Juletreet
Fra Harriet R. Uchtdorf, “‘Der Weihnachtsbaum’: Memories Linger of Small Tree”, Church News, 12. des. 2009, 11.
2verdenskrig var nettopp over, og de fleste tyskere hadde svært lite mat eller penger. Min fødselsdag nærmet seg, bare noen uker før jul. Jeg forventet ikke å få hverken jule- eller fødselsdagsgaver, fordi jeg var fullstendig klar over – selv som liten jente – at mor og far strevde med å dekke våre grunnleggende behov. I den store byen vår var sulten allestedsnærværende. Det var en trist og mørk tid.
På min fødselsdag lå det, til min forbauselse og glede, en nydelig gave – bare til meg – på kjøkkenbordet. Det var den vakreste gaven jeg kunne tenke meg – et bittelite Weihnachtsbaum, et juletre som var bare 30 cm høyt, fullt av lekker håndlaget pynt av tinnfolie. Tinnfolien reflekterte lyset i stuen på fortryllende vis. Da jeg tok tinnfoliepynten nærmere i øyesyn, oppdaget jeg til min forbauselse at de var fylt med små karameller. Det var som et mirakel. Hvor hadde mor fått tak i det lille, eviggrønne treet, tinnfolien og noe så sjeldent som sukker?
Den dag i dag vet jeg fremdeles ikke hvordan hun fikk til dette miraklet på en tid da ingen av disse kostelige tingene var tilgjengelige. For meg vil det for alltid være et symbol på mine foreldres dype kjærlighet til meg, og et symbol på håp, kjærlighet og julens sanne betydning.
I julen har vi fremdeles et juletre i vårt hjem, nå pyntet med elektriske lys og allslags pynt. Når vi er sammen med våre barn og barnebarn, varmer det vakre treet og de tindrende lysene mitt hjerte og vekker gode minner om et lykkelig familieøyeblikk som kom av et ørlite tre med skinnende pynt laget av tinnfolie.
Illustrert av Taia Morley