De talte til oss

En rapport for Kirkens barn fra den 173. årlige generalkonferanse, 5.-6. april 2003

President Hinckley: Jesu Kristi evangelium er veien til fred. I den grad vi følger det og gjør det til en del av vårt liv, vil vi bli velsignet og ha fremgang. Det er stort å være med på dette strålende arbeidet. La oss fryde oss over den store anledning vi har. La oss tjene med glede.

President Thomas S. Monson, førsterådgiver i Det første presidentskap: Ønsker erstatter ikke grundig forberedelse for livets prøvelser. Forberedelse er hardt arbeid, men absolutt nødvendig for vår fremgang.

Vår reise inn i fremtiden vil ikke foregå på en slett motorvei som strekker seg herfra til evigheten. Isteden vil det være kryss og svinger i veien, for ikke å snakke om de uventede humpene. Vi må be hver dag til en kjærlig himmelsk Fader som ønsker at hver eneste av oss skal lykkes i dette liv.

President James E. Faust, annenrådgiver i Det første presidentskap: Det finnes så mange nyanser av rett og galt at hver av dere må avgjøre hvor streken skal gå. Jeg oppfordrer dere på det sterkeste til at hvis dere er det minste i tvil om deres personlige adferd er riktig eller gal, så gjør det ikke. Vi har alle handlefrihet, og Den hellige ånds gave vil skjerpe våre inntrykk av hva som er riktig og galt, sannhet eller løgn.

Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum: Gjennom bønn kan vi vise vår kjærlighet til Gud. Og han har gjort det så enkelt. Vi kan be til ham når som helst. Vi trenger ikke noe spesielt utstyr. Vi trenger ikke engang å lade batterier eller betale månedlig abonnement…

Bønner kan til og med fremsies i stillhet. Man kan tenke en bønn, særlig når ord ville virke forstyrrende…

Vi avslutter vår bønn «i Jesu Kristi navn, amen». Når vi hører en annens bønn, tilføyer vi høyt vårt «amen», som betyr at «dette er min bønn også».

Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum: I likhet med pionerene skulle vi takke for vår motgang og be om veiledning til å møte den. Ved en slik holdning og ved vår tro og lydighet vil vi realisere de løfter Gud har gitt oss. Alt dette inngår i planen.

Eldste Joseph B. Wirthlin i De tolv apostlers quorum: Den hellige ånd er en ånd i persons skikkelse, et separat og adskilt medlem av Guddommen. Han er et vitne om Guds kraft og Kristi guddommelighet og at det gjengitte evangelium er sant.

… Når vi blir bekreftet, mottar vi retten til å bli ledsaget av Den hellige ånd, men det er en rett vi stadig må gjøre oss fortjent til gjennom lydighet og verdighet. Vi kan ikke ta denne gaven for gitt.

Eldste Dennis B. Neuenschwander i De syttis presidentskap: Nadverdsmøter er virkelig mer enn bare møter. De er hellige stunder på et hellig sted. I disse ukentlige stundene tenker vi på den største barmhjertighetshandling som denne verden har sett. Vi tenker på Guds kjærlighet, han som ga sin Enbårne Sønn for at vi skulle kunne få evig liv. Når vi tar del i nadverden, minnes vi ham og gir uttrykk for at vi er villige til å påta oss hans navn og holde hans bud