Lokalnytt
Forsinkelser og mirakler
President Montague og jeg ble kalt som misjonspresident og misjonslederledsager for Den norske misjon av president Russell M. Nelson den 5. mars 2021. Vi skulle egentlig begynne oppdraget vårt 1. juli, men på grunn av innreiserestriksjonene grunnet covid-19, fikk vi ikke adgang til Norge da. Etter noe forsinkelse, begynte president Montague og jeg å lede Den norske misjon fra Frankfurt i Tyskland, den 20. september 2021. Et av de mest minneverdige øyeblikkene vi hadde var da vi fikk møte alle de 26 fantastiske, troverdige og driftige misjonærene i Norge via Zoom den dagen. Vi følte umiddelbart en utrolig stor kjærlighet til dem og menneskene de tjener sammen med. Zoom ble vår hovedkommunikasjonsmåte med misjonærene og medlemmene gjennom den første tiden av misjonen vår.
Ved ankomst i Tyskland søkte vi om oppholdstillatelse i Tyskland, fordi vi visste at når vi fikk det innvilget, ville vi i hvert fall kunne reise til Norge innimellom på korte besøk. Den 4. november, fikk vi litt uventet våre tyske oppholdstillatelser, flere uker tidligere enn vi var blitt forespeilet. Vi booket umiddelbart billetter til Norge til neste dag, og ankom sent 5. november, akkurat tidsnok til å kunne delta på stavskonferansen i Oslo den helgen.
Øverst på prioriteringslisten var å treffe alle misjonærene så fort som mulig. Heldigvis fikk vi den helgen møtt alle som tjente i områdene rundt Oslofjorden. Så reiste vi landet rundt og besøkte alle misjonærene og mange av medlemmene i Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Selv om vi deretter måtte returnere til Tyskland, fikk vi på ny anledning til å besøke Norge i slutten av november, og da besøkte vi Bodø og Alta, og fikk litt mer tid med misjonærene og medlemmer i Oslo-området.
I talen min på stavskonferansen, ba jeg medlemmene be om tre spesifikke ting: 1) Be om at president Montague og jeg snart ville få innvilget oppholdstillatelse i Norge så vi kunne være i Norge på fulltid. 2) Be om at grensene ville bli åpnet igjen for amerikanske statsborgere og at visum-søknadene til både unge og eldre misjonærer som ventet på å få komme til Norge ville bli behandlet, og 3) viktigst av alt, be for de nå 24 unge fulltidsmisjonærene som tjener trofast og flittig i Norge. For deres helse, trygghet og fremgang i arbeidet, og for hvordan hvert enkelt medlem kunne hjelpe dem i deres innsats med å samle Israel. Da vi så reiste rundt i Norge i dagene etter stavskonferansen, og på flere Zoom-møter, ble vi dypt rørt av å høre medlemmene gjentatte ganger be om de tre tingene.
Medlemmenes bønner er blitt besvart. Den 26. november fjernet Norge alle restriksjoner fra andre land og begynte å behandle visumsøknader. Kort tid etterpå fikk President Montague og jeg, sammen med 18 misjonærer og et senior ektepar, beskjed om at våre søknader om oppholdstillatelse var blitt innvilget. Deretter mottok vi bekreftelsesbrevene den 7. desember. President Montague og jeg pakket sammen sakene våre raskt, og flyttet fra Frankfurt til Oslo, og ankom 10. desember. Vi er henrykt over å endelig være på plass i Norge med misjonærene våre og de fantastiske medlemmene her på fulltid.
Den 17. desember kunne vi ønske de 18 unge misjonærene velkommen, som da ble lagt til de 20 som var igjen fra tidligere, og hvorav 4 reiste hjem dagen etter. Norge har nå 34 misjonærer, med flere på vei. President Montague og jeg anser dette for å være et nydelig julemirakel.
President Montague er født i Washington, og vokste opp i Oregon. Han tjente som ung misjonær i Norge fra november 1978 til oktober 1980. Jeg er født og oppvokst i Oregon. Vi giftet oss i 1981 i Idaho Falls tempel.
President Montague og jeg har fire barn, hvorav tre er gift: Shersti Pearson (Jared), Erik Montague (McKenzie), Nathan Montague og Paige Montague Fuge (Jacob). Vi har 9 barnebarn i alderen 5–17; fem gutter og fire jenter. Vi er svært knyttet til både barn og barnebarn og elsker å være sammen. Vel vitende om at dette er Herrens arbeid, var det likevel vanskelig å forlate dem i tre år.
President Montague og jeg studerte begge ved Brigham Young University i Provo, Utah i USA. President Montague fortsatte studiene sine ved The University of Michigan School of Law i Ann Arbor, Michigan i USA. Etter at han var ferdig med jus-studiene i 1990, etablerte vi oss i Issaquah, Washington, i utkanten av Seattle i USA, hvor President Montague jobbet som forretningsadvokat i nesten 13 år. I 2003 forlot han advokatpraksisen og startet et energiselskap, som han har ledet siden.
Som en del av jobben sin, har President Montague reist mye over hele verden, og jeg har ofte fått være med ham. Vi har besøkt menigheter og grener overalt der vi har vært, og regner oss selv som heldige som har mange vidunderlige venner og kolleger i så mange fjerne himmelstrøk.
President Montague og jeg er glad i friluftsliv. Sammen med barn og barnebarn koser vi oss ofte på turer, med sykling, ski og all slags vannsport. Vi gleder oss til å utforske vakre Norge de neste årene.
Vi er virkelig henrykt over å være i Norge, og gleder oss over anledningen til å få jobbe tett med medlemmene og de flotte misjonærene her, for å hjelpe til å fremme Herrens arbeid i Midnattssolens land.