Sifa og Pascal: Forberedt på mirakler

Av eldstene Olson

Moll og Beutel

Å flykte fra et krigsherjet land, å bosette seg i et fremmed land og så på egenhånd oppdra seks barn – det var rett og slett slik livet var blitt for Sifa Kaboyi. Det eneste som så ut til å bære henne gjennom alt det vanskelige, var hennes standhaftige tro på Jesus Kristus.

Før hun ankom Norge, var Sifa sterkt troende og deltok aktivt i kirkelige aktiviteter der hun bodde. Hun hadde hatt en uvanlig drøm, som lignet svært mye på Lehis drøm i Mormons bok, og hun visste at det fantes en vei tilbake til Gud.

Hun hadde til og med grunnlagt sin egen kirke, med omtrent to hundre aktive medlemmer.

I Lære og Pakter 123:12 står det: “… for det finnes ennå mange på jorden blant alle sekter, trosretninger og kirkesamfunn som er forblindet ved listige menneskers kløkt hvormed de ligger på lur for å bedra, og mange holdes borte fra sannheten bare fordi de ikke vet hvor de kan finne den.”

Dette skriftstedet oppsummerer Sifas liv og trosreise, og hvordan misjonærene ble ledet til Sifa og hennes sønn Pascal.

Sifa var på Facebook en dag, og kom over en video som var laget av noen misjonærer på språket Swahili, i Spokane Washington, i USA. Nysgjerrig, bestemte hun seg for å sende dem en melding der hun ba om å få vite mer. Etter å ha blitt undervist noen ganger på nettet, ble hun henvist til misjonærene i Trondheim.

Eldste Olson og eldste Beutel bestemte seg for å dra til Namsos for å besøke henne, og noen andre i området.

Vi ble umiddelbart ønsket velkommen inn i hennes hjem og begynte å undervise henne om gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke, skriver misjonærene.

Namsos, der familien på syv bor, er en tre og en halv times kjøretur fra Trondheim, der den nærmeste menigheten er. Men dette stoppet ikke Sifa. Misjonærene underviste familien via videosamtaler på nett, og familien følte at de omsider hadde funnet sannheten.

Eldstene i Spokane underviste henne parallelt på familiens morsmål Swahili, og misjonærene så at deres tro vokste.

Pascal, som er ni år gammel, følte også noe spesielt for det misjonærene underviste. Da han ble spurt om hvorfor han ønsket å bli døpt, svarte han: “Så jeg kan være god som Jesus.”

Deres enkle, men mektige tro skulle bære dem gjennom mange flere prøvelser og utfordringer på deres vei mot dåpen.

Sifa og de andre tok til og med opp et lån for å dekke transporten til kirken i Trondheim, og måtte ta både tog og buss for å komme frem.

Men før dåpen den 19. desember oppsto et nytt problem. Sifa og Pascal ønsket å bli døpt, men hadde ikke råd til å reise til Trondheim igjen. De ville så gjerne døpes med de hellige i Trondheim til stede, og Sifa var helt knust da hun forsto at hun ikke hadde nok penger til reisen.

Så skjedde det et lite mirakel. Eldstene Moll og Olson foreslo for biskop Hegdal i Trondheim menighet at menigheten kunne ha en innsamling for å muliggjøre dåpsreisen for Sifa og Pascal. Menigheten bidro med glede, og summen var nok til at hele familien kunne være med for å bevitne dåpen.

Gud har våket over denne familien hele deres liv, og ledet dem til Jesu Kristi sanne kirke, ifølge sin egen timeplan og på sin egen måte. Han leder dette verket, og utfører mirakler ifølge vår tro, sier eldstene.

Etter uendelig mange prøvelser og vanskeligheter, har Sifa og Pascal funnet sitt åndelige hjem. Sifa og Pascal er dedikert til evangeliet, og Sifa er en naturlig misjonær. Resten av familien undervises nå av misjonærene, og 21 av hennes venner i Uganda, og 40 i Kongo ønsker også å bli døpt.

Herren har forberedt Sifa og Pascal, og vi føler oss velsignet som har fått lov til å være en del av deres trosreise, avslutter misjonærene.