Sagt av siste Dagers Hellige
Der jeg minst ventet det
Selv om min kjennskap til ham hadde vokst gradvis over noen år, hadde jeg mitt første sterke møte med ham på fortauet langs en tom bilvei på en grå dag i Harlow, Essex, England, vinteren 2004-5.
Jeg hadde forlatt alt jeg var vant med og alt jeg tidligere hadde lent meg på – familie, venner, rommet mitt, hobbyer, interesser, hjemstedet, maten, språket mitt – og jeg skulle ikke komme tilbake til disse tingene på to år. Det føltes lenge. Jeg følte meg plutselig veldig alene der jeg gikk langs veien. Jeg hadde hatt det spennende og lærerikt de første ukene i England og ikke følt på et slikt savn, men nå kom denne tanken over meg at jeg var så alene og at alt jeg kjente og ville komme tilbake til var så langt unna. Plutselig ble denne følelsen visualisert i mitt sinn som at jeg var helt alene og sårbar i et lite hvitt rom uten vinduer, dører ikke en gang en stol å sitte på.
Da var han der. Der traff jeg ham. Og på et øyeblikk var alt forandret.
Jeg ble befridd og fylt av glede. Jeg oppdaget at han var blitt min grunnvoll. Med denne urokkelige grunnvollen på plass begynte jeg å bygge opp mitt liv igjen, denne gangen med de andre elementene i livet på sin rette plass.
Jeg har truffet ham etter det også.
En kveld i Cape Town, Sør-Afrika, sommeren 2010, kom jeg ut fra en dagligvareforretning med bæreposer fulle av mat, jeg hadde gjort ukehandlingen. En dame med slitne klær kom bort til meg og fortalte at hun og vennen hennes hadde passet på bilen min mens jeg handlet, og ba om driks. Jeg satte ned bæreposene, snudde meg mot henne og viste henne at jeg var der for henne, at hun var sett og elsket som søster og min like. Da var han der. Det var som om jeg ble ham. Samtalen med henne ble fylt av kraft. Det var som om en flamme ble tent i hennes indre og hun ble levende igjen. Hun visste at han snakket til henne. Han trakk henne opp fra gaten, bort fra alkoholen, fylte henne med styrke og driv til å ta tak i livet sitt blant annet for å få tilbake foreldreansvaret for datteren sin. Underveis i samtalen kom vennen hennes bort til oss og forsøkte å hinte til henne at hun skulle prøve å få noen rand ut av denne karen. Raskt ble han irettesatt av henne – “hold munn, du har ikke peiling på hva vi snakker om” – og hennes fulle oppmerksomhet var tilbake i samtalen vår. Vi holdt kontakt litt etterpå også. Hun startet en liten virksomhet og begynte å selge frukt og grønnsaker. Jeg vet ikke mer. Men møtet med ham vil hverken hun eller jeg noensinne glemme.
Jeg har også truffet ham andre ganger. Faktisk er han alltid med meg, og deg. Men noen ganger blir det tydeligere.
På grunn av ham føler jeg samfunn med alle mennesker. Jeg opplever gleden av å se andre som unike, verdifulle, elskede individer med guddommelig opphav og potensial, mine brødre og søstre. På grunn av ham opplever jeg tryggheten av å bli mer ydmyk, tålmodig, vennlig og kjærlig og styrken av å utvikle en mer saktmodig karakter, som tåler mye mer fordi den ikke er opptatt av å fremme eller beskytte seg selv. På grunn av ham ser jeg tydeligere forskjellen på rett og galt, også der det som er rett kalles galt og det som er galt kalles rett eller ikke så farlig. På grunn av ham ønsker jeg å arbeide med flid for stadig å utvikle meg selv og legge til rette for andres utvikling.
Trøst. Perspektiv. Interesse. Kunnskap. Forståelse. Kraft. Fred.
Han har over 100 navn og titler. Et av dem er Jesus, gresk for hebraiske Yeshua, som kan bety “Yahve redder” eller “(er) min hjelp.” Et annet er Kristus, gresk for hebraiske Messias, “den salvede.” Han er min Frelser og hele verdens håp.