“Mitt håp om et liv uten pornografi”, Liahona, aug. 2023.
Unge voksne
Mitt håp om et liv uten pornografi
Jeg hadde et alt-eller-ingenting-syn på å overvinne pornografi, men da jeg forandret perspektiv, fant jeg håp i meg selv og i Jesus Kristus.
Detalj fra Christ Walking on the Water [Kristus går på vannet], av Robert T. Barrett
Jeg ble utsatt for pornografi første gang da jeg var åtte år. Jeg ante ikke at det ikke var bra fordi ingen hadde snakket med meg om det før. Men da jeg var sytten og begynte å lære om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, innså jeg at denne vanen jeg hadde hengitt meg til i mange år, ikke var i overensstemmelse med budene eller evangeliets normer. Jeg bestemte meg for å slutte med vanen min da jeg undersøkte Kirken videre, og ble til slutt medlem.
Først trodde jeg det ville være lett å slutte å oppsøke pornografi. Jeg kunne gå et par dager uten pornografi, uten at det var noe problem. Men så slo stressfaktorer til, og jeg gikk tilbake til vanen min igjen. Dette skjedde ofte. Jeg følte så mye skam, og var redd for at folk ville tro at jeg var en mørk og forferdelig person. Så jeg skjulte det for alle.
Jeg søkte hjelp
Jeg begynte å føle tilskyndelser til å søke hjelp. På egenhånd kunne jeg bare mønstre viljestyrken til å gå i korte perioder uten pornografi.
Da jeg endelig var ærlig med biskopen og min beste venn, var de medfølende og hjalp meg holde meg borte fra det. Jeg reiste på misjon, og med hjelp fra misjonspresidenten hadde jeg ingen problemer på misjonsmarken.
Men en uke etter at jeg kom hjem, begynte covid-pandemien. Alene, engstelig og deprimert vendte jeg tilbake til min gamle vane. Jeg strevde nesten hver dag, men jeg hadde lært å være åpen om det og søkte hjelp fra noen jeg var glad i igjen.
Jeg begynte å studere ved Brigham Young University. Jeg visste at jeg trengte å få problemet under kontroll, men selv om jeg gjorde mitt beste, fikk jeg tilbakefall når jeg var alene og stresset. Hver gang jeg prøvde og mislyktes, følte jeg at jeg rykket tilbake til start. Jeg leste i Skriftene, ba konstant og gjorde alt jeg kunne for å knytte meg til Kristus, men jeg mistet håpet. Pornografi hindret min fremgang i livet på mange måter, spesielt åndelig.
Og så oppdaget jeg en BYU-klubb hvor elever som strevde med pornografi, kunne møtes og støtte hverandre. Menneskene jeg fikk kontakt med var så kjærlige og støttende. Helt fra begynnelsen bidro de til å gjenopplive mitt håp om et liv uten pornografi.
Detalj fra Christ Raising the Daughter of Jairus [Kristus oppreiser Jairus’ datter], av Greg K. Olsen
Å arbeide med flid er avgjørende
Tro, håp og en daglig ansvarsgruppe hjalp meg å begynne å avstå fra pornografi i lengre perioder. Det gikk en uke uten pornografi, så to uker, deretter en måned. Jeg oppnådde tidligere uoppnåelige tidsperioder. Det var et mirakel. Jeg lærte at for å gjøre fremskritt, måtte jeg ha små mål istedenfor et alt-eller-ingenting-syn.
Jeg forstår fullt ut at min reise for å overvinne pornografi ikke er over. Pornografi er komplisert og skyldes ofte udekkede behov eller andre underliggende problemer som må løses. Statistisk sett kan jeg få tilbakefall igjen, men tankegangen min har endret seg.
Jeg arbeider med flid. Jeg arbeider med flid hver dag for å vende meg til timelige og åndelige ressurser og Jesus Kristus for hjelp til å bli bedre. Mitt blafrende håp vokser hver gang jeg velger å vende meg bort fra pornografi. Det er en fantastisk følelse.
Jeg pleide å synes jeg var en forferdelig person som hadde dette problemet, men bror Bradley R. Wilcox, annenrådgiver i Unge menns generalpresidentskap, delte noen ord som gir meg håp: “Noen mottar feilaktig budskapet om at de ikke er verdige til å delta fullt ut i evangeliet fordi de ikke er helt fri for dårlige vaner. Guds budskap er at verdighet ikke er feilfrihet. Verdighet er å være ærlig og prøve. Vi må være ærlige med Gud, prestedømsledere og andre som er glad i oss, og vi må arbeide med flid for å holde Guds bud og aldri gi opp bare fordi vi glipper.”1
I likhet med gutten i talen hans som strevde med pornografi, arbeider jeg med “små, oppnåelige mål” og “trinnvis vekst”, istedenfor “alt-eller-ingenting-forventninger”.2
Jeg har kommet langt i å overvinne pornografi på grunn av hjelpen jeg har fått av kjærlige ledere og venner i Kirken. Men det som også hjalp meg, var hellige vaner. Da jeg strevde mest, følte jeg meg ofte uverdig til å delta i åndelige skikker – jeg trodde feilaktig at vår himmelske Fader og Jesus Kristus skammet seg over meg. Men jeg lærte at de alltid kjærlig oppfordrer meg til å vende meg til dem gjennom Skriftene, bønn og tempelarbeid for å få tilgang til deres helbredende kraft, spesielt i mine mørkeste øyeblikk.
Jeg er ikke i tvil om at når jeg fortsetter å arbeide, vil jeg en dag kunne vende tilbake til min Fader i himmelen i visshet om at jeg gjorde mitt beste. Og jeg vil gråte ved min Frelser Jesu Kristi føtter, for at han gjør det mulig. Jeg er umåtelig takknemlig for hans forsonings gave og for alle sjansene han gir meg når jeg fortsetter å prøve.
Tro og håp i Kristus
Hvis du står overfor en pornografivane, kan du vite at du ikke er alene. Ikke gi opp. Reisen for å overvinne den krever tid, tro og innsats. Men det faktum at du prøver å få hjelp betyr at du er på rett vei. Vend deg til Gud. Vend deg til dem som er glad i deg. Be om hjelp. Vær ærlig og ydmyk. La dine ledere i Kirken få vite at du har strevd.
Jesus Kristus er med deg når du prøver å overvinne en slik vane, uansett hvor mange sjanser det tar. Han kjenner ditt gode hjerte og din guddommelige verdi. Din arbeidsinnsats betyr alt for ham, og når du utøver tro, vil han vise deg barmhjertighet for å hjelpe deg å overvinne din svakhet (se Ether 12:27). Som president Russell M. Nelson lovet: “Tro på Jesus Kristus er den største kraft som er tilgjengelig for oss i dette liv. Alt er mulig for dem som tror.”3