“Leksjon 20 Klassens forberedelsesmateriell: Tempelordinanser og tilbedelse i tempelet”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell (2019)
“Leksjon 20 Klassens forberedelsesmateriell”, Gjenopprettelsens grunnvoll – Lærermateriell
Leksjon 20 Klassens forberedelsesmateriell
Tempelordinanser og tilbedelse i tempelet
President Thomas S. Monson underviste: “Vi er et tempelbyggende og et tempelbesøkende folk” (“Velkommen til konferansen”, Ensign eller Liahona, mai 2014, 5). Når du studerer dette materiellet, overvei hvorfor tempelordinanser er en så viktig del av gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium i de siste dager. Bestem deg for hva du kan gjøre for at tilbedelse i tempelet kan bli en viktigere del av ditt eget liv.
Del 1
Hvordan kan tilbedelse i tempelet være til velsignelse for meg?
I 2019 sa Det første presidentskap:
“Alltid når Herren har hatt et folk på jorden som er villig til å adlyde hans ord, har de blitt befalt å bygge templer. Skriftene dokumenterer mønstre for tempeltilbedelse fra den tid Adam og Eva, Moses, Salomo, Nephi og andre levde.
Med gjengivelsen av evangeliet i disse siste dager har tempeltilbedelse også blitt gjengitt for å velsigne menneskers liv over hele verden så vel som på den andre siden av sløret … Et innviet tempel er det helligste av alle hellige steder for tilbedelse på jorden. (“First Presidency Statement on Temples” [Det første presidentskaps uttalelse om templer], 2. jan. 2019, newsroom.ChurchofJesusChrist.org)
Det første tempelet som ble bygget i vår evangelieutdeling, var Kirtland tempel i 1836. Innvielsen av dette tempelet innledet en bemerkelsesverdig tid med åndelige tilkjennegivelser. De trofaste følte Den hellige ånd, og noen talte i tunger, hadde syner eller så engler. Begivenhetene i denne tiden kulminerte i at Frelseren viste seg for Joseph Smith og Oliver Cowdery i Kirtland tempel kort tid etter innvielsen. Da sa Frelseren: “Jeg har godtatt dette hus” (Lære og pakter 110:7).
Den 27. mars 1836 holdt Joseph Smith en innvielsesbønn (ordene mottok han ved åpenbaring fra Herren) for Kirtland tempel. Innvielsesbønnen er nedtegnet som Lære og pakter 109. I denne bønnen ba Joseph Herren om å gi konkrete velsignelser til dem som tilber i tempelet.
Søster Jean A. Stevens, tidligere førsterådgiver i Primærs generalpresidentskap, sa dette om de velsignelser vi mottar i tempelet:
Hvis vi skal motta alle velsignelsene Gud så generøst tilbyr oss, må vår jordiske vei føre til tempelet. Templer er et uttrykk for Guds kjærlighet. Han innbyr oss alle til å komme, lære av ham, føle hans kjærlighet og motta de prestedømsordinanser som er nødvendige for evig liv sammen med ham. Enhver pakt gjøres en for en. Enhver mektig forandring i hjertet betyr noe for Herren. Og deres mektige forandring og pakt vil være helt avgjørende for dere. For når vi kommer til hans hellige hus, kan vi bli “væpnet med [hans] kraft … [hans] navn kan være hos [oss] … [hans] herlighet … rundt om [oss,] og [hans] engler [vil] våke over [oss]” [Lære og pakter 109:22]
… Det er gjennom hans elskede Sønn Jesus Kristus at ethvert håp, ethvert løfte og enhver velsignelse i tempelet blir oppfylt. (Jean A. Stevens, “Guds paktsdøtre”, Ensign eller Liahona, nov. 2014, 117)
Del 2
Hvorfor befaler Herren sitt folk å bygge templer?
Selv før Herren befalte de hellige å bygge et tempel i Kirtland, hadde de hellige i Missouri innviet en tomt for å bygge et tempel i Independence i Missouri. Senere la de ned hjørnestenene til et tempel i Far West i Missouri. Begge forblir uferdige fordi de hellige ble drevet fra sine hjem og eiendommer. På konferansen i oktober 1840, tok de hellige imot profetens kall om å bygge et tempel i Nauvoo. Igjen, i en offervillighetens ånd begynte de hellige å gi arbeid, penger og andre ressurser for å hjelpe til med byggingen. I januar 1841 mottok Joseph en åpenbaring som ga ytterligere grunner til at Herren ville at dette tempelet skulle bygges. Dette rådet er nedtegnet i Lære og pakter 124. Når du studerer følgende vers, overvei noen av grunnene til at Herren befaler oss å bygge templer i de siste dager.
