Takknemlighetsåret
Takknemlighetsåret
Av Stein Pedersen, Romerike, fra en tale holdt i desember 2020.
Året 2020 kunne ha fått mange beskrivelser, “Korona-året”, “karantene-året”, “året uten templer”. Jeg velger å kalle det for “året med takknemlighet”.
Paradoksalt vil kanskje mange si, for 2020 har vel egentlig bare ført med seg elendighet som frykt, sykdom, fare for smitte, isolasjon, ensomhet, stengte templer, møte-hus og kirker, konsertlokaler, teatre og kinoer, operahus, stengte landegrenser, begrenset samkvem mellom mennesker som er glad i hverandre.
President Nelson og flere av de andre apostlene har gitt mye oppmuntring og spredd håp og glede, lys, optimisme og tro på fremtiden til tross for en verden i forvirring.
President Nelson sa i sitt videobudskap for noen uker siden:
“Som en troens mann ser jeg imidlertid den nåværende pandemien som bare én av mange sykdommer som plager vår verden, herunder hat, sivil uro, rasisme, vold, uærlighet og mangel på høflighet. Dyktige vitenskapsmenn og forskere arbeider flittig for å utvikle og distribuere en vaksine mot korona-viruset, men det finnes ingen medisin eller kirurgisk inngrep som kan reparere de mange åndelige elendigheter og lidelser som vi møter.
Det finnes imidlertid et middel, et som kanskje synes overraskende fordi det strider mot vår naturlige intuisjon. Ikke desto mindre er dets virkning anerkjent av vitenskapsmenn så vel som av troens menn og kvinner. Jeg refererer til takknemlighetens helbredende kraft …
Jesus Kristus uttrykte ofte takknemlighet. Før han oppreiste Lasarus fra de døde, før han mirakuløst mangfoldiggjorde brød og fisk og før han sendte begeret til sine disipler ved det siste måltid, ba Frelseren og ga takk til Gud. Ikke til å undres over at apostelen Paulus senere erklærte: ‘Gi takk for alt!’
I løpet av mine 9,5 tiår på jorden har jeg konkludert med at å telle våre velsignelser er langt bedre enn å gjenfortelle våre prøvelser.
Uavhengig av vår situasjon er det å vise takknemlighet for våre privilegier en hurtigvirkende og langtidsvirkende åndelig resept. Forhindrer takknemlighet oss fra å oppleve elendighet, tristhet, sorg og smerte? Nei, men den lindrer våre følelser. Den gir oss et større perspektiv angående livets egentlige hensikt og glede.”
Så sier han til slutt før han holder sin kraftfulle bønn for hele jordens befolkning:
“…La oss gå sammen om å takke Gud gjennom daglig bønn. Jesus Kristus lærte sine disipler å be ved først å uttrykke takknemlighet til Gud og deretter be ham om de ting vi trenger. Bønn frembringer mirakler.
I denne ånd vil jeg nå holde en bønn for verden og alle som bor i den. Når jeg ber, håper jeg du vil føle deg … takknemlig… for de utallige velsignelser Gud har gitt deg og be ham å helbrede vårt hjerte, vår familie, vårt samfunn og verden som helhet.”
President Nelson fulgte opp denne videopresentasjonen med å sende en e-post til medlemmene av Kirken der han bl.a. skrev:
“…Vær så snill å fortsette dette daglige mønsteret, å gi takk gjennom bønn etterfulgt av handling. Gud elsker oss og har omsorg for alle sine barn. Han vil holde sine løfter og gi oss barmhjertighetens, trøstens, forståelsens og den evige gledens velsignelser, når vi trofast vender oss til ham i bønn og takksigelse.
