“Der vi trengte å være”, Liahona, aug. 2023.
Sagt av siste dagers hellige
Der vi trengte å være
Jeg er takknemlig for at Gud lot oss gå oss bort slik at vi kunne finne den som trengte rettledning.
Illustrasjon: Brian Call
Det virket som om alle ønsket seg et sommerhus i den fuktige kystsonen i Ilo i Peru, så min misjonærledsager og jeg hadde alltid rikelig med dører å banke på. Mye av vår dørkontakt fant sted i rekker med identiske tre-etasjers bygninger med 12 leiligheter i hver av dem. Det var lett å gå seg bort.
En kveld planla vi å besøke en kvinne vi hadde møtt. Vi hadde riktig etasje- og leilighetsnummer, men ved en feiltagelse dro vi til leilighetskomplekset ved siden av hennes. Vi banket på, og da en ung mann åpnet døren, innså vi at vi hadde gått til feil leilighet.
Men før vi kunne forklare vår feiltagelse, sa den unge mannen: “Å, eldster, godt å se dere. Bestemor dro til butikken, men hun burde straks være tilbake. Kom inn.”
Forvirret gikk vi inn og satte oss på sofaen. Da bestemoren kom noen minutter senere, ble hun henrykt over å se oss.
Fortsatt forvirret spurte vi hvordan hun kjente misjonærene. Hun forklarte at de hadde undervist henne to år tidligere, men da hun fikk for mye å gjøre, hadde de sluttet å besøke henne.
Akkurat den kvelden vi kom, følte hun seg verdiløs. Hele uken hadde vært vanskelig for henne. Hun var overarbeidet og sliten og følte at ingenting hun gjorde, virkelig betydde noe. Så dukket vi opp, lyste opp dagen hennes, og ga henne en ny sjanse til å lytte til Jesu Kristi hensiktsgivende evangelium. Vårt uventede besøk var Guds tegn til henne på at hun betydde noe for ham.
Vi hadde gått til feil leilighet, men vi var akkurat der vi trengte å være. Å gå oss bort fikk oss til å finne denne Guds datter igjen. Ved vår ufullkomne navigering, ledet Gud oss til henne.
Etter at vi hadde dratt, fant vi kvinnen vi hadde planlagt å besøke. Hun la ikke engang merke til at vi var sene. Jeg tenker på hva som ville ha skjedd hvis vi hadde funnet den rette leiligheten med en gang.
Hadde vi gått dit vi hadde planlagt, ville vi ha gått glipp av en sårt tiltrengt sjanse til å dele Frelserens kjærlighet. Men Gud virket gjennom vår ufullkommenhet for å vise oss hvor han trengte at vi skulle gå. Jeg er takknemlig for at han lot oss gå oss bort slik at vi kunne finne den som trengte rettledning.