Evangeliets klassikere
Lærdommer fra Mesteren
Marvin J. Ashton ble ordinert til apostel 2. desember 1971. Følgende artikkel er et utdrag av en tale han holdt under en andakt ved Brigham Young University 5. juni 1988.
Så lenge jeg kan huske, har jeg hatt en spesiell kjærlighet til Jesus Kristus. Jeg lærte at han var den levende Guds Sønn. Jeg lærte at han var min venn, min lærer og min styrke. I alle år, når jeg har fått kallet og ansvaret og æren av å bære et spesielt vitnesbyrd om ham, har jeg bestrebet meg på å lære av hans liv og hans handlemåte. Han er i sannhet Mesterlæreren. Som hjelp i mitt arbeid og mitt ansvar har jeg ofte slått opp i det åttende kapittel av Johannes i Det nye testamente for å hente styrke, veiledning og eksempel. La oss sammen gjennomgå noen av versene for å styrke oss selv og vårt forhold til Jesus. Disse linjene og ordene hjelper meg å forstå ham bedre, og gir meg et ønske om å gjøre og være mer som ham …
[De skriftlærde og fariseerne] kom til ham med kvinnen som var blitt tatt i hor. Disse fiendene … forsøkte å lure ham. De satte henne midt iblant seg til utstilling, som en synder, som en som var uren. Han trakk seg ikke bort fra henne … Hun var grepet i hor – på fersk gjerning. Det var ingen tvil om hennes skyld. De satte ham i det som lot til å være en umulig situasjon. Moseloven krevde at hun skulle steines. “Hva sier nå du?” [Johannes 8:5] spurte de, for å friste ham, fange ham i en felle – sette ham i en situasjon han umulig kunne komme godt ut av.
Uansett hva han sa, ville han bli beskyldt for å ha gjort urett, dømt feil. De fristet ham for å se om de kunne få ham til å miste tålmodigheten og glemme hvem han var. Å steine henne ville være hjerteløst. Å ignorere henne ville være galt … Han bøyde seg ned og skrev på bakken som om han ikke hørte dem (for å få deres oppmerksomhet og forberede alle som sto nærme nok, til å bli undervist) … Og mens det var stille, fortsatte de å spørre. Jeg kan tenke meg de ondsinnede spørsmålene: “Kom igjen, si noe. Nå har vi deg. Er du redd for å svare?” Men Jesus hadde kontrollen …
Jesus reiste seg opp i ydmyk og saktmodig storhet og uttalte disse ytterst mektige ord: “Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne” [Johannes 8:7]. Et fullkomment svar fra en fullkommen person.
I våre ansvarsoppgaver, situasjoner og kall i dag trenger vi å bli minnet om dette om og om igjen. I vår omgang med alle mennesker, la den som er uten synd, være den første til å kritisere eller finne feil eller fornedre … Han bøyde seg ned og skrev på jorden. De hørte hva han sa. De følte hans fredelige ånds innflytelse mens han tiet. Overbevist av sin egen samvittighet gikk de selv bort, uten å bli drevet bort. En etter en gikk de – ikke for å finne steiner, men for å pleie sine åndelige sår.
Han ble alene igjen med kvinnen. Jeg er glad for at dette ble nedskrevet. Noen av oss er tilbøyelige til å unngå å være sammen med dem som har falt … Han sa: “Hvor er de? Har ingen fordømt deg?” [Johannes 8:10] … Jesus Kristus tok seg tid til å spørre og lytte. Tenk om vi kunne gjort mer av det! Våre svar ville vært så enkle, så veldig mye bedre …
Kvinnen som var grepet i hor, besvarte Herrens spørsmål om hennes anklagere ved å si: “Ingen, herre!” Så kom hans mektige erklæring: “Gå bort, og synd ikke mer!” [Johannes 8:11]. Mesteren underviste den gangen, og han underviser oss her og nå. Hans store budskap: Forakt synden, men elsk synderen. Jeg håper dette kan gi oss styrke og frimodighet og et nærmere forhold til vår Frelser Jesus Kristus. Jesus gikk ikke god for hor. Han ga kvinnen kjærlighet istedenfor en befalende preken. Hun og hennes anklagere trengte en leksjon om kjærlighet. Situasjonen fordret barmhjertighet og medlidenhet. Hvor godt det er å vite at Jesus mente at mennesket er større enn alle dets synder. Er det til å undre seg over at han ble kalt “den gode hyrde”? Han elsket alle sauene sine, uavhengig av om de var bortkomne, hjelpeløse, kalde eller villfarne.
På slutten av denne store læreerfaringen er denne leksjonen i kjærlighet og medlidenhet et viktig vers.
“Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” (Johannes 8:12).
La oss følge hans lys. La oss lese disse ordene ofte. Jeg bærer vitnesbyrd om at de ble bevart til alles beste.
Kvinnen som ble grepet i hor, av Harry Anderson © Syvende-dags adventistkirken, kopiering ikke tillatt