“‘Kom til meg’: Hele vårt livs åndelige søken”, Liahona, august 2023.
“Kom til meg”: Hele vårt livs åndelige søken
Å lære å kjenne og elske Herren Jesus Kristus fortsetter gjennom hele ditt liv.
Christ Calling Peter and Andrew [Kristus kaller Peter og Andreas], av James Taylor Harwood
Som vår Herre Jesu Kristi disipler, fryder vi oss over hans innbydelse: “Kom til meg.” Han innbyr oss til å “ta mitt åk på dere og lær av meg” (Matteus11:28–29). Dette betyr at vi tror på ham og med glede tar imot hans navn, hans læresetninger og hans bud.
Vi kommer alle til jorden med forskjellige talenter og egenskaper, og vi har alle unike livserfaringer. Men for oss alle er det å sette Jesus Kristus først i vårt liv hele vårt livs søken. Gjennom et liv med tro, studium, bønn og omvendelse blir vi stadig mer kjent med og glad i ham.
Vi lever i denne verden full av utfordringer og distraksjoner. Å holde fokus på evige ting, leve et liv i tro på Jesus Kristus, og oppleve kontinuerlig omvendelse gjennom livets mange tiår, krever vårt mot og engasjement, sammen med hjelp fra himmelen.
Finn styrke i ordinanser og pakter
En stor hjelp fra himmelen kommer i form av tempelordinanser og pakter som holder oss “grunnfestet, rotfestet, faste og urokkelige”1 i vår søken etter å komme til Frelseren.
President Russell M. Nelson har undervist at “å inngå et paktsforhold til Gud binder oss til ham på en måte som gjør alt ved livet lettere”. Han sa ikke at det å inngå pakter gjør livet enkelt, “men å sette dere i åk sammen med Frelseren betyr at dere har tilgang til Hans styrke og forløsende kraft”.2
Noen lurer kanskje på hvorfor Herren befaler sin profet å bygge og innvie så mange templer over hele jorden. I denne stadig mer kaotiske verden er sikkerheten og påminnelsene om våre ordinanser og pakter avgjørende. De vil holde oss gående fremover på det vi nå kaller paktens sti.
President Nelson sa: “Tempelets ordinanser og paktene du inngår der, er nøkkelen til å styrke ditt liv, ditt ekteskap og din familie, og din evne til å motstå motstanderens angrep. Din tilbedelse i tempelet … og vil forsterke din forpliktelse til å holde deg på paktens sti.”3
Lev verdig til Den hellige ånd
Jeg har alltid vært glad i disse ordene fra apostelen Paulus som ble skrevet for nesten 2000 år siden, men som fremdeles er sanne i dag:
“Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd.
Men vi har … fått … den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.
“Dette … [har vi] lært av Ånden …
Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.” (1 Korinter 2:11–14).
Åndelige sannheter og veiledning fra Den hellige ånd kan ikke beskrives fullt ut med ord. De er “dybdene i Gud” (vers 10), “det har Gud beredt for dem som elsker ham” (vers 9).
Når vi mottar Den hellige ånds gave ved dåpen, må vi strebe etter å leve verdig til dens konstante innflytelse ved å vurdere hva vi gjør, hva vi sier og hvem vi deler vår tid med. Når vi gjør det, vil åndelig lys komme med mer sikkerhet for vår sjel, slik at vi ikke kan “være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft” (vers 5).
President Nelson har rådet oss til “å velge å avstå fra alt som driver Ånden bort”4 og “å gjøre det åndelige arbeidet som kreves for å nyte Den hellige ånds gave og høre Åndens røst oftere og tydeligere”.5
Hold fast ved åndelige opplevelser
Da Paulus mintes sin mektige omvendelse mens han reiste til Damaskus, sa han: “da strålte … et sterkt lys fra himmelen om meg” (Apostlenes gjerninger 22:6) – så klart at han ble blindet – og han hørte Herrens røst.
Interessant nok så også de som var sammen med Paulus lyset, men hørte ikke røsten (se Apostlenes gjerninger 22:9). Hvorfor ikke? Trodde de på Paulus, eller forsøkte de å overbevise ham om at han hadde forestilt seg opplevelsen?
