble jeg overveldet av storslagenheten ved Herrens hus. Jeg følte tydelig hvem jeg var, hvorfor jeg var på jorden og hvor min sti kunne lede meg når jeg fokuserte på Kristus.
Jeg hadde nettopp blitt kalt på misjon til England, og jeg gledet meg til å gå gjennom tempelet før jeg dro. Jeg forberedte meg på forhånd ved å lære om tempelordinanser og forberede meg til å inngå pakter med Herren.
Etterpå visste jeg at jeg ønsket å dra dit jevnlig gjennom hele livet. Og denne beslutningen påvirket også mitt ønske om å virke som ordinansarbeider.
Vi må ofre for å tjene
Eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum underviste: “Å gå i tempelet øker vår forståelse av Guddommen og det evige evangelium, vår beslutning om å etterleve og undervise i sannhet og vår villighet til å følge vår Herre og Frelser Jesu Kristi eksempel.”1
Jeg ønsket å ha disse velsignelsene i livet mitt, så da jeg kom hjem fra misjon, snakket jeg med biskopen om å bli tempelarbeider. Jeg ble til slutt kalt til å virke i Washington D.C. tempel i noen måneder mens jeg arbeidet for å spare penger til skolen.
Jeg virket i tempelet på 18.00-skiftet hver fredagskveld. Dette innebar at jeg måtte dra tidlig fra jobben og reise i to timer. Det var en stor og noen ganger vanskelig forpliktelse å holde hver uke.
Den gangen jobbet jeg lange dager med mye fysisk arbeid, så jeg var vanligvis ganske sliten til tempelskiftet. Jeg var også mentalt utmattet mesteparten av tiden fordi jeg forberedte meg til å begynne på universitetet igjen og finne ut hva jeg skulle gjøre resten av livet.
Men under skiftene mine gledet jeg meg alltid over å lære mer om ordinansene. Og til tross for min konstante utmattelse og endeløse liste over gjøremål, fant jeg på et eller annet vis fred i tempelet. Jeg følte meg alltid takknemlig for anledningen til å tjene Herren der, og jeg følte meg åndelig fornyet på slutten av hvert skift fordi jeg fokuserte på Frelseren. Den freden jeg følte, hjalp meg også å finne veiledning og svar for livet mitt.
Jeg måtte ta meg tid
Tempeltjenesten min tok slutt da jeg flyttet for å studere. Og jeg var så opptatt og overveldet av studiene at jeg ikke gikk i tempelet like ofte. Jeg begynte å legge merke til en nagende følelse av at jeg trengte å virke der igjen, så jeg snakket med biskopen om det.
Jeg ble kalt til å virke i tempelet på lørdag ettermiddager.
Ja, jeg hadde det veldig travelt, men jeg tok meg gladelig tid til å virke i Herrens hus hver uke. For hvert skift kom jeg nærmere Frelseren og vår himmelske Fader, og jeg var i stand til å nyte den freden som er unik for hans hus.
Jeg fikk nyte tempelets velsignelser
Tempeltjenesten min har vært ganske kort, men jeg kan vitne om at min tid med tjeneste har forandret livet mitt til det bedre.
På grunn av de ofre jeg gjorde for å tjene og på grunn av Herrens godhet, føler jeg virkelig at jeg mottok tempelets velsignelser som president Russell M. Nelson en gang beskrev: “Jeg lover deg at Herren vil frembringe de mirakler som han vet at du trenger når du ofrer for å tjene og tilbe i hans templer.”2
Jeg har opplevd disse miraklene. Og jeg vet at du også kan det når du gjør tempeltjeneste til en viktig del av ditt liv.
Vi vil ikke alle få anledning til å virke som tempelarbeider. Men ved å delta i tempelarbeid og slektshistorie, overholde våre pakter og komme til tempelet når vi kan, kan vi alle komme nærmere vår himmelske Fader og Jesus Kristus og invitere deres veiledning og godhet inn i vårt liv. Og når vi fokuserer på dem, kan vi alltid ha fred i hjertet, uansett hvilke utfordringer vi møter.