Sagt av siste dagers hellige

Ville kostnaden være verdt det?

Av Maria Gleyciane Santos de Almeida, Ceará i Brasil

Jeg gjenkjente Den hellige ånds røst og aksepterte taxisjåførens pris for å kjøre oss til kirken.

Familiefotografi gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren

Av arbeidsrelaterte grunner sendte jeg mine tre døtre for å være 15 dager hos min mor i den lille byen Itarema i den brasilianske delstaten Ceará. Nærmeste enhet av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige ligger ca. 60 km unna – en gren i Itapipoca.

Jeg var bekymret for at døtrene mine ikke skulle ta del i nadverden på to søndager. Min mor er et trofast medlem, men hun kunne ikke reise til kirken sammen med mine tre døtre og min søsters tre døtre, som også var på besøk.

Etter to uker reiste jeg en lørdag til Itarema for å hente mine døtre. Da jeg kom dit, spurte jeg en drosjesjåfør: “Hvor mye skal du ha for å kjøre min mor, seks barn og meg til og fra Itapipoca i morgen?”

Svaret hans gjorde meg nedstemt. Det ville koste nesten alle pengene jeg hadde med meg. Mens jeg grunnet på prisen, kom jeg til å tenke på et spørsmål: “Hva er det verdt å ta del i nadverden?” Jeg gjenkjente Åndens røst og aksepterte taxisjåførens pris.

Jeg har lært mine døtre at nadverdsbrødet og vannet som er tildekket med en hvit duk, hjelper oss å tenke på Frelserens legeme og blod, hva han har gjort for oss og hvor viktig det er å minnes ham. Nadverden minner meg om at han er der for meg, og at jeg ønsker å være der sammen med ham.

Dagen etter, da vi kom inn i Primær-rommet i Itapipoca gren med seks barn, virket Primærs president spesielt takknemlig. Noen minutter senere kom venner fra min hjemmemenighet i Fortaleza sammen med sine fire barn.

Etter Primær nøt vi velsignelsene ved å ta del i nadverden og fornye våre pakter med Herren. Etter nadverden fant vi ut hvorfor Primærs president var så glad for å se oss. Den søndagen skulle Primær ha sitt program på nadverdsmøtet, men Primær hadde bare noen få barn.

“Gud besvarte mine bønner,” sa Primærs president, da hun introduserte programmet. “Han sendte ytterligere 10 barn forberedt til å synge og delta i programmet.”

Jeg frydet meg over at jeg hadde fulgt Åndens hvisken kvelden før. Å ta del i nadverden og få denne uvurderlige åndelige opplevelsen var verdt pengeofferet.