Bare digitalt: Unge voksne
Hadde pornografi ødelagt min evne til å føle og gi kjærlighet?
Jeg hadde omvendt meg fra bruk av pornografi, men jeg hadde fortsatt ikke blitt helbredet.
Da jeg var 14, innså jeg at jeg hadde et problem med pornografi. Jeg fortsatte å si til meg selv: “Jeg vet at dette ikke er bra. Jeg må slutte.”
Men jeg gikk tilbake i den samme fellen om og om igjen. Jeg strevde med denne syklusen i noen år. Og etter mange forsøk på å stoppe, visste jeg at jeg ikke kunne overvinne denne vanen på egenhånd. Fordi jeg visste at profetene alltid hadde advart oss og at vi måtte holde oss borte fra det, var jeg flau over å ta kontakt med noen for å få hjelp, også min Frelser. Jeg hadde rotet det til for mange ganger. Jeg følte at jeg ikke fortjente forløsning. Men til slutt bestemte jeg meg for å søke hjelp.
Da jeg møtte biskopen angående mine vanskeligheter, reagerte han med kjærlighet. Men jeg begynte å innse noe: Min kamp med pornografi hadde formørket min evne til å gjenkjenne og motta kjærlighet – å elske meg selv, å elske andre og å elske Gud.
Etter å ha vært fanget i løgnens mønstre i mange år, tenkte jeg at hvis noen visste hva jeg strevde med, ville de ikke elske meg. Jeg syntes også denne kjærligheten var midlertidig og urealistisk.
Etter hvert som jeg omvendte meg, bygget bedre vaner og praktiserte selvbeherskede og sunne tankemønstre, begynte jeg å innse at Jesus Kristus hadde følt min lidelse, og at han og vår himmelske Fader kunne tilgi meg. Jeg begynte å føle håp istedenfor skam. Men det ville ta litt tid å begynne å oppleve kjærlighet på samme måte.
Føle og dele Guds kjærlighet
Noen år senere reiste jeg på misjon! Jeg var så glad for å kunne tjene min Frelser, men varige virkninger av min hemmelige kamp dukket opp i mitt liv som misjonær. Jeg strevde fremdeles med å elske andre og føle kjærlighet, spesielt fra vår himmelske Fader.
Jeg hadde fortsatt ikke tilgitt meg selv. Jeg syntes fremdeles at jeg var verdt å elske, selv om jeg hadde arbeidet så hardt med å overvinne min tidligere vane. Jeg var redd for å være sårbar eller innby enhver kjærlighet i mitt liv av frykt for smerte, skuffelse og lidelse. Så jeg stengte ofte folk ute og lot dem ikke komme nær meg.
En kveld da jeg følte meg fortvilet ensom, gikk jeg ned på kne og ba vår himmelske Fader om hjelp. Jeg uttrykte mine sorger for ham fordi jeg var redd for å elske meg selv, elske ham og elske hans barn så mye som jeg ønsket.
Da jeg gråt, følte jeg et klart og mildt inntrykk i mitt sinn. Jeg følte at Gud fortalte meg at det er greit å elske dypt. Denne kjærligheten er en gave han har gitt meg – et talent jeg hadde gjemt. Jeg følte meg tilskyndet til å bruke den og mangfoldiggjøre den. Akkurat som Guds kjærlighet til meg aldri går tom, måtte jeg elske dypere.
Denne barmhjertigheten fra Ånden rørte meg utover alt jeg hadde følt før. Jeg følte virkelig vår himmelske Faders kjærlighet – hva det vil si å være hans barn. Det var en følelse jeg ikke kan sette ord på.
Jeg ønsket å bli flinkere til å dele denne kjærligheten med andre og la andre dele den med meg. Jeg ba om anledninger til å styrke denne evnen til kjærlighet, og med tiden ble jeg velsignet med mange erfaringer med å dele den med mine brødre og søstre.
Kristus-lignende kjærlighet kan forandre alt
Jeg hadde omvendt meg fra pornografibruk, men jeg trengte likevel å helbrede hjertet mitt. Og denne helbredelsen skjedde ikke på en gang – Frelserens kraft kom gjennom å søke ham ved å studere sannheter i Skriftene og be oppriktig om hjelp. Jeg begynte å tro at han og vår himmelske Fader elsket meg nok til å tilby meg forløsning. Jeg følte smerten og selvforakten sakte forsvant fra meg.
Historien om livets tre i 1 Nephi 8 lærte meg hvordan jeg kan søke Jesus Kristus. Alle er på forskjellig sted i livet. Noen ganger tar det tid å finne veien til Ham. Men jeg vet at evig glede venter oss når vi tar skritt på paktens sti mot ham.
Feilene definerer oss ikke. Satan vil at vi skal tro at vi er uelsket og uverdige. Men det er ikke sant. Vi er fullkomment elsket. Og Kristus kan hjelpe oss å heve oss over våre synder.
Det er mange som strever med pornografi eller andre vaner de ikke ønsker, og ofte, som i mitt tilfelle, trives disse vanene i hemmelighold og isolasjon. Men jeg har sett hvordan Kristus-lignende kjærlighet kan forandre alt for dem som strever.
De av oss som strever, kan først søke lys gjennom ærlighet. Å utvikle sterke, rettferdige forhold til vår himmelske Fader og Jesus Kristus, din familie og dine venner kan være den nyttigste velsignelsen i din innsats for å utvikle bedre vaner og komme til Kristus.
I en tale til dem som strever med pornografi, ga eldste Ulisses Soares i De tolv apostlers quorum kjærlig følgende råd:
“Oppfordringen om å komme til Frelseren betyr håp … Når vi tar imot denne oppfordringen, ydmyker vi oss for ham … Og hva vil det si å ydmyke oss for ham? Kanskje det betyr … å be om hjelp fra våre ledere, fra våre slektninger, fra vår familie, til og med fra medisinske fagfolk … Det betyr også at vi aldri skulle gi opp å prøve. Ingen er fullkommen. Vi gjør alle feil … Frelseren har fullkommen kjærlighet til oss alle. Han forstår våre kvaler, våre utfordringer og våre problemer.
Så hvis vi vender vårt hjerte til ham … [kan] Herren tilgi oss, [han] kan omfavne oss, kan elske oss, forstå og kan hjelpe og gi oss styrke til aldri å gi opp. Glem ikke at Herrens nåde er tilgjengelig for deg før, under og ‘etter at [du] har gjort alt [du] kan’ (2 Nephi 25:23).”1
Vi trenger ikke å gjemme oss i skam – vi kan ta kontakt med andre, være ærlige og be om hjelp. Å vite at jeg er elsket av vår himmelske Fader og de rundt meg, utgjorde den største forskjellen i min evne til å helbrede for bruk av pornografi og ettervirkningene, fordi denne kunnskapen hjalp meg å forstå at jeg kan bli forløst, elsket og være verdig til Kristi hjelp.
Det er vi alle når vi søker ham.