Kirken rundt
Unge kvinner i Liberia lærer om Personlig fremgang
Unge kvinner i Liberia i Afrika underviste hverandre om sine guddommelige egenskaper og Unge kvinners program Personlig fremgang, med litt hjelp fra unge kvinner på den andre siden av verden, under en spesiell distriktskonferanse for Unge kvinner i august 2009.
Opplæringen og forberedelsene begynte tre måneder tidligere for de unge kvinnene, som bor i Monrovia Liberia Bushrod Island distrikt i Sierra Leone Freetown misjon. Konferansens tema var «Prinsesse for en dag, dronning i evigheten». Hver gren i distriktet skulle holde en arbeidsgruppe om en verdinorm og fremføre en kort sketsj om en annen verdinorm, med vekt på hvordan en Guds datter burde behandle andre og seg selv.
«Disse unge kvinnene er Afrikas fremtid, sitt lands pionerer i dette vidunderlige evangelium,» sa søster Belinda Wire, en heltidsmisjonær som deltok på konferansen sammen med sin mann, eldste Bill Wire.
Etter arbeidsgruppene, sketsjene og de andre aktivitetene overrakte arrangørene de unge kvinnene brev fra unge kvinner i et annet land, som bar sit vitnesbyrd om evangeliet og Personlig fremgang.
«Hjerter ble forenet over hele verden,» sa søster Wire. «De unge søstrene som mottok disse brevene, visste at de unge kvinnene tror det samme som de tror, leser de samme bøkene, følger de samme programmene, blir ledet av samme profet og elsket av samme Gud.»
Tro blir belønnetpå Galapagos
Selv om de er få i antall, er de hellige på Galapagos-øyene i Stillehavet utenfor kysten av Ecuador, sterke i troen. I september fikk medlemmene øygruppens første møtehus.
Den leide bygningen hvor Galapagos-øyene gren tidligere hadde hatt sine møter, omtalt som «el Castillo Blanco» av medlemmene, var ikke stor nok til å kunne ha nadverdsmøtet i ett rom, så medlemmene måtte møtes i tre rom på samme tid.
Da eldste Floyd og søster Susan Baum, seniormisjonærparet med ansvar for øyene, kom til den nye bygningen første gang, ble de rørt til tårer. «Det er aldeles nydelig,» sa eldste Baum. «Håndverket er av høyeste kvalitet.»
Emma Bastidas mintes da hun og familien måtte reise til Ