“Slik skal min kirke kalles”
Av president Henry B. Eyring
Annenrådgiver i Det første presidentskap
Når vi bruker Kirkens fulle navn, blir vi velsignet, og vi velsigner andre.
I Afrika fortalte noen som lette etter en kirke å slutte seg til, at de hadde hatt drømmer. I drømmene ble de bedt om å se etter en kirke som kalles ved Jesu Kristi navn. Da de lette, fant de bare én kirke hvor Frelserens navn står sentralt – Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.
I Latin-Amerika fortalte mange siste dagers hellige at deres invitasjoner til venner om å gå i “Mormonkirken” hadde blitt møtt med frustrasjon. Dette forandret seg da de inviterte til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. “Hvis kirken deres kalles Jesu Kristi Kirke”, svarte vennene deres, “vil vi gjerne komme og se”.
I USA inviterte en Primær-gutt naboene sine til dåpen sin. En prest av en annen tro sa at han aldri ville ha gått på en dåp i “Mormonkirken”. Men fordi han kunne se at guttens kirke fokuserte på Jesus Kristus, gikk presten sammen med sin hustru.
Da en reiselivsmedarbeider ba et medlem av Kirken om en e-postadresse, svarte medlemmet “ldschurch.org”.
“Hvilken kirke er det?” spurte reiselivsmedarbeideren.
“Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige”, svarte medlemmet.
“Jeg går på jobb flere dager på rad uten noen gang å kunne snakke om Herren”, sa reiselivsmedarbeideren. “Å vite at jeg snakker med en annen kristen gjør bare dagen min bedre.”
Kirkemedlemmet oppdaterte raskt sin profil hos flyselskapet med Kirkens nye e-postadresse: ChurchofJesusChrist.org.1
Et løfte går i oppfyllelse
Disse fantastiske historiene representerer oppfyllelsen av et løfte president Russell M. Nelson ga siste dagers hellige i oktober 2018 og igjen i april 2020.
“Jeg lover at hvis vi vil gjøre vårt beste for å gjenopprette det riktige navnet på Herrens kirke, vil han hvis kirke dette er, utøse sin kraft og sine velsignelser over de siste dagers hellige i større grad enn vi noensinne har sett”, sa president Nelson. “Vi vil ha Guds kunnskap og kraft til å hjelpe oss å bringe velsignelsene ved Jesu Kristi gjengitte evangelium til alle nasjoner, stammer, tungemål og folk, og forberede verden for Herrens annet komme.”2
Via mine kontoer på sosiale medier oppfordret jeg nylig Kirkens medlemmer til å fortelle meg om velsignelsene de har mottatt ved å bruke Kirkens riktige navn. Jeg ble rørt da jeg fikk mer enn 2600 svar.
Jeg vil gjerne dele noen av dem med dere. De vil høres kjent ut fordi dere har fått lignende velsignelser når dere har fulgt president Nelsons råd.
Nærmere Jesus Kristus
Jeg ble rørt av Jacobs vitnesbyrd om hvordan Kirkens fulle navn har hjulpet ham å fokusere på Frelseren: “Jeg har lagt merke til at mitt fokus på Jesus Kristus har spredt seg til alle aspekter av mitt liv”, fortalte han meg. “Når jeg tar nadverden, tenker jeg på ham og hans sonoffer. Når jeg leser i Skriftene, er jeg mer oppmerksom på hans ord og andre henvisninger til ham. Dette har ført meg nærmere ham og hjulpet meg å forstå hans rolle som min Frelser og Forløser.”
Jeg følte meg velsignet ved å lære hva Frelserens navn betyr for Beth og Bryce: “Jeg har følt en nærmere tilknytning til min Frelser”, sa Beth. “Når jeg blir spurt hvilken kirke jeg går i og jeg svarer at jeg er medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, føler jeg virkelig tilhørighet. Jeg tilhører hans folk. Jeg tilhører hans familie. Jeg tilhører ham.”
Bryce fortalte meg at Kirkens riktige navn hjelper ham å “huske hvem jeg tjener og hvem jeg ønsker å bli mer lik. Det minner meg om at Frelseren er den som gir disse læresetningene og at de ikke kommer fra mennesker.”
