Omsorgstjeneste ved å skape tilhørighet

Det er ikke uvanlig at vi er sammen med en gruppe, men føler at vi ikke tilhører den. Når dette skjer i kirken, kan det være spesielt vanskelig for en som kanskje strever.

President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa at alle som blir medlem av Kirken, trenger en venn.¹ Omsorgsbrødre og -søstre har anledning til å sørge for at hvert medlem vet at de har en venn i menigheten eller grenen.

Dette er spesielt viktig for alle som føler at de ikke passer inn i “formen”. Blant dem som føler at de ikke passer inn, kan det være nye medlemmer, nylig tilflyttede, enslige, barnløse, unge, gamle, mindre aktive, de som er stille av seg, eller de som strever på en eller annen måte. Det kan være de som ser, høres ut, tenker, kler seg eller oppfører seg annerledes enn andre i gruppen gjør. Med andre ord kan hvem som helst av oss noen ganger føle at vi ikke hører til.

Alissia, en kvinne som har slitt med å passe inn på grunn av sin rase, sier: “Det kan være vanskelig å være annerledes, og det er vanskelig å beskrive hvordan det er for en som ikke har opplevd det.” Hun sier imidlertid: “Jeg har følt meg sett og inkludert ved enkle gode gjerninger og ved at noen gir av seg selv. Jeg føler meg inkludert når noen gjør en innsats for å ha en ekte samtale med meg, ta seg tid til meg eller invitere meg til å tilbringe tid sammen med dem. Det føles så godt når noen viser at de ønsker å være sammen med deg.”²

Forslag for å skape tilhørighet

Hva kan omsorgssøstre og -brødre gjøre for å bidra til å skape et sted hvor andre føler tilhørighet?

Hør på dem. Vi føler tilhørighet når vi vet at vi blir hørt og sett slik vi er, selv med våre ufullkommenheter. Vi trenger ikke å løse noens problemer – faktisk kan vi ofte ikke det. Men vi kan lytte med medfølelse og nysgjerrighet, gjenta det vi hører for å forsikre oss om at vi forstår, og spørre hva de ellers har på hjertet. Dette er ferdigheter i tilknytning vi kan praktisere selv og være et eksempel på for andre.
Be for dem. Vi kan føle oss tilskyndet til å be for dem. Vi kan også bli tilskyndet til å spørre om vi kan be sammen med dem eller hva vi kan be om på deres vegne.
T.h.: Foto: Getty Images

Invitere, presentere og inkludere. Inviter dem til menighetsaktiviteter, tjenesteprosjekter, sosiale arrangementer eller uformelle gruppeaktiviteter. Ta dem med deg om mulig, presenter dem for andre og inkluder dem i samtaler ved å stille dem spørsmål som bringer dem inn. Hjelp dem som nylig har flyttet inn, å vite hvem andre som er nye i menigheten, da de også kanskje er på utkikk etter venner.
Vurder. Spør dem direkte hvor god kontakt de føler de har med menigheten. Hvem er vennene deres? Hvem kunne vært det? Spør om deres interesser, hobbyer, barn og bekymringer, slik at du kan være oppmerksom på muligheter til å sette dem i kontakt med andre de har ting til felles med, eller som kanskje trenger ferdighetene deres.
Påpek sterke sider. Vi føler tilhørighet når vi vet at vi har noe å gi. Påpek ting du legger merke til at de gjør godt. Spør hva en som kjenner dem godt, ville si om deres sterke sider. Hvis de ikke vet det, kan du oppfordre dem til å spørre. Se etter hvordan deres sterke sider kan styrke andre.
Rådfør deg med ledere. Når det passer, kan du la menighetens ledere få vite hva disse andres sterke sider og behov er, slik at lederne har den informasjonen de trenger når de søker inspirasjon til meningsfylte oppgaver og kall.
Styrk dem. Hjelp dem å verdsette ferdighetene de har, ved å stille spørsmål som disse: Hva har du gjort når du har trengt nye venner før? Hvis du ønsket å styrke et vennskap med noen, hva ville du gjøre? Hva har du prøvd så langt som måter å få kontakt med andre på? Hva annet kan du prøve?