Et omfattende virkefelt

Studer dette lesestoffet, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv.

Tro • Familie • Hjelp

Herren, hans kirke, familier og samfunn trenger rettferdige kvinners innflytelse. Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum har sagt: “Enhver søster i denne kirken som har inngått pakter med Herren, har et guddommelig påbud om å hjelpe til med å redde sjeler, å lede verdens kvinner, å styrke Sions hjem og bygge opp Guds rike.”¹

Noen søstre lurer kanskje på om de kan utrette slike store ting. Men som Eliza R. Snow (1804–87), Hjelpeforeningens andre generalpresident, forklarte: “Ingen søster er så isolert, og hennes sfære er ikke så snever at hun ikke kan utrette en god del med hensyn til å etablere Guds rike på jorden.”² Søster Snow forklarte også at Hjelpeforeningen ble organisert “for å utrette ethvert godt og edelt verk.”³

Deltagelse i Hjelpeforeningen utvider vårt virkefelt ved å gi hver søster anledninger til å utvikle tro, styrke familier og hjem og yte tjeneste både hjemme og ute i verden. Heldigvis behøver ikke vår innsats som enkeltpersoner eller Hjelpeforeninger, være store og overveldende, men de skulle være veloverveide og konsekvente. Rettferdige handlinger som daglig bønn, både personlig og som familie, daglig skriftstudium og å stadig foredle våre kall i Kirken, vil hjelpe oss å utvikle tro og bygge opp Herrens rike.

Til søstre som lurer på om disse tilsynelatende ubemerkede bidragene kan gjøre utslag, bekrefter eldste Ballard: “Enhver søster som står frem for sannhet og rettferdighet, reduserer det ondes innflytelse. Enhver søster som styrker og beskytter sin familie, utfører Guds verk. Enhver søster som lever som en Guds kvinne, blir et lys som andre kan følge, og sår frø av rettferdig innflytelse som vil bli høstet i kommende tiår.”⁴

Fra Skriftene

1 Korinterbrev 12:4–18; 1 Timoteus 6:18–19; Mosiah 4:27; 13. trosartikkel

Fra vår historie

Eliza R. Snow, som hadde virket som sekretær da Hjelpeforeningen ble organisert i Nauvoo, ble kalt av president Brigham Young (1801–77) til å reise rundt i Kirken og hjelpe biskoper å organisere Hjelpeforeningen i deres menigheter.

Søster Snow sa: “Hvis noen av døtrene og mødrene i Israel føler seg det minste begrenset i sitt nåværende virkefelt, vil de finne rikelig med anledninger til å anvende enhver evne til å gjøre godt som de har blitt rikelig begavet med … President Young har åpnet for et stort og omfattende virkefelt.”⁵

Fotoillustrasjon: Jerry Garns