Vi hadde ingenting å spise
Estilita Chacin Hart, Utah, USA
Jeg våknet tidlig julaften, bekymret fordi vi ikke hadde mat til julemiddagen, og vi hadde heller ikke penger til å kjøpe mat. Jeg bodde da sammen med min søster Edicta i Maracaibo, Venezuela.
Jeg sto opp av sengen, knelte ned og begynte å be. Jeg bønnfalt min himmelske Fader om hjelp. Jeg ba om at han måtte gi oss i det minste litt mat til denne spesielle dagen, la Noche Buena (julaften).
Mens jeg ba, ble jeg fylt med fred. Det var som om en mild stemme sa til meg: “Alt vil ordne seg. Ta det med ro.” Da jeg hadde fullført min bønn, visste jeg at noe godt ville skje den dagen.
Etter å ha vekket min søster, gikk jeg for å feie verandaen. Naboen over gaten så meg og kom for å gi meg 1000 bolívares som hun skyldte meg for en juleduk og annet pynt jeg hadde brodert for henne. Jeg ble overrasket, for jeg hadde glemt at hun skyldte meg penger.
Jeg løp inn til min søster og viste henne pengene jeg hadde fått. Forbauset spurte hun meg hvor jeg hadde fått tak i dem. “For Gud er alt mulig” (Matteus 19:26), svarte jeg.
Noen minutter senere hørte vi noen utenfor som ropte på min søster. Da vi skjønte at det var den samme naboen, gikk vi ut for å snakke med henne. Hun betalte så min søster 1000 bolívares hun skyldte henne for søm. Min søster og jeg ble svært glade, for nå kunne vi kjøpe frokost, lunsj og middag.
Da vi kom hjem etter å ha handlet mat, ventet en venn på oss. Han spurte om han kunne tilbringe la Noche Buena sammen med oss fordi han ikke ønsket å være alene på julaften. Vi forklarte at vi bare skulle ha en liten middag hjemme, men at han gjerne måtte være sammen med oss. Han bidro med 2000 bolívares til middagen. Vi kunne nesten ikke tro hvor mye Gud velsignet oss.
Senere ringte min niese for å fortelle oss at hun ville komme innom den kvelden med 15 kg marinert kjøtt. Ved lunsjtid kom min nevø sammen med hustru og barn. De spurte om de kunne komme tilbake den kvelden med litt mat og feire julaften sammen med oss.
“Det blir ingen storslått middag,” svarte vi, “men det vil være nok til alle.”
Den kvelden laget Edicta og jeg ovnsbakt kylling, potetsalat, en sitrondessert og majarete, en tradisjonell kokospuddingdessert, som vi spiste sammen med alle våre gjester. Men først takket vi våre himmelske Fader for de store velsignelsene han hadde gitt oss. Den dagen ble vi minnet på at hvis vi har tro og ikke tviler, vil han velsigne oss når vi ber ham om hjelp.