Jul for de tidlige pionerene

Strenge vintermåneder gjorde livet vanskelig for de fleste pionerer, og det var ofte smått med ressurser til julegaver og feiring. Dette hindret imidlertid ikke de tidlige pionerene i å skape spesielle minner under julehøytiden. Her er noen få opptegnelser om hvordan julen ble feiret på pionertiden:

Min lykkeligste jul

“Min første jul i Saltsjødalen kom på lørdag. Vi feiret dagen på sabbatsdagen. Alle samlet seg rundt flaggstangen midt i fortet. Der hadde vi et møte. For et møte det var. Vi priste Gud i sang. Vi deltok i åpningsbønnen, og jeg vil aldri glemme taleren den dagen. Han uttrykte takknemlighet og glede. Ikke et eneste pessimistisk ord ble uttalt. Folk var håpefulle og lette til sinns på grunn av sin tro på fremtiden. Etter møtet tok alle hverandre i hånden. Noen gråt av glede. Barna lekte i innhegningen og rundt bålet den kvelden. Vi kom sammen og sang: ‘Kom, hellige, gå frem og frykt nå ei, gå med mot, fremad dra!’ Vi hadde kokt kanin og litt brød til middag. Alle fikk nok å spise, og det rådet fullkommen fred og velvilje. Jeg har aldri hatt en bedre jul i hele mitt liv.”

Ukjent forfatter, sitert av Bryant S. Hinckley, i Kate B. Carter, red.: Our Pioneer Heritage, 20 bind (1958–77), 14:198.

Skal si tiden flyr

“En kveld da jeg var 16 år gammel, holdt far en julefest for sine egne barn, deres familier og de nærmeste naboene. Vi danset. Mine brødre sto for musikken. Vi visste at far hadde tenkt å avslutte festen klokken 10, noe han gjorde midt i kvadriljen ved å beordre musikerne til å stoppe. Men far visste ikke at mine brødre hadde løftet meg opp til klokken mange ganger den kvelden. Hver gang skrudde jeg den 30 minutter tilbake. Den må ha vært over midnatt da festen sluttet.”

Fra Christian Olsens familieopptegnelser, i Carter: Our Pioneer Heritage, 15:199.

Alle koste seg

“Da barna våknet 1. juledag 1849, var det ikke en dukke å oppdrive i hele landet, nei, ikke engang en sukkerstang eller et eple var å finne i husene. Men barna og deres foreldre var lykkelige likevel. De var glade for at de fremdeles hadde litt å spise, og deres fremtidsutsikter i deres nye hjem ble lysere for hver dag. Men selv om det ikke fantes dukker eller leker til barna, kunne ikke fedrene og mødrene glemme julen, og før dagen var omme, koste alle seg.

Om kvelden møttes de i huset til John Rowberry. Dette var huset hvor de første møtene ble holdt. Der hadde de en god, gammeldags dans til å runde av dagen, og det var den muntreste gjengen som noensinne hadde møttes til julefest. … Det store minuset var imidlertid musikken. Ikke et eneste instrument av noe slag var å oppdrive. Cyrus Call var svært god til å plystre, og han plystret melodier mens de glade pionerene danset.”

Sarah Tolman, i Kate B. Carter, red.: Treasures of Pioneer Heritage, 6 bind (1952–57), 4:197–98.