I tempelet mottok de hellige viktige ordinanser som Herren hadde åpenbart til profeten, inkludert begavelsesseremonien.
Blant disse tempelordinansene var en seremoni kalt begavelsen, som bygget videre på den tvetting- og salvingsseremonien Joseph hadde introdusert i Kirtland tempel i 1836. Da han fryktet at han ville bli drept før tempelet ble fullført, kalte Joseph Smith en håndfull menn den 3. mai 1842 til å innrede det øvre rom i sin røde teglstensbutikk “for å representere et tempel i den grad som omstendighetene tillot”. Neste dag forrettet Joseph begavelsen for første gang til en gruppe på ni menn. (“Temple Endowment”, Church History Topics, ChurchofJesusChrist.org/study/church-history)
Denne begavelsesseremonien “underviste opphøyelsens sannheter. Den hentet lærdommer fra Skriftenes beretninger om skapelsen og Edens have … for å lede mennene trinnvis gjennom frelsesplanen. Som Abraham og andre fordums profeter mottok de kunnskap som ville gjøre dem i stand til å vende tilbake til Guds nærhet. De inngikk også pakter om å leve rettskafne, kyske liv og dedikere seg selv til å tjene Herren” (Saints: The Story of the Church of Jesus Christ in the Latter Days [Hellige, den historiske skildringen om Jesu Kristi Kirke i de siste dager], bind 1, The Standard of Truth [Sannhetens banner], 1815–1846 [2018], 453).
Den 28. september 1843 [eller før], ble Emma Smith den første kvinnen som mottok begavelsen. Josephs løfte om at Hjelpeforeningens medlemmer ville se “begavelsens velsignelser rulle frem”, ble bekreftet da Emma begynte å hjelpe til med å forrette ordinansen til andre kvinner. (Jill Mulvay Derr og andre, red., The First Fifty Years of Relief Society: Key Documents in Latter-day Saint Women’s History [2016], 10)
Selv om Joseph i utgangspunktet inviterte bare noen få mennesker til å delta i begavelsen, hadde han helt klart intensjoner om å forrette tempelseremoniene til alle verdige siste dagers hellige … Willard Richards forklarte: “Ingenting ble imidlertid gjort kjent for [oss] som ikke vil bli gjort kjent for alle de hellige i de siste dager, så snart de er beredt til å motta og et [tempel] er beredt til å formidle dem.” (“Anointed Quorum (‘Holy Older’),” Church History Topics, ChurchofJesusChrist.org/study/church-history)
Del 3
Hvordan kan jeg og dem jeg er glad i bli velsignet ved tempelbegavelsen?
Under generalkonferansen i april 2019, innbød eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum alle Kirkens medlemmer til å bli kjent med ressursene som er tilgjengelig på temples.ChurchofJesusChrist.org (se “Forberedt til å motta alt som er nødvendig”, Ensign eller Liahona, mai 2019, 103–4). Fra dette nettstedet lærer vi følgende om tempelbegavelsen:
Ordet begavelse betyr “en gave”. På denne måten er tempelbegavelsen i bokstavelig forstand en gave fra Gud der han skjenker deg hellige velsignelser [gjennom Jesu Kristi forsoning]. Begavelsen kan bare mottas på hans måte og i hans hellige tempel. Noen av de gaver du kan motta gjennom tempelbegavelsen innbefatter:
Større forståelse av Herrens hensikter og læresetninger.
Kraft til å gjøre alt som Gud ønsker at vi skal gjøre.
Guddommelig rettledning når vi tjener Herren, vår familie og andre.
Større håp, mer trøst og fred.
Lovede velsignelser nå og for evig …
I tilknytning til disse ordinansene, vil du bli innbudt til å inngå konkrete pakter med Gud. Disse paktene omfatter:
Lydighetsloven
Offerloven
Evangeliets lov
Kyskhetsloven
Innvielsesloven
Til gjengjeld lover Gud vidunderlige velsignelser i dette livet og muligheten til å vende tilbake og bo sammen med ham for evig. (“About the Temple Endowment”, temples.ChurchofJesusChrist.org)
President Russell M. Nelson har undervist om den åndelige betydningen av begavelsen:
Tempelbegavelsen ble gitt ved åpenbaring. Derfor forstås den best ved åpenbaring, en åpenbaring som aktivt søkes med et rent hjerte. President Brigham Young forklarte: “Deres begavelse er å motta alle ordinanser i Herrens hus som er nødvendige for at dere, etter å ha forlatt dette liv, skal kunne gå tilbake til Faderens nærhet og passere englene som står vakt, … og oppnå deres evige opphøyelse.” [Discourses of Brigham Young, red. John A. Widtsoe (1954), 416]. (Russell M. Nelson, “Forbered deg til tempelets velsignelser”, Liahona, okt. 2010, 42)