“Han er der for meg”, Liahona, aug. 2023.
Eksempler på tro
Han er der for meg
Min avdøde hustru og jeg hadde knelt ved et alter i et hellig tempel, og en som hadde beseglingskraften, hadde uttalt velsignelser over oss. Jeg stoler på disse lovede velsignelsene.
Fotografier: Leslie Nilsson
Da jeg var i kirken en søndag morgen i 2013, slo jeg av telefonen fordi jeg ikke ville at den skulle forstyrre nadverdsmøtet. Da møtet var over, slo jeg på telefonen igjen og så at min hustru, Tanya, hadde ringt meg. Jeg prøvde å ringe henne tilbake, men hun svarte ikke.
Under dette møtet befant bilen hun kjørte seg et sted på New York Thruway, på vei til en årlig familiesammenkomst. Min datter og to av mine barnebarn ble alvorlig skadet, og Tanya ble øyeblikkelig drept. Etter 44 års ekteskap var min hustru plutselig borte.
“Tro kalles en gave fra Gud”, sier bror Evans, “men det er også et valg vi tar – et valg om å tro.”
Fire år senere gjennomgikk Katie, en av mine svigerdøtre, et hastekeisersnitt for å føde tvillingpiker etter 25 ukers svangerskap, som var ubehagelig nært grensen til spedbarnsdødelighet. Da jentene bare var åtte uker gamle, var Katie på vei hjem sent om kvelden etter sitt daglige besøk hos dem på intensivavdelingen for nyfødte på sykehuset, og ble påkjørt og drept av en fyllekjører, og etterlot min sønn som enkemann med seks barn.
Min hustru var alt for meg, og min sønns hustru var alt for ham. Det var en vanskelig periode for familien vår.
Jeg klamret meg til løftene
Jeg verdsatte ikke fullt ut hvor god Tanya var og hvor avhengig jeg var av henne før hun var borte. Men vi hadde knelt ved et alter i et hellig tempel, og en som hadde beseglingskraften, hadde uttalt velsignelser over oss. Jeg har klamret meg til løftet om disse velsignelsene. Jeg stoler på disse lovede velsignelsene.
Tanyas død var en troskrise for meg. Jeg måtte bestemme meg: “Tror jeg virkelig?” Tro kalles en gave fra Gud, men det er også et valg vi tar – et valg om å tro. Jeg valgte å tro, og jeg fant ut at Moroni hadde rett da han skrev at vi ikke får noe vitnesbyrd før vår tro er prøvd (se Ether 12:6). Etter prøvelsen kom vitnesbyrdet. Min tro ble belønnet med en bekreftende fred i sinnet. Det er det som har gjort meg i stand til å gå fremover.
Som min andre hustru Becky sier: “Vi trenger tro mest når vi står overfor en krise. Å gå til Herren er virkelig det eneste svaret. Det er veien til å holde ut og finne håp.”
Bror Evans og hans hustru Becky viser bilder av svigerdatteren hans og tvillingpikene hennes.
En stund strevde jeg med å finne ut hva som var tro og hva som var håp. Alma beskriver tro som et håp “på noe som ikke er sett, som er sant” (Alma 32:21). På grunn av min tro på Jesus Kristus, har jeg håp om at hvis jeg holder meg sann og trofast mot mine pakter, kan jeg dele evig liv med Tanya. Jeg er også takknemlig for forsikringen jeg har om at Frelseren er der for hver enkelt av oss. Det er forskjell på å tenke: “Han er der” og å innse: “Han er der for meg.”
Mine to barnebarn har varige virkninger etter bilulykken, og jeg sørger fortsatt over Tanyas fravær i mitt liv. Jeg vil aldri slutte å savne henne, og den kjærlighet jeg har til henne svekkes ikke av den kjærlighet jeg har til min andre hustru. Kjærligheten har bare mangfoldiggjort seg.
Sønnen min har også giftet seg på nytt. Hans nye hustru er Beckys slektning. Vi giftet oss begge inn i samme familie. Hvor tilfeldig er ikke det? Det er en fantastisk tilfeldighet, eller kanskje det ikke er det.
Utfordringer og velsignelser
Familien vår har hatt sin del av utfordringer, men vi har også opplevd velsignelser. Min sønn har blitt en av mine helter. Han tilga fyllekjøreren som drepte hans hustru, og han fortalte henne at han håpet hun ville ordne opp i livet sitt. Hans to småpiker feiret nylig sin femte fødselsdag. De er virkelige mirakelbabyer.
“Jeg er takknemlig for forsikringen jeg har om at Frelseren er der for hver enkelt av oss.”
De siste 17 årene har jeg hatt privilegiet å virke som patriark. Til å begynne med var jeg redd for at jeg ikke kunne utføre kallet, men jeg har lært at velsignelsene kommer fra Herren, ikke patriarken. Det finnes felles temaer i patriarkalske velsignelser fordi vår himmelske Fader ønsker mange av de samme tingene for alle sine barn, men hver velsignelse er forskjellig, individuell og personlig.
En av hensiktene med en patriarkalsk velsignelse er å hjelpe enkeltpersoner å forstå hvem de er som Guds barn og å forstå hvor høyt deres himmelske Fader elsker dem. Når jeg som patriark legger hendene mine på noens hode for å gi dem en patriarkalsk velsignelse, gir vår himmelske Fader meg bare noen dyrebare stunder mulighet til å føle den kjærligheten han har til vedkommende. Det er en overveldende følelse. Når jeg føler hvor høyt han elsker hver mottager av en velsignelse, kan jeg føle at han elsker meg også.
“Ingenting gir meg større glede enn tempelets løfter, noe som gir meg håp om at jeg gjennom Kristus kan overvinne alle prøvelser,” sier bror Evans.
I dag fokuserer Becky og jeg på tempelet. En av grunnene til at vår Herre har gitt oss tempelet, er for å gi oss et glimt av Sion. I tillegg til å være patriark, ble jeg for noen år siden bedt om å virke som besegler i tempelet. Det har vært en annen stor glede i mitt liv. Det er et kall for alle lykkelige anledninger. Ingenting gir meg større glede enn tempelets løfter. De gir meg håp om at jeg gjennom Kristus kan overvinne alle prøvelser.