Etter spesielle åndelige opplevelser kan noen spørre seg: “Følte jeg virkelig det?” eller “Kanskje jeg bare innbilte meg det?” Men de som er kloke, som Paulus, glemmer eller setter ikke til side åndelige opplevelser. De holder fast ved dem og holder dem friskt i minnet.
I årene etter Det første syn opplevde profeten Joseph Smith hyppig motstand og forfølgelse, men han fortsatte frimodig å vitne om at Faderen og Sønnen hadde vist seg for ham. Joseph sa: “Jeg … visste [det], og jeg visste at Gud visste det, og jeg kunne ikke fornekte det” (Joseph Smith – Historie 1:25).
Joseph glemte eller fornektet aldri sine åndelige opplevelser. Han holdt fast ved dem hele sitt liv. I vanskelige tider ville minnet hans strekke seg tilbake til disse øyeblikkene for å forsikre ham om Guds kjærlighet og styrke ham i det arbeidet Herren hadde gitt ham å utføre.
Vi ser kanskje aldri et himmelske syn eller hører Herrens røst fysisk, men åndelige opplevelser kommer. Vi må holde fast ved dem. De styrker oss i vår søken etter å komme til Kristus, og vår omvendelse fortsetter.
Velg tro
Som misjonspresident, når misjonærer kom og fortalte meg at ting var vanskelige, delte jeg ofte med dem apostelen Paulus’ vanskeligheter, og hva vi kan lære av hans prøvelser.
Paulus forteller oss at fem ganger hadde han fått førti slag og tre ganger ble han gitt stokkeslag, Han ble steinet en gang og opplevde tre skipbrudd (se 2 Korinter 11:24–25). På sine reiser ble Paulus konfrontert med “fare på elver … fare blant røvere”, og “fare blant [sine egne] landsmenn … blant hedninger”, og til og med blant “falske brødre”. Han ble drevet ut av byer, fengslet og led “slit og strev”, “sult og tørst” og “kulde og nakenhet”. (2 Korinter 11:26–27).
Få mennesker vil ha prøvelser så intense som Paulus’, men vi vil alle ha dem. Ingen er immun. Og ofte kommer prøvelser når vi minst venter dem. Hvordan holdt Paulus fast gjennom “trengsler”, “nød”, “opptøyer” og “hardt arbeid” som han utholdt? (2 Korinter 6:4–5). Paulus kunne være “sørgende, men alltid glad”, og “som de som ingenting har, men likevel eier alt” (2 Korinter 6:10), fordi han valgte tro på Jesus Kristus.
Det er ikke så vanskelig å velge tro på Jesus Kristus når vi føler oss åndelig energiske, men vi må også velge tro når livet blir vanskelig. Vi vil oppdage at Frelseren ikke står på slutten av vår søken og bare venter på at vi skal komme til ham. Han står snarere ved siden av dere og viser vei til Frelseren. Han er virkelig veien (se Johannes 14:6). President Nelson har sagt: “Frelseren løfter oss over denne falne verdens tiltrekning ved å velsigne oss med større nestekjærlighet, ydmykhet, generøsitet, vennlighet, selvdisiplin, fred og hvile.”6
Hans løfter vil bli oppfylt
Jeg er takknemlig for min sikre kunnskap om at Jesus er Kristus. Han er vår Frelser, vår Forløser, vår kjære Venn og vår Talsmann. Gjennom hele mitt liv har jeg i økende grad følt hans kjærlighet og at han lever. Jeg vitner om at det å lære ham å kjenne og bli glad i ham er et hellig privilegium i jordelivet.
Når vi kommer til Jesus Kristus, lover han oss en forlatelse for våre synder, en “et nytt liv” (Romerne 6:4) og “hvile for [våre] sjeler” (Matteus11:29). Til sist lover han oss evig liv sammen med ham, hans Fader, hans hengivne disipler og våre rettferdige familiemedlemmer for alltid.
En gang i fremtiden skal vi knele for hans føtter. På den dagen vil vår sjel fryde seg når han oppfyller alle sine løfter til dem som har kommet til ham av “hele sitt hjerte” (3 Nephi 18:32), vokste i sin kjærlighet til ham og søkte å føle hans guddommelige nærvær gjennom hele sitt liv.
Det vil være et høyhellig øyeblikk på vår åndelige reise!