“Hva kunne jeg gjøre for å hjelpe barnebarnet mitt?”, Liahona, aug. 2023.
Eldes i trofasthet
Hva kunne jeg gjøre for å hjelpe barnebarnet mitt?
Jeg søkte å stole på Guds vilje fordi Heather tilhørte vår himmelske Fader før hun tilhørte oss.
Vårt lille barnebarn (jeg skal kalle henne Heather) vokste opp som et lykkelig og sprudlende barn. Hun var alltid smilende og blid. Men da hun fylte 12 år, forandret alt det seg. Hun opplevde angst, følte noen ganger panikk og begynte å skade seg selv. Hun holdt seg hjemme fra skolen og gjemte seg på rommet sitt.
Foreldrene hennes ringte meg og var svært bekymret. Jeg lyttet og følte med dem. Men det var ikke min sak å fortelle dem hva de skulle gjøre. Dette var deres rolle som foreldre. Min oppgave som bestemor var å lytte og komme med forslag mens de fant ut hva de skulle gjøre.
De fant medisinsk hjelp og behandling for Heather. I løpet av de neste månedene virket fremgangen hennes langsom. Moren hennes ordnet med nettlæring fordi hun gikk glipp av så mye skolegang. Heather fortsatte å holde seg på rommet sitt og til kunsten sin.
Hva kunne jeg gjøre?
Be
Jeg knelte daglig i bønn for Heather. Vi ba som en utvidet familie, men Heather isolerte seg fremdeles. Jeg ville at Gud skulle hjelpe henne slik at hun igjen kunne bli den lykkelige lille jenta hun hadde vært.
Da jeg fortsatte å be, minnet Ånden meg på en av læresetningene fra president Gordon B. Hinckley (1910–2008): “Glem aldri at disse små er Guds sønner og døtre, og at dere har et oppdragende forhold til dem, at Han var far før dere ble foreldre og at Han ikke har trukket tilbake sine rettigheter som far eller sin interesse for sine små.”1
Stol på Gud
Jeg begynte å be om Guds vilje, hans tidsplan og hans rettledning, ikke min. Jeg måtte respektere at han var Heathers Fader i himmelen. Jeg søkte å lytte til Ånden, ikke bare be i panikk om at min vilje skulle skje. Jeg visste at han ville ta vare på Heather. Jeg leste om og om igjen 3 Nephi 18:20: “Og hva som helst dere ber Faderen om i mitt navn som er riktig, med tro på at dere skal få det, se, det skal bli gitt dere.” Vår himmelske Fader lovet, så jeg bestemte meg for å stole på ham.
Kjærlighet
Ånden minnet meg på at jeg var bestemor og kunne vise kjærlighet til Heather på en annen måte enn foreldrene hennes. Jeg måtte bare vise at jeg likte hennes selskap. Vi sendte tekstmeldinger frem og tilbake. Vi snakket om at vi begge var Guds døtre, og vi hadde samtaler om evangeliet. Hun laget flere kunstverk bare til meg. Jeg ga henne alltid en klem når jeg fikk mulighet til det. Vi laget mat sammen, handlet sammen og så favorittfilmene hennes sammen.
Etter hvert som månedene gikk, ble hun litt bedre. Med hjelp fra sin mor holdt hun en leksjon fra Kom, følg med meg på vår familievideokonferanse. Andre ganger delte hun et skriftsted. Hun laget småkaker sammen med tanten sin og spilte spill sammen med søskenbarna sine.
Sakte begynte Heathers liv å forandre seg. Hun ble venn med en jente i nabolaget mens hun gikk tur med hunden sin. Foreldrene oppfordret henne til å bli i Unge kvinners klasse på søndag, ikke bare delta på nadverdsmøtet. Hun fikk en ny venn på en ungdomsaktivitet. Da Heather følte seg sterkere, bestemte hun seg for å prøve å gå på skolen igjen. Hun gjør det nå bra på skolen og liker Seminar.
Illustrasjoner: Carolyn Vibbert
Vær takknemlig
For hvert skritt Heather tok, følte jeg enorm takknemlighet. Jeg er takknemlig for hennes foreldre, hennes utvidede familie, de unge kvinnene og deres ledere og en hengiven Seminar-lærer. Jeg uttrykker min takknemlighet for disse englene på jorden i mine daglige bønner.
Heathers liv er ikke fullkomment, men hun har fått visdom, styrke og mot gjennom denne prøvelsen. Hun kan igjen dele sitt glade, sprudlende smil med menneskene rundt seg. Hun vokser til å bli en produktiv, løsningsfokusert tenåring. Gud er Heathers himmelske Fader og vil hjelpe henne til å bli sitt beste jeg. Hennes jordiske foreldre er mottagelige for Ånden og prøver å veilede henne med hans hjelp. Jeg lytter fortsatt når de trenger å snakke, og jeg viser alltid kjærlighet.
Hvert liv er forskjellig. Og vår himmelske Fader vet best hvordan han kan velsigne hver enkelt av oss.
Jeg er takknemlig for at vi har anledning til å “stadig våke over hverandre”.2 Prøvelser i familien velsigner meg, for gjennom dem underviser vår himmelske Fader meg. “Vær du ydmyk, og Herren din Gud skal lede deg ved hånden og gi deg svar på dine bønner” (Lære og pakter 112:10).
Han er min veiledende himmelske Fader så vel som Heathers.
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.