“Leksjon 7 Klassens forberedelsesmateriell: Prestedømmets gjengivelse”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell (2019)
“Leksjon 7 Klassens forberedelsesmateriell”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell
Leksjon 7 Klassens forberedelsesmateriell
Prestedømmets gjengivelse
Tenk på forrige gang du deltok i en prestedømsordinans eller mottok en prestedømsvelsignelse. Hva følte du under denne opplevelsen? Når du studerer, kan du overveie hvordan prestedømmets myndighet og nøkler har gitt deg tilgang til det gjengitte evangeliums velsignelser.
Del 1
Hvordan gjenga Herren prestedømmets myndighet til jorden?
Joseph Smith og Oliver Cowdery hadde spørsmål om prestedømmets myndighet da de oversatte Mormons bok. Joseph og Oliver leste i 3 Nephi at etter at Jesus underviste sine tolv nephittiske disipler om at dåpen var nødvendig for å bli frelst, ga han disiplene prestedømsmyndighet til å døpe (se Joseph Smith – Historie 1:68; 3 Nephi 11:21–27).
Joseph og Oliver ble forbløffet av disse læresetningene … Joseph hadde aldri blitt døpt, og han ville vite mer om ordinansen og den nødvendige myndigheten til å utføre den.
Den 15. mai 1829 sluttet det å regne, og Joseph og Oliver gikk inn i skogen nær elven Susquehanna. De knelte ned og spurte Gud om dåp og syndenes forlatelse. Mens de ba, talte Forløserens røst fred til dem, og en engel viste seg i en sky av lys. Han presenterte seg som døperen Johannes, og la hendene sine på hodet til hver av dem. Glede fylte deres hjerte da Guds kjærlighet omsluttet dem. (Saints [Hellige]: Den historiske skildringen om Jesu Kristi Kirke i de siste dager, bind 1, Sannhetens banner, 1815–1846 [2018], 66–67)
Så overdro døperen Johannes Det aronske prestedømme til dem, slik det er nedtegnet i Joseph Smith – Historie og Lære og pakter 13.
En tid etter at Joseph Smith og Oliver Cowdery mottok Det aronske prestedømme av døperen Johannes, mottok de Det melkisedekske prestedømme av Peter, Jakob og Johannes (se Lære og pakter 27:12–13). Datoen for denne hendelsen er ikke kjent. Historiske bevis taler imidlertid for at det fant sted i mai eller juni 1829. (Se Larry C. Porter, “The Restoration of the Aaronic and Melchizedek Priesthoods”, Ensign, des. 1996, 30–47.)
Herren åpenbarte gradvis mer om prestedømmet og dets funksjoner og sendte sendebud som overdro flere prestedømsnøkler til Joseph Smith og Oliver Cowdery. Følgende oversikt viser denne gjengivelsen.
Gjengivelsen av prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap
Dato |
Himmelske sendebud og åpenbaringer |
Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt |
---|---|---|
Dato 1829 | Himmelske sendebud og åpenbaringer Døperen Johannes | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Overdro Det aronske prestedømmes myndighet og nøkler (Lære og pakter 13) |
Dato 1829 | Himmelske sendebud og åpenbaringer Peter, Jakob og Johannes | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Overdro Det melkisedekske prestedømme og rikets nøkler (Lære og pakter 27:12–13) |
Dato 1830 | Himmelske sendebud og åpenbaringer | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Åpenbarte fremgangsmåtene for dåp og nadverden, og forklarte prestedømsbæreres plikter |
Dato 1832 | Himmelske sendebud og åpenbaringer | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Åpenbarte prestedømmets historie, formål og pakt |
Dato 1831, 1835 | Himmelske sendebud og åpenbaringer | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Åpenbarte navn på, forvaltning og organisering av embeder og quorumer i prestedømmet |
Dato 1836 | Himmelske sendebud og åpenbaringer Moses | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Overdro nøkler til å samle Israels hus (Lære og pakter 110:11) |
Dato 1836 | Himmelske sendebud og åpenbaringer Elias | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Overdro “Abrahams evangelieutdeling” (Lære og pakter 110:12) |
Dato 1836 | Himmelske sendebud og åpenbaringer Elijah | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Overdro beseglingsmyndighetens nøkler (Lære og pakter 110:13–16) |
Dato 1839 | Himmelske sendebud og åpenbaringer | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Åpenbarte kunnskap om prestedømsbæreres adferd |
Dato Ukjent | Himmelske sendebud og åpenbaringer Adam, Gabriel, Rafael og forskjellige engler | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Kunngjorde sin evangelieutdeling, rettigheter, nøkler og sitt prestedømmes kraft (Lære og pakter 128:21) |
Dato 1978 | Himmelske sendebud og åpenbaringer | Prestedømmets myndighet, nøkler og kunnskap gjengitt Åpenbarte at alle verdige mannlige medlemmer av Jesu Kristi Kirke kunne motta prestedømmet |
Merk: Betydningen av bestemte prestedømsnøkler vil bli drøftet mer i leksjon 16, “Kirtland tempel og prestedømsnøkler”.
Del 2
Hvilken sammenheng er det mellom prestedømsmyndighet og prestedømsnøkler?
President Joseph F. Smith underviste:
Prestedømmet som sådant er den myndighet som er gitt mennesket til å handle på vegne av Gud. Enhver mann som er ordinert til en hvilken som helst grad innen prestedømmet, er blitt overdratt denne myndighet.
Det er imidlertid nødvendig at enhver handling som utføres i kraft av denne myndighet, gjøres til en dertil beleilig tid og på et dertil behørig sted, samt på den riktige måte og ifølge den rette orden. Makten til å lede disse virksomheter utgjør prestedømmets nøkler. (Læresetninger fra kirkens presidenter – Joseph F. Smith [1998], 226)
President Dallin H. Oaks i Det første presidentskap har også undervist:
“Prestedømsnøkler er den myndighet Gud har gitt prestedøms[bærere] til å lede, kontrollere og styre bruken av hans prestedømme på jorden” [Håndbok 2: Kirkens administrasjon [2010], 2.1.1]. Hver handling eller ordinans i Kirken gjøres etter direkte eller indirekte godkjennelse av en som har nøklene til den funksjonen. Eldste M. Russell Ballard har forklart: “De som har prestedømsnøkler … gjør det bokstavelig talt mulig for alle som arbeider trofast under deres ledelse, å utøve prestedømsmyndighet og ha tilgang til prestedømmets kraft” …
Til syvende og sist innehas alle prestedømmets nøkler av vår Herre Jesus Kristus, hvis prestedømme det er. Han er den som bestemmer hvilke nøkler som skal delegeres til jordiske mennesker, og hvordan disse nøklene skal brukes. (Dallin H. Oaks, “Prestedømmets nøkler og myndighet”, Ensign eller Liahona, mai 2014, 49–50)
Del 3
Hvordan hjelper prestedømsordinanser oss å få tilgang til Frelserens forsonende kraft?
I Kirken er en ordinans en hellig, formell handling, utført ved prestedømmets myndighet. Noen ordinanser er avgjørende for vår frelse. Disse ordinansene kalles frelsende ordinanser. De innbefatter dåp, bekreftelse, ordinasjon til Det melkisedekske prestedømme (for menn), tempelbegavelse og tempelekteskap. For hver av disse ordinansene inngår vi høytidelige pakter med Herren. (“Ordinanser”, Emner i evangeliet, topics.ChurchofJesusChrist.org)
Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum forklarte kraften vi har tilgang til ved prestedømmets ordinanser:
For at vår himmelske Faders hensikter skal oppnås, må Jesu Kristi forsonende kraft gjøres tilgjengelig for Guds barn [se 1 Nephi 11:31; 2 Nephi 2:8]. Prestedømmet leverer disse mulighetene … Prestedømmet er avgjørende fordi nødvendige ordinanser og pakter på jorden bare forrettes ved dets myndighet. Hvis ikke prestedømmet klarer å levere muligheten til å dra nytte av Frelserens forsonende kraft, hva skulle ellers dets hensikt være? …
Ved hjelp av prestedømmet blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt for alle som inngår og holder evangeliets pakter og mottar de tilhørende ordinanser [se Lære og pakter 84:19–21]. Slik kommer hver enkelt av oss til Kristus og blir renset og forsonet med Gud. Kristi forsoningskraft blir gjort tilgjengelig gjennom prestedømmet. (Dale G. Renlund, “Prestedømmet og Frelserens forsonende kraft”, Ensign eller Liahona, nov. 2017, 65)
President Oaks ga også følgende forklaring på hvordan Det aronske prestedømme er en kanal for å få tilgang til Herrens rensende kraft:
Dåpen er til syndenes forlatelse, og nadverden er en fornyelse av dåpspaktene og -velsignelsene. Forut for begge skulle omvendelse finne sted …
Ikke én av [oss] har levd uten synd etter at [vi] ble døpt. Uten et middel til ytterligere rensing etter dåpen er vi alle fortapt med hensyn til det åndelige …
Vi er befalt å omvende oss fra våre synder og komme til Herren med et knust hjerte og en angrende ånd og ta del i nadverden i overensstemmelse med dens pakter. Når vi fornyer våre dåpspakter på denne måten, fornyer Herren den rensende virkning av vår dåp.
Vi kan ikke overdrive betydningen av Det aronske prestedømme i forbindelse med dette. Alle disse vesentlige trinnene med hensyn til syndenes forlatelse utføres gjennom dåpens frelsende ordinans og nadverdens fornyende ordinans. (Dallin H. Oaks, “Det aronske prestedømme og nadverden”, Liahona, jan. 1998, 38)