Lindsays prestedømsvelsignelse
«Alle som mottar dette prestedømme, mottar meg, sier Herren» (L&p 84:35).
Lindsay var nervøs da hun så seg om i sykehusrommet. Hun visste at noen snart ville komme og ta henne med til operasjonsstuen der hun skulle opereres. Mor og far sto ved siden av sengen.
Noen dager tidligere hadde Lindsays familie hatt en spesiell familiens hjemmeaften. Mor hadde holdt en leksjon om prestedømsvelsignelser. Deretter fortalte hvert familiemedlem om en gang da han eller hun var blitt velsignet ved prestedømmets kraft. Lindsay følte seg rolig og glad mens hun lyttet til deres vitnesbyrd. Mor forklarte at den fredelige følelsen var Den hellige ånd som fortalte Lindsay at det hun hørte var sant.
Etter leksjonen helte Lindsays eldre bror, som hadde Det melkisedekske prestedømme, en dråpe innviet olje på hennes hode og holdt en bønn. Deretter ga far henne en nydelig velsignelse. Han sa at vår himmelske Fader kjente henne og elsket henne. Han sa at legene ville bli velsignet i sitt arbeid og at operasjonen ville gå bra. Han lovet også at Lindsay ville føle en spesiell ro og fred som ville erstatte hennes frykt.
På sykehuset prøvde Lindsay å være tapper mens hun ventet, men tårer dryppet langsomt ut fra øyekrokene hennes. To menn i sykehusklær kom inn på rommet hennes og sa at nå var det tid for inngrepet. De var vennlige og prøvde å muntre henne opp, men likevel forsvant ikke Lindsays frykt.
Lindsay ga mor og far en klem fra sengen. Så trakk en av mennene opp sengegjerdet så hun skulle ligge trygt mens de trillet henne ned korridoren. Da Lindsay snudde seg for å se hva han gjorde, så hun en kjent sølvring på fingeren hans. En varm og fredelig følelse fylte henne da hun så bokstavene VDR på ringen. Lindsay smilte da frykten forsvant. Hun visste at alt ville gå bra.
Illustrasjoner: Adam Koford