Derfor vet jeg
På leting etter den sanne kirke
Fantes det noen kirke på jorden som ble ledet av en levende profet?
Min venninne Julyette og jeg chattet på Internett da hun fortalte meg at hun lette etter en kirke som hadde en levende profet som talte med Gud ansikt til ansikt. Jeg mente Gud hadde sluttet å tale til mennesker her på jorden fordi vi har Bibelen, og jeg mente dette var tilstrekkelig for vår frelse.
Men hun sa: «Hvis Gud ikke lenger kaller en profet her på jorden, vil han være en løgner, for han lovet at han aldri ville gjøre noe uten å kalle profeter» (se Amos 3:7).
Jeg spurte henne: «Hvor er denne levende profeten?» Hun visste det ikke.
Jeg begynte å tenke over hvordan vi kunne finne den sanne kirken. Jeg visste at det fantes mange forskjellige kristne kirker med forskjellige læresetninger. Jeg tenkte: «Greit, Internett har en mengde kilder.» Derfor søkte jeg etter «den sanne forfulgte kirke». Jeg vet ikke hvorfor jeg skrev det slik, men det dukket opp mange lister med kirker, også Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Det er mange kristne kirker i Brasil, men jeg hadde aldri hørt om denne kirken.
På Internett leste jeg historien om en 14 år gammel gutt som hadde sett Gud og Jesus Kristus ansikt til ansikt, og som hadde oversatt Mormons bok ved Guds kraft. Jeg hadde aldri hørt noe om Joseph Smith eller Mormons bok før, og jeg syntes det var interessant. Men det som fanget min oppmerksomhet, var at Mormons bok fortalte at Jesus Kristus viste seg for oldtidens innbyggere på det amerikanske kontinent.
Jeg fikk et sterkt ønske om å lese denne boken, så jeg ba om å få et eksemplar. Jeg fortalte Julyette om siden, og da hun hadde lest historien om Joseph Smith, var hun sikker på at dette var Jesu Kristi Kirke. Hun sa at Herren hadde forberedt meg til å finne Kirken for henne.
Jeg ble imponert over hennes overbevisning og ønsket å vite selv. Jeg spurte min mor om hun kjente til Mormons bok. Hun fortalte at min søster hadde fått en blå bok av to misjonærer. Jeg lånte boken og leste den fra perm til perm på en uke. Jeg var ikke interessert i noe annet. Hvilken fred jeg følte! Jeg husket et løfte om at alle som leste boken, skulle spørre Gud om den var sann, og han ville svare (se Moroni 10:3–4).
Tidlig på morgenen gikk jeg til rommet mitt for å be. Jeg satte min lit til Gud og spurte ham om boken var sann, og jeg fikk en brennende følelse. Jeg visste ikke hva følelsen var, men jeg følte glede. Samme natt drømte jeg at en profet i Mormons bok viste seg. Jeg spurte ham om boken var sann, og han sa at det var den. Da jeg våknet, tenkte jeg: «Mormons bok er virkelig sann.»
Jeg spurte meg for inntil jeg fant en som visste hvor kirken holdt til. En fredag syklet jeg til møtehuset, men det var ingen der. Jeg ba om hjelp til å få vite når møtene ble holdt. Jeg dro dit igjen uken etter. Da jeg kom dit, fortalte en eldre dame meg at Kirkens møter ble holdt hver søndag morgen. Jeg dro lykkelig og spent hjem igjen med bankende hjerte.
Da jeg kom dit søndag morgen, ble jeg vel mottatt av medlemmene. Jeg ble imponert over Kirkens organisasjon. Jeg følte fred og glede under møtene, og jeg ba misjonærene komme hjem til meg for å undervise meg. Jeg dro hjem igjen og fortalte min mor at jeg hadde funnet den sanne religion.
Misjonærene underviste meg om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium. Jeg kjente allerede historien om Joseph Smith, så da de oppfordret meg til å be for å lære sannheten, fortalte jeg dem at jeg allerede hadde fått svar, og fortalte dem om hva jeg hadde opplevd. De var imponert over mitt vitnesbyrd og foreslo en dato, 15. mai 2004, da jeg kunne bli døpt. I mellomtiden ble min venninne Julyette også døpt. Min dåp var den største glede i mitt liv, og min venninne og jeg er svært lykkelige over at vi fant Jesu Kristi sanne kirke.
Illustrasjoner: Scott Greer. Fotografi av president Hinckley: Drake Busath