Vi taler om Kristus
Svar på ethvert “Hva om?”
“Og [Jesus Kristus] skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer” (Alma 7:11).
For mange år siden mistet scooteren min veigrepet under meg, og jeg falt midt i veien. Nesten umiddelbart ble jeg påkjørt av en bil – en stor en – og slept bortetter veien. De som rapporterte om ulykken, kalte det en dødsulykke.
Da ambulansepersonellet oppdaget at jeg fremdeles var i live, ble jeg i all hast kjørt til sykehuset, hvor jeg i dagene som fulgte, gjennomgikk en rekke akuttoperasjoner. Mens jeg var koblet til en hjerte-lungemaskin, la min far og andre sine hender på mitt hode og velsignet meg i kraft av prestedømmet. Fra da av var helbredelsesprosessen mirakuløs. Men enda viktigere enn det som skjedde med meg fysisk, var det som skjedde med meg åndelig.
Denne opplevelsen åpnet mitt hjerte for Frelserens innflytelse. En uke etter ulykken gjenvant jeg bevisstheten og fant ut hva som hadde hendt. Jeg skjønte at Herren hadde beskyttet meg og latt meg få bli hos min hustru og mine barn på jorden. Jeg oppdaget at Gud ga meg trøst, istedenfor å forlate meg. Istedenfor å føle meg traumatisert og overveldet av helbredelsesprosessen som lå foran meg, følte jeg fred.
I dagene som fulgte, ble min kjærlighet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus stadig dypere, og mitt ønske om å være trofast resten av mitt liv, ble sterkere. Jeg så Herrens kjærlighet gjennom de gode menneskene jeg møtte. Jeg så også at vår himmelske Fader hørte og besvarte bønn og faste på mine vegne fra andre rundt meg med forskjellig tro.
Når jeg har fortalt dette til andre, har “hva om?”-spørsmålene vært endeløse. “Hva om du hadde omkommet?” “Hva om du hadde blitt lam?” “Hva om du hadde blitt belemret med alvorlige smerter resten av livet?” Det som er fantastisk for meg, er at forsoningen gir svar på ethvert “hva om?”
På grunn av forsoningen vil jeg stå opp fra de døde, og enhver fysisk skrøpelighet eller smerte vil bli renset bort. Min hustru, mine barn og jeg er beseglet som en evig familie. Forsoningen gjorde også det mulig. Hvis vi går frem med tro på vår Frelser mens vi gjennomgår livets prøvelser og holder ut til enden, vil forsoningen gi oss den vei vi må følge, hvor det strålende løfte om evig liv venter i andre enden.
“Han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter” (Alma 7:12).
O, min Fader, av Simon Dewey