“Frelserens navn har kraft”
Haley, en heltidsmisjonær, sa: “Å bruke det riktige navnet på Herrens kirke gir mer kraft og myndighet når vi underviser andre om hans gjengitte evangelium. Når jeg sier ‘Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige’, bekrefter og vitner Herrens ånd om at dette er Herrens kirke som er gjenopprettet på jorden i dag. Jeg elsker å bruke det riktige navnet fordi jeg også tilføyer mitt levende vitnesbyrd til denne sannheten!”
Og Nicola fortalte meg: “Tidligere, hvis jeg sa ‘Mormon’, var det ofte et glimt av usikkerhet blant dem som ikke er av vår tro. Man kunne nesten høre suset av minnet om alt de noen gang hadde hørt om ‘mormonene’. Men nå er det fred, som oftest er anerkjennelse. Frelserens navn har kraft. Han gir fred. Mitt vitnesbyrd om evangeliets sannhet har vokst bare ved å si Kirkens riktige navn. Jeg føler Ånden hver gang jeg sier det. Noen ganger er det alt jeg får sagt om det vi tror på, men det er nok.”
Misoppfatninger oppklares
Harold, en universitetsprofessor i USA, sa at det å bruke Kirkens fulle navn har hjulpet ham å oppklare misoppfatninger. Han fortalte meg at en student som forsøkte å oppsummere en diskusjon om religion, sa: “Jeg antar at alle religioner er kristne, unntatt mormonene.”
Da Harold så et gyllent øyeblikk til å oppklare denne misoppfatningen, sa han: “Jeg fortalte studentene at ‘Mormon’ var et kallenavn gitt til medlemmer av Kirken på grunn av vår tro på Bibelen og Mormons bok som to skriftlige vitner fra oldtiden om Jesus Kristus.”
Mary åpnet sitt hjerte for meg og fortalte hvordan Kirkens fulle navn har velsignet henne når hun underviser sine barn: “Mine barn blir mindre forvirret nå når jeg lærer dem at vi er hellige i Jesu Kristi Kirke i disse siste dager, i motsetning til å omtale oss selv som ‘mormoner’. De pleide å bli forvirret og spørre: ‘Hvorfor mormon? Betyr det at vi ikke er kristne?” Jeg tror denne forandringen har hjulpet dem når de har snakket med andre barn på skolen som ikke er troende.”
“Jeg er misjonær for Jesus Kristus”
President Nelson lovet at når vi bruker Kirkens riktige navn, “vil vi ha Guds kunnskap og kraft” til å spre evangeliet. Teresa inspirerte meg med sin historie om hva som skjedde da en venn på jobben spurte henne om Kirken. Etter president Nelsons råd begynte Teresa med å dele Kirkens fulle navn.
“Han ble interessert i Kirken”, sa hun. “Han undersøkte den i flere måneder, og så ble han mirakuløst nok døpt av min sønn, biskopen. Jeg var så lykkelig den dagen, og det samme var familien min. Løftene er sanne.”
Jordan sa at mange fortsatt ikke er kjent med Kirkens navn. “Å bruke Kirkens fulle navn”, sa han, “gir meg anledning til å forklare hvordan Kirken fokuserer på Jesus Kristus og hvorfor vi omtaler oss selv som siste dagers hellige.”
Da en mann spurte Chloe om hun var “mormonmisjonær”, vitnet hun kraftfullt: “Nei, jeg er misjonær for Jesus Kristus.” Chloe fortalte meg at mannen uttrykte et ønske om å følge Frelseren, så hun lærte ham at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ledes av Frelseren. Så ga hun ham informasjon om hans kirke.
“Kalle kirken ved mitt navn”
Da han åpenbarte Kirkens navn til profeten Joseph Smith, erklærte Frelseren: “For slik skal min kirke kalles i de siste dager, ja, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige” (Lære og pakter 115:4). Og til nephittene sa han: “[Dere skal] kalle kirken ved mitt navn”, for “hvordan kan det være min kirke hvis den ikke kalles ved mitt navn?” (3 Nephi 27:7, 8).
Jeg vitner sammen med en siste dagers hellig som heter Tommie, om at når vi bruker Kirkens fulle navn, blir vi velsignet, og vi velsigner andre. Tommie fortalte meg: “Når jeg forteller andre om velsignelsene ved å være medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i en tid da strid og frykt råder, innser jeg at jeg hjelper andre å vite at det finnes tilflukt fra stormen hos Jesu Kristi disipler, som bryr seg om dem og som følger ham.”