“…tjeneste for hans barn en av de mektigste måtene vi kan vise vår takknemlighet (for Jesus Kristus) på. La oss følge hans eksempel og være et ‘Lys for verden’ ved å vise kjærlighet og tjene andre, én etter én…”
Av alle profetene Herren har kalt i min levetid, føler jeg meg sterkest knyttet til president Russell Marion Nelson og er takknemlig for hans lederevner som en Herrens profet i disse tider. I hans tidlige år som medlem av De tolv apostlers quorum hadde eldste og søster Nelson og Gullaug og jeg nær kontakt med hverandre. I tillegg har jeg opplevd hans personlige omsorg for Gullaug og meg i de senere årene når vi ikke har hatt direkte kontakt. Han er en mann som er fylt til randen av omsorg, nestekjærlighet, medfølelse og ydmykhet. Det livet han har levd så langt, har ikke bare vært fylt med rosenrøde opplevelser. Allikevel har han uttrykt takknemlighet for både glede og sorg i sitt liv fordi disse motsetningene har formet ham til den åndelige kjempen han er i dag.
Jeg er oppvokst med barnesanger skrevet av forfatteren Margrete Munthe. Mange av de sangene hun skrev teksten til, vil ikke holde mål i dagens barnemiljø og dagens syn på barneoppdragelse. Men jeg har lyst til å sitere en av sangene hennes som jeg lærte utenat som barn:
Jeg takker borte, jeg takker hjemme,
ja si takk, vil jeg aldri glemme!
Om jeg er liten, om jeg er stor,
så må jeg takke, det sier mor,
så må jeg takke, det sier mor.
Og alle gutter når de skal takke,
de bøyer vakkert sin lille nakke,
og alle piker, ja bare se
hvor pent de neier og bøyer kne,
hvor pent de neier og bøyer kne!
Jeg var i konferansesenteret i Salt Lake City den 24. november 2019, og så og hørte The Tabernacle Choir og Orchestra at Tempel Square fremføre en episode av “Musikk og det talte ord”. I tillegg til vakker sang og musikk ga Lloyd D. Newell sitt budskap med tittelen “Takknemlighetens gave”. Her følger litt fra bror Newells ord:
“Når vi uttrykker takk, gir vi en gave: En gave til oss selv, til andre og til vår Skaper, han som er opphavet til livets velsignelser. Og disse velsignelsene er overalt rundt oss hvis vi ser etter dem…
…På samme måte som kjærlighet, er takknemlighet selvforsterkende. Den vokser ved at vi uttrykker den. Vi kan uttrykke vår takk ved bønn, ved å skrive i vår dagbok eller i et brev. En enda bedre måte er kanskje å dele våre velsignelser eller å gi en annen noe å være takknemlig for. Dette er måten takknemlighet forandrer verden – den begynner med å forandre vårt hjerte…
…Gud som kjenner og ser alle, har velsignelser som venter for dem som uttrykker sin oppriktige takk til ham. Han trenger ikke å høre vår takknemlighet, men vi trenger for visst den forandringen i våre hjerter som kommer ved at vi uttrykker denne takknemligheten.
Det har vært sagt at takknemlighet som ikke blir uttrykt, er som å pakke inn en gave, men aldri gi den. Det å uttrykke takknemlighet, er aldri bortkastet. Når som helst er et bra tidspunkt for å uttrykke takknemlighet. Vi vil alltid bli velsignet ved å gi takknemlighetens gave.”
Så er spørsmålet, hvilke velsignelser er det jeg ønsker å takke for? Listen blir så lang at jeg rekker ikke å nevne dem alle, men jeg skal dvele ved et par av dem:
Først og fremst takker jeg min himmelske Fader for frelsesplanen eller “den store plan for lykke” med hans Sønn, Jesus Kristus som den sentrale i denne planen og som er den kosteligste gave vår Fader kunne gi oss. Jeg takker også min Frelser, Jesus Kristus for at han var villig til å påta seg oppgaven å være hele menneskehetens Frelser.
Jeg er uendelig takknemlig for å ha hatt en mor og far og bestemor (mormor) som lærte meg å uttrykke takknemlighet som barn. Margrete Munthes sang om å uttrykke takk, var ikke bortkastet å lære utenat.
Denne siste evangelieutdeling som vi lever i, har vært innevarslet av profeter helt fra menneskehetens begynnelse. Dette er tiden da “alle ting skulle gjenopprettes”.
