“Leksjon 19 Klassens forberedelsesmateriell: De dødes forløsning”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell (2019)
“Leksjon 19 Klassens forberedelsesmateriell”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell
Leksjon 19 Klassens forberedelsesmateriell
De dødes forløsning
Tenk på en gang da noen gjorde noe for deg som du ikke kunne gjøre på egenhånd. Hva følte du for vedkommende? Mens du studerer, kan du overveie hva dine avdøde familiemedlemmer kan føle for deg når du gjør for dem det de ikke selv kan gjøre – utføre viktige ordinanser for deres frelse.
Del 1
Hva skjer med dem som dør uten kunnskap om evangeliet?
Merk: Istedenfor å lese denne første delen av denne leksjonen, kan du velge å se denne videoen og deretter grunne på spørsmålene på slutten av delen.
I en alder av 17 år ble Joseph Smith sønderknust over sin eldre bror Alvins plutselige død. Han hadde stor kjærlighet til og beundring for ham. Familien Smith “ba … en presbyteriansk prest i Palmyra, New York om å forrette i begravelsen. Ettersom Alvin ikke hadde vært medlem av prestens forsamling, påsto han i sin preken at Alvin ikke kunne bli frelst. William Smith, Josephs yngre bror, mintes: ‘[Presten]… antydet svært sterkt at [Alvin] hadde havnet i helvete’” fordi Alvin ikke hadde blitt døpt (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 395).
Prestens kommentar til Alvins død kan ha virket grusom. Hans undervisning var imidlertid basert på sannheten at alle mennesker må ta imot Kristus og bli døpt for å bli frelst (se Johannes 3:5).
I januar 1836, mer enn 12 år etter Alvins død, møttes profeten Joseph Smith og hans far og andre ledere i Kirken i et øvre rom i det nesten fullførte Kirtland tempel. Under møtet hadde profeten et syn om fremtiden, som nå er nedtegnet i Lære og pakter 137.
Joseph “undret” seg over å se sin bror Alvin i Det celestiale rike fordi Alvin ikke hadde blitt døpt. Fire år senere, i august 1840, begynte profeten å undervise de hellige i læren om dåp for de døde. Apostelen Paulus hadde forkynt denne læren i Det nye testamente før Herren gjenga den i vår tid (se 1 Korinterbrev 15:29).
I et brev til sin mann skrev Vilate Kimball om de helliges begeistring for denne nylig gjengitte læren:
President Smith har åpnet et nytt og strålende emne … Han sier at denne kirken har det privilegium å bli døpt for alle slektninger som døde før dette evangelium kom frem … Ved å gjøre det opptrer vi som deres stedfortredere og gir dem privilegiet å komme frem i den første oppstandelse. Han sier at de vil få evangeliet forkynt i fengsel … Siden denne ordenen ble forkynt her, har vannet vært i konstant bevegelse. Under konferansen var det noen ganger fra åtte til ti eldster i elven om gangen for å døpe … Er ikke dette en strålende lære? (Vilate Kimball, i Janiece Johnson og Jennifer Reeder, The Witness of Women: Firsthand Experiences and Testimonies from the Restoration [2016], 181)
Familien Smith følte utvilsomt stor glede da Hyrum ble døpt for sin bror Alvin.
Året etter, i 1841, erklærte Herren at “denne ordinans hører hjemme i mitt hus” og at etter at tempelfonten var klar, skulle de hellige slutte å utføre dåp for de døde i elven (se Lære og pakter 124:29–34). Joseph Smith ga ytterligere instruksjoner om de dødes forløsning i to brev han skrev til de hellige mens han var i dekning på grunn av falske beskyldninger. Innholdet i disse brevene finnes nå i Lære og pakter 127 og 128. Profeten forklarte at først når en ordinans i evangeliet, som dåp for de døde, utføres ved prestedømsmyndighet og en riktig opptegnelse føres, vil ordinansen være bindende på jorden og i himmelen (se Lære og pakter 127:5–7; 128:1–9).
Del 2
Hva åpenbarte Herren videre om de dødes forløsning i synet han ga president Joseph F. Smith?
Etter profeten Joseph Smiths død fortsatte Herren å åpenbare sannheter om sin plan for å forløse de døde “linje på linje” (Lære og pakter 98:12). I 1918 mottok president Joseph F. Smith et syn som åpenbarte ytterligere sannheter om de dødes forløsning. Hans syn er nedtegnet i Lære og pakter 138.
President M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum har forklart hvordan president Joseph F. Smith ble forberedt til å motta dette bemerkelsesverdige synet:
I løpet av sitt liv mistet president Smith sin far [5 år gammel], sin mor [13 år gammel], en bror og to søstre, to hustruer og tretten barn. Han var godt kjent med sorg og det å miste sine kjære …
[Året 1918] var særlig smertefullt for ham. Han sørget over de mange dødsfallene i første verdenskrig som fortsatte å stige til over 20 millioner mennesker. I tillegg spredte det seg en influensaepidemi over hele verden, og tok livet av så mange som 100 millioner mennesker.
I løpet av dette året mistet president Smith også tre dyrebare familiemedlemmer til. Eldste Hyrum Mack Smith i De tolv apostlers quorum, hans førstefødte sønn og min bestefar, døde plutselig av en sprukket blindtarm.
President Smith skrev: “Jeg er stum og nummen av sorg! … Mitt hjerte er knust og jeg kan nesten ikke leve! … Å! Jeg elsket ham! … Fra dypet av min sjel takker jeg Gud for ham! Men … Å! Jeg trengte ham! Vi alle trengte ham! Han var svært nyttig for Kirken … Og nå, … Å! Hva kan jeg gjøre! … Å! Gud, hjelp meg! …”
Det var etter dette, den 3. oktober 1918, etter å ha opplevd intens sorg over millioner som hadde dødd i verden på grunn av krig og sykdom så vel som sine egne familiemedlemmers dødsfall, at president Smith mottok det himmelske synet som er kjent som “Synet om de dødes forløsning”. (M. Russell Ballard, “Synet om de dødes forløsning”, Ensign eller Liahona, nov. 2018, 72)
Joseph F. Smith mottok sitt guddommelige syn mens han grunnet på Frelserens sonoffer og leste apostelen Peters beskrivelse av Jesu tjenestegjerning i åndeverdenen etter sin korsfestelse (se Lære og pakter 138:1–11).
I en annen sammenheng forklarte president Smith at trofaste kvinner også blir kalt til å forkynne evangeliet i åndeverdenen (se Læresetninger i evangeliet, 5. utg. [1939], 461).
Del 3
Hvordan kan det å delta i arbeidet med å forløse de døde hjelpe meg å komme nærmere Frelseren?
Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum underviste:
President Gordon B. Hinckley har uttrykt: “Jeg mener at stedfortredende arbeid for de avdøde kommer mer opp mot det stedfortredende offer Frelseren selv ga, enn noe annet arbeid jeg kjenner til …” [“Excerpts from Recent Addresses of President Gordon B. Hinckley”, Ensign, jan. 1998, 73]
Vår iver etter å forløse de døde, og tiden og ressursene vi legger i dette engasjementet, er fremfor alt et uttrykk for vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus. Den er det sterkeste uttrykk vi kan gi om hans guddommelige karakter og misjon …
Ved å identifisere våre forfedre og utføre de frelsende ordinanser for dem som de ikke selv kan utføre, vitner vi om Jesu Kristi forsonings uendelige rekkevidde. (D. Todd Christofferson, “De dødes forløsning og vitnesbyrdet om Jesus”, Liahona, jan. 2001, 10–11)