Hvordan kan jeg spre fred og velvilje i familien og lokalsamfunnet?
I “Den levende Kristus”, publisert i januar 2000 sier Det første presidentskap og De tolv apostler: “Hans evangelium var et budskap om fred og velvilje. Han oppfordret alle til å følge hans eksempel.” Til nephittene sa han: “Derfor, løft deres lys opp så det kan skinne for verden. Se, jeg er det lys som dere skal løfte opp – det dere har sett meg gjøre.” (3 Ne 18:24)
Er det slik du og jeg oppfattes i familien, i nabolaget i samfunnet? Vennlig, positiv, optimistisk, ydmyk, hjelpsom, til å stole på, et lys? Jeg har lett i hukommelsen og i samtaler etter eksempler fra medlemmers liv. For noen uker siden inviterte vi noen naboer til middag. De inviterte oss i samtalens løp til å bli med i et kor som heter Alle kan synge. De minnet oss om at vår familie for noen år siden kom på døren deres lille juleaften og sang julesanger. For dem var det en sterk og flott opplevelse - de syntes til og med at vi sang vakkert. Og jeg hadde glemt det.
For en tid siden snakket jeg med en advokat som også er styreleder for Torderød skole - adventistenes skole i Moss. Han roste det gode samarbeidet med elevrepresentanten Edvard Wennerberg, FAU-leder Kristian Wennerberg, samt SFO leder Siri Anne Fagertun - alle medlemmer av Kirken som lar sitt lys skinne for andre. Som er positive og konstruktive å samarbeide med.
Et annet medlem, besøker innsatte i fengsel. På eget initiativ. Og ønsker ikke noe ros for det.
Yvonne Forsberg, medlem av Moss menighet, vil jeg også nevne: For en del år siden skrev Onsøy historielag i sitt medlemsblad historien om Anne Kirstine Mauritzdatter som i en alder av 18 år sluttet seg til Kirken på 1850-tallet i Fredrikstad. Yvonne sendte stoffet til Sidsel Amundsen som skrev en musikal “Fedrenes hjerter” sammen med Finn Harald Røed som ble oppført på Røde Mølle i Fredrikstad der Yvonne hadde ansvaret for kostymer og Linda Hagen hadde hovedrollen som Anne Kirstine. Mange medlemmer og venner av Kirken så musikalen som rørte ved manges hjerter.
Da så Yvonne og Oddvar flyttet til Moss noen år senere, tenkte Yvonne at hun skulle bruke sine interesser og talenter til å bli kjent med mennesker i Moss og tok initiativ til gruppen “Strikk, lyrikk og musikk” med tilholdssted på Moss bibliotek. Det ble arrangert konserter og strikkefestivaler. Det ble strikket sokker til nyfødte barn i Zimbabwe. Som aktivitetsleder i Hjelpeforeningen arrangerte hun beredskapkveld i kirken med ordfører og kommunalsjef som deltagere, konserter på Rosnes pleie- og sykehjem, temadag med kvinnelige prester fra andre trossamfunn – og lignende. I 10 år var hun med i dialogforum i Moss der forstandere og prester i andre trossamfunn deltok, hun var i to år medlem i styret i Moss kirkeakademi og på grunn av kontakter fikk hun leid Moss kirke til en konsert med “Jul i toner”. Yvonne sier at hennes mor lærte henne gjestfrihet, noe som har betydd mye i hennes brobyggingsarbeid.
For litt over 20 år siden ble jeg invitert til å stå på en liste til bystyrevalget for Kristelig Folkeparti (KrF). La meg først si at i Kirken reklamerer vi ikke for politiske partier. Det finnes ikke noe slikt som det eneste rette parti. Vi kan selv velge hvor vi vil engasjere oss for å påvirke med våre verdier. Og vi må ha evne til å samarbeide på tvers av partigrenser. Et av de beste skussmål jeg fikk av en politisk motstander var: “Han er en av de hyggeligste personer å være uenig med.” Jeg ble valgt inn i kommunestyret og noen bekymrede medlemmer av KrF ringte til hovedkontoret og spurte - hva gjør vi med en “mormon” på laget? Valgerd Svarstad Haugland som kjente Erlend Peterson og hadde vært ved BYU, beroliget dem og sa at “dette er gode mennesker - inviter med flere av dem.”
En interessant opplevelse jeg hadde rundt år 2002: Jeg hadde nettopp holdt en andakt på et årsmøte i lokallaget i Moss KrF slik skikken var. Da ble jeg bedt om å holde andakt på fylkesårsmøtet som skulle holdes i Frelsesarmeens lokaler på Jeløy. Senere fikk jeg vite at statsminister Bondevik skulle være til stede og med ham kom NRK og TV2 og rigget sine filmkameraer. Jeg ble nervøs. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke fortsette ut bakdøren i stedet for å gå opp til talerstolen, men jeg fullførte. Senere takket Bondevik meg for andakten og jeg takket ham for hans innlegg. Jeg tror jeg gjennom årene har skapt noe velvilje og bygget broer av tillit.
Men er det slik at vi med en arm bygger broer og med den andre bygger murer? Av og til bruker vi ord som kan misforstås, som virker ekskluderende, som støter mennesker bort. Et slikt uttrykk er “Den eneste sanne kirken”. Ja, vi tror på gjenopprettelsen av Jesu Kristi opprinnelige kirke, på gjengivelsen av prestedømmets myndighet, på fortsatt åpenbaring. Men hva oppfatter andre mennesker når de kommer på et vitnesbyrdsmøte og hører uttrykket “den eneste sanne kirken”? At vi er selvgode, at vi er nedlatende overfor andre? Kanskje vi bør uttrykke oss mindre ekskluderende. Så vi ikke blir misforstått, men forstått.
Det er så mange strålende sannheter vi kan vitne om, ikke minst Jesu Kristi kjærlige forsoning og den strålende frelsesplanen – og gleden ved å leve evangeliet. Vi har den mest rause visjon og lære om livet etter dette der faktisk alle mennesker mottar en grad av frelse (L&p 76) og der åndeverdenen etter døden gir mulighet til alle for omvendelse og frelse (L&p 138:31–34). Jeg finner ikke eksempler på at president Russell M. Nelson bruker ord som “eneste sanne kirke”. Her er hans vitnesbyrd ved siste konferanse i oktober: “Jeg er glad i dere, kjære brødre og søstre. Disse sannhetene vet jeg: Gud, vår himmelske Fader, ønsker at du skal velge å komme hjem til ham. Hans plan for evig fremgang er ikke komplisert, og den respekterer din handlefrihet. Du er fri til å velge hvem du vil være – og med hvem du vil være – i den kommende verden! Gud lever! Jesus er Kristus! Dette er hans Kirke, gjenopprettet for å hjelpe deg å oppfylle din guddommelige fremtid.” (“Tempelet og din åndelige grunnvoll”, generalkonferansen, Nelson, okt. 2021) “Jeg er glad i dere, kjære brødre og søstre. Herren kjenner og elsker deg. Han er din Frelser og din Forløser. Han leder og veileder sin Kirke. Han vil lede og veilede deg i ditt personlige liv hvis du vil sette av tid til ham i ditt liv – hver eneste dag.” (“Sett av tid til Herren”, generalkonferansen, Nelson, okt. 2021.)
Så vakkert, så sterkt, så inkluderende!