Nephi så i et syn den tiden vi lever i og frydet seg over Herrens barmhjertighet mot jordens innbyggere ved å gjengi Jesu Kristi evangelium og gjenopprette Jesu Kristi sanne kirke som blir ledet av Frelseren selv gjennom profeter og apostler på jorden. Derfor er jeg så takknemlig for at jeg kan oppleve nettopp dette i mine levedager.
Jeg takker for at min kone og jeg har blitt beseglet i Herrens tempel som mann og hustru for all evighet og at barna våre er født inn i den nye og evige pakt. Døden skiller oss ikke, selv om vi for øyeblikket ikke er sammen i jordelivet. Videre er jeg takknemlig for henne og de 52 årene vi fikk dele sammen her i jordelivet og kunne oppleve gleden av å ha barna våre som jeg også er takknemlig for sammen med oss i mange av disse årene. Jeg er takknemlig for barnebarn og svigerbarn. Tiden vil komme når Gullaug og jeg vil kunne bli gjenforenet som mann og hustru for aldri mer å skille lag. Jeg er takknemlig for at vi gjennom tempelets pakter og ordinanser har muligheten til å komme frem i den første oppstandelse og for muligheten til å få herlighet, udødelighet og evig liv sammen med våre barn.
Jeg er takknemlig for at Gud, vår Fader og hans Sønn, Jesus Kristus innledet denne siste evangelieutdelingen, ved å tilkjennegi seg for Joseph Smith, en ung gutt på 14 år på en vårdag i 1820 i nærheten av Palmyra nord i staten New York. Jeg har besøkt dette stedet som kalles “Den hellige lund” flere ganger, siste gang i juli 2019 sammen med en av mine døtre og hennes to døtre. Hver gang jeg har vært der, har jeg hatt åndelige opplevelser som jeg gleder meg over. Mitt vitnesbyrd om denne hendelsen er blitt styrket hver gang jeg har vært på dette stedet, slik at summen av mine opplevelser utgjør en dypere helhet.
Jeg slutter meg til president Nelsons takknemlighet for hvilken betydning det har for oss alle at Jesu Kristi evangelium har blitt gjengitt til jorden.
Profeten Joseph Smith er i sannhet gjenopprettelsens profet. Gud hadde et verk Joseph Smith skulle utføre, Joseph Smiths navn er blitt nevnt for godt og ondt blant alle nasjoner, slekter og tungemål eller at det skulle omtales både for godt og ondt blant alle folkeslag. Den delen av profetien som Moroni kom med til Joseph den 21. september 1823, gjelder kanskje enda mer i dag enn noen gang tidligere.
Jeg hadde nylig en samtale med et medlem av Kirken som for tiden ikke har den troen som vedkommende hadde til å begynne med som medlem. Denne personen sa at hvis det ikke hadde vært for Joseph Smith og Mormons bok, ville vedkommende komme tilbake og delta i Kirken. Jeg forklarte at det er umulig å slette faktiske hendelser som om de ikke hadde funnet sted og om så hadde vært mulig å gjøre, ville hele Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige med Kirkens trosgrunnlag falle sammen som et korthus. Etter samtalen følte jeg en enda større takknemlighet for at vår Fader har velsignet menneskeheten med gjenopprettelsen av Jesu Kristi Kirke, hans Sønns kirke og Jesu Kristi evangelium gjennom Joseph Smith, gjenopprettelsens profet og at vi har Mormons bok som hellig skrift oversatt til vårt eget språk.
Mormons bok har følgende tilføyelse til sin tittel, “Enda et vitnesbyrd om Jesus Kristus”. Det er vanskelig for meg å finne ord gode nok til å beskrive min takknemlighet for denne boken, for alle de profeter og Kristi tjenere i fordums tid som laget sine opptegnelser som Mormon og hans sønn Moroni i hovedsak reviderte og bearbeidet til å bli den Mormons bok vi kjenner i dag. Nephi stadfester i 2. Nephi kapittel 25 den rolle Frelseren, Jesus Kristus hadde i deres liv lenge før han kom til jorden:
“Vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus, og vi skriver i overensstemmelse med våre profetier så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder”.
