Våre hjem, våre familier
Ikke helt rent, men på rett spor
Min far sang sin egen stemme – ikke tenor, ikke bass, men litt av hvert. Selv om han ikke hørte forskjell på en C og en A, sang pappa høyt og tydelig.
Jeg kan ikke huske at jeg noensinne ble forlegen over min fars sang, men jeg husker at de gledesfylte lydene hans gjorde meg både glad og forundret. Var han ikke klar over at andre lyttet?
Min far elsket evangeliets salmer, og han ville ikke la manglende talent stå i veien for tilbedelse gjennom musikk. Han sang med glede, entusiasme og følelse. Det gjorde inntrykk at han kunne synge en salme som “Guds ånd som en ild” med kraft og overbevisning, og så noen minutter senere synge nadverdssalmen med ømhet og ærbødighet.
En ettermiddag ga min far meg en viktig lærdom gjennom en salme. Jeg spilte piano slik jeg ofte gjorde for å koble av etter en skoledag. Min far, som alltid søkte anledninger til å være sammen med meg på tomannshånd, kom inn til meg. Det var en rutine jeg var vant med. Han bladde i en sangbok, fant en sang og ba meg spille den mens han sang.
Denne dagen fant pappa frem salmeboken og slo opp på en salme.
“Dette er en flott sang. En av mine favoritter,” sa han, idet han la boken på pianoet. Det var “En stakkars sorgbetynget mann”. Pappa sa det var en av profeten Joseph Smiths favorittsalmer, og at Joseph hadde bedt John Taylor synge sangen i Carthage kort tid før Joseph og Hyrum led martyrdøden.
Så sang pappa alle syv versene mens jeg akkompagnerte ham. I det øyeblikket fant to fantastiske ting sted. Den første var at min far sang hele sangen uten å bomme på en tone. A-ene hans var faktisk A-er! Pappas stemme var upretensiøs og enkel, og i mine ører var den vakker. Den andre fantastiske tingen var mindre overraskende, men mye viktigere. Mens far sang, visste jeg at han elsket Joseph Smith og hadde et vitnesbyrd om hans profetiske kall. Ånden bar vitnesbyrd for meg om at Joseph Smith var en profet.
Min far døde noen få år senere, og jeg tenker ofte på den dagen og hvilket inntrykk den gjorde på meg. En viktig del av mitt vitnesbyrd om evangeliet er fast forankret fordi en far som “ikke kunne synge”, valgte å synge av hele sitt hjerte.