“Leksjon 27 Klassens forberedelsesmateriell: Åpenbaringen om prestedømmet”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell (2019)
“Leksjon 27 Klassens forberedelsesmateriell”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell
Leksjon 27 Klassens forberedelsesmateriell
Åpenbaringen om prestedømmet
Har du noen gang lurt på eller blitt bedt om å forklare hvorfor siste dagers hellige av sort afrikansk avstamning en tid var holdt borte fra å bli ordinert til prestedømmet og motta tempelordinanser? Mens du studerer, identifiser hva vi vet og ikke vet om restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet. Se etter sannheter som kan hjelpe deg å forstå dette emnet bedre, og forklare det for andre på en korrekt måte og med tro.
Del 1
Hva vet vi om opprinnelsen til restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet?
“Mormons bok forteller oss at ‘alle er like for Gud’, det være seg ‘sort eller hvit, trell eller fri, mann eller kvinne’ (2 Nephi 26:33). Gjennom hele Kirkens historie har personer av enhver rase og etnisitet i mange land blitt døpt, og har levd som trofaste medlemmer av Kirken. Mens Joseph Smith levde, ble noen sorte mannlige medlemmer av Kirken ordinert til prestedømmet. Tidlig i sin historie sluttet Kirkens ledere å overdra prestedømmet til sorte mannlige medlemmer av afrikansk avstamning. Kirkens opptegnelser gir ingen klar innsikt i opprinnelsen til denne praksisen” (innledningen til Offisiell erklæring 2).
Elijah Abel var en av de få sorte mennene som ble ordinert til prestedømmet i Kirkens tidlige historie.
I denne tidsperioden var det også restriksjoner på sorte menn og kvinners adgang til å motta tempelets ordinanser, men de fikk fortsatt bli døpt og motta Den hellige ånds gave. Selv om det er mye som er ukjent om opprinnelsen til restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet, underviste profeter i de siste dager, deriblant Brigham Young, David O. McKay og Harold B. Lee, om at tiden ville komme da alle verdige medlemmer av Kirken, uavhengig av rase, skulle få motta alle evangeliets velsignelser (se “The Long-Promised Day”, Ensign, juni 2018, 34).
Opp gjennom årene har noen av Kirkens ledere og medlemmer antydet grunner til hvorfor restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet var blitt innført. Disse uttalelsene ble imidlertid gitt som meninger og representerer ikke Kirkens lære.
President Dallin H. Oaks i Det første presidentskap – ennå ikke en apostel da restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet ble opphevet – talte om sine følelser i forkant av åpenbaringen som opphevet disse restriksjonene:
Jeg hadde sett og delt smerten og frustrasjonen de opplevde som led på grunn av disse restriksjonene, og de som … ønsket å vite hvorfor de var der. Jeg studerte grunnene som ble gitt den gangen, og følte ingen bekreftelse på at noen av dem var sanne. Som en del av mitt bønnfylte studium lærte jeg at Herren sjelden gir grunner for de bud og veiledninger han gir til sine tjenere. Jeg bestemte meg for å være lojal mot våre profetiske ledere, og be om – slik det ble lovet siden begynnelsen av disse restriksjonene – at dagen ville komme da alle ville få nyte prestedømmets og tempelets velsignelser.. (“President Oaks Remarks at Worldwide Priesthood Celebration”,” Be One – A Celebration of the Revelation on the Priesthood, 1. juni 2018, newsroom.ChurchofJesusChrist.org)
Del 2
Hvilke omstendigheter førte til åpenbaringen fra Herren om å gi prestedømmet til alle verdige mannlige medlemmer av Kirken og tempelets velsignelser til alle verdige medlemmer?
I 1964, fikk Joseph William Billy Johnson på Cape Coast i Ghana, et vitnesbyrd om det gjengitte evangelium etter å ha lest Mormons bok og annen litteratur fra Kirken som var blitt gitt ham. Bror Johnson og andre som sluttet seg til Kirken, sendte brev til president David O. McKay hvor de ba om at misjonærer måtte bli sendt til Afrika for å døpe ham og andre som han hadde delt evangeliet med. President McKay svarte at misjonærer ville bli sendt “i Herrens egen beleilige tid”, men inntil da skulle bror Johnson fortsette å studere evangeliet og hjelpe sine medtroende (i E. Dale LeBaron, “Steadfast African Pioneer”, Ensign, des. 1999, 45–49).
Selv om det ikke var noen mulighet for bror Johnson til å bli døpt på den tiden, spredte han og noen andre flittig evangeliets budskap i Ghana i mange år. Bror Johnson organiserte en rekke forsamlinger av troende og ledet dem i regelmessig faste der de ba om at misjonærer måtte komme til deres land og etablere Kirken blant dem (se Elizabeth Maki, “‘A People Prepared’: West African Pioneer Preached the Gospel before Missionaries”, history.ChurchofJesusChrist.org).
I likhet med de troende i Ghana, fikk tusenvis av andre mennesker av sort afrikansk avstamning et vitnesbyrd om det gjengitte evangelium etter hvert som misjonærarbeidet spredte seg over hele jorden i det 20. århundre. Kirkens ledere ble inspirert av disse enkeltpersonenes tro og ønsket å gi dem velsignelsene som henhører til prestedømmet og tempelet (se Offisiell erklæring 2).
President Spencer W. Kimball følte et spesielt sterkt ønske om å ta opp restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet under sin tid som president for Kirken. Han fortalte:
Jeg visste at det lå noe foran oss, som var ytterst viktig for mange av Guds barn … Dag etter dag gikk jeg alene og meget høytidelig og alvorlig i rommene ovenpå i tempelet, og der sa jeg meg villig til å legge all min sjel i arbeidet for å fremme verket. Jeg ønsket å gjøre det han ønsket. Jeg snakket med ham om det og sa: “Herre, jeg ønsker bare det som er riktig … Vi ønsker bare det du ønsker, og vi ønsker det når du ønsker det og ikke før.”… Herren gjorde det helt klart for meg hva som måtte gjøres.. (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball (2006), 241)
Slik det er nedtegnet i Lære og pakter: “Åpenbaringen kom til Kirkens president Spencer W. Kimball og ble bekreftet for andre av Kirkens ledere i Salt Lake tempel den 1. juni 1978” (se innledningen til Offisiell erklæring 2).
I sin offentliggjøring av åpenbaringen, erklærte Det første presidentskap:
[Vi har] lenge og oppriktig bedt inntrengende for disse våre trofaste brødre og har tilbragt mange timer i tempelets øverste sal i bønn og påkallelse om guddommelig veiledning fra Herren.
Han har hørt våre bønner, og ved åpenbaring har han bekreftet at den lenge bebudede dag nå er kommet da enhver trofast og verdig mann i Kirken kan motta det hellige prestedømme, med kraft til å utøve dets guddommelige myndighet og sammen med sine kjære få del i alle velsignelser som strømmer derfra, herunder også tempelets velsignelser. (Offisiell erklæring 2)
President Gordon B. Hinckley, som var medlem av De tolv apostlers quorum på den tiden åpenbaringen ble mottatt, vitnet om hvordan det var å være i tempelet den dagen:
Vi var samlet i bønn i de helligste omstendigheter. President Kimball uttalte selv bønnen … Det var en hellig og fredfull atmosfære i rommet. På meg virket det som om det ble åpnet en kanal mellom den himmelske trone og den knelende, bedende Guds profet som ble ledsaget av sine brødre. Guds Ånd var der. Og ved Den hellige ånds kraft mottok denne profeten forsikring om at det han ba om, var riktig …
Vi visste at tiden var inne for en endring, og at avgjørelsen var kommet fra himmelen. Svaret var tydelig. Det var fullkommen enhet blant oss i vår opplevelse og vår forståelse. (“Priesthood Restoration”, Ensign, okt. 1988, 69–70)
Skriv ned tankene dine
Når har du vært vitne til at Herren leder sin Kirke gjennom åpenbaring til sine profeter? I din levetid, hvilke endringer har du sett Herren gjøre slik at hans Kirke oppfyller sin misjon? Hvis det er mulig, se hele eller deler av bekjentgjørelsen av åpenbaringen om prestedømmet på generalkonferansen i 1978 og skriv ned dine følelser.
Del 3
Hvilken påvirkning hadde åpenbaringen på Kirken og folk over hele verden?
På slutten av en vanskelig dag følte bror Billy Johnson seg tilskyndet til å slå på radioen sin rundt midnatt før han gikk til sengs. Mens han lyttet, hørte han nyheten om at restriksjonene vedrørende prestedømmet var blitt opphevet. Han mintes: “Jeg hoppet og begynte å gråte og fryde meg i Herren med tårer, for nå er tiden da Herren vil sende misjonærer til Ghana og til andre deler av Afrika for å motta prestedømmet … Jeg var så glad.” Da misjonærene ankom Ghana, fant de en gruppe mennesker som allerede hadde tatt imot det gjengitte evangelium. Bror Johnson, sammen med ca. 600 medlemmer av hans menighet, ble døpt. “Etter å ha virket som den første grenspresidenten på Cape Coast, fortsatte [bror] Johnson til å virke som distriktspresident, heltidsmisjonær og som patriark i Cape Coast Ghana stav” (se Elizabeth Maki, “‘A People Prepared’: West African Pioneer Preached the Gospel before Missionaries,” history.ChurchofJesusChrist.org).
For mer informasjon kan du se videoen “Long-Promised Day” (8:40), som skildrer den glede Billy Johnson følte etter å ha lært om åpenbaringen som ga prestedømmet til alle verdige menn.
Eldste Edwin Q. “Ted” Cannon jr. døper en gruppe nigerianske konvertitter.
Som et resultat av åpenbaringen som opphevet restriksjonene vedrørende prestedømmet og tempelet, forkynner misjonærer i dag evangeliet i mange land i Afrika, templer har siden blitt oppført på dette kontinentet, og hundretusener av mennesker av sort afrikansk avstamning har mottatt evangeliets ordinanser for seg selv og sine avdøde slektninger. I dag gir Kirkens medlemmer av sort afrikansk avstamning uvurderlige bidrag til Kirken over hele verden når de forener seg med sine medhellige og arbeider med flid etter å bli “ett i Kristus Jesus” (Galaterne 3:28).
Overvei som forberedelse til klassen
Hva kan du lære av bror Johnsons villighet til å ta imot og etterleve det gjengitte evangelium, selv om han ble nektet prestedømmet og tempelvelsignelser en tid?