På siste generalkonferanse sa eldste Neil L. Andersen:
“Dere og jeg snakker om Jesus Kristus, men kanskje vi kan gjøre det litt bedre. Hvis verden kommer til å snakke mindre om ham, hvem skal snakke mer om ham? Det skal vi! Sammen med andre hengivne kristne!”
Jeg er takknemlig for at jeg kan vitne om Jesus Kristus, vår Frelser og Forløser både i gjerning og i ord.
Jeg er takknemlig for at jeg har lært å kjenne sannheten, og med ordet sannhet i denne forbindelse, mener jeg Jesu Kristi uforfalskede og rene evangelium.
Jeg er takknemlig for at jeg har lært å forstå Jesu Kristi evangelium fra jeg var en liten gutt. Jeg kan ikke huske når jeg første gang fikk et vitnesbyrd om dette, det må ha vært der fra tiden før jeg kan huske noe fra barndommen. Jeg fikk sitte på min mormors fang da hun fortalte meg om gjenopprettelsen av Kirken og gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium gjennom profeten Joseph Smith og lyttet til hvordan hun lovpriste Gud for det offer både Emma og Joseph måtte gi, for at vi kan glede oss over disse velsignelsene i dag.
Jeg er takknemlig for den vedvarende gjenopprettelsen som så klart ble beskrevet for oss på generalkonferansen i april i år. Vi vet ikke alt, all sannhet er ikke blitt åpenbart. Vår forståelse av sannheten i evangeliet varierer fra person til person. Her er ett eksempel: Alma fortalte sin sønn Corianton følgende, og husk at dette ble sagt ca. 74 år før Jesus ble født til jorden.
Fra Alma 40:3 “Se, han (Kristus) tilveiebringer de dødes oppstandelse. Men se, min sønn, oppstandelsen er ikke ennå. Nå avslører jeg et mysterium for deg, likevel er det mange mysterier som holdes skjult så ingen kjenner dem unntatt Gud selv. Men jeg forteller deg én ting som jeg har bedt Gud flittig om å la meg få vite — nemlig angående oppstandelsen”.
Mange ting holdes fortsatt skjult for oss, og Gud er den eneste som kjenner alt. Alma måtte anstrenge seg gjennom dype refleksjoner og bønn for å få vite noe om oppstandelsen. Herren velsignet Alma ved å åpenbare for ham akkurat dette prinsippet Alma ba om å få vite. Derfor er jeg takknemlig for Den hellige ånds påvirkning i mitt liv. Han vitner om evangeliske sannheter som Herren innrømmer meg å få vite på betingelse av min trofasthet, tro og åndelige modenhet. Husk også Moronis avskjedshilsen til oss i kapittel 10 i Moronis bok:
“Og når dere mottar dette, vil jeg be dere innstendig om å spørre Gud den evige Fader, i Kristi navn om ikke disse ting er sanne. Og hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere ved Den hellige ånds kraft. Og ved Den hellige ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting”.
Jeg er takknemlig for at jeg ved Den hellige ånds vitnesbyrd vet at president Russell M. Nelson er Herrens profet på jorden i dag. Det har vært en ubrutt myndighetslinje fra Joseph Smith via alle Kirkens presidenter til Herrens nåværende profet. Det at vi har profeter og apostler på jorden i dag, er for meg et sikkert holdepunkt. Hvis jeg holder meg til de råd og formaninger som disse Herrens tjenere gir, vil jeg fortsette å vandre på en trygg vei.
Jeg ønsker å vitne for dere at vi er åndebarn av en kjærlig himmelsk Fader fra det førjordiske liv som ga oss “Frelsesplanen” eller “Den store plan for lykke”. Vår Frelser, Jesus Kristus er det sentrale i denne planen. Han er i sannhet verdens Frelser og Forløser, leder for denne storslagne Kirke. Jeg ber om Herrens beskyttelse over oss alle i tider med store utfordringer, og utfordringer er en del av frelsesplanen for at vi skal lære oss forskjellen på godt og ondt og velge det gode uansett hva som måtte komme inn i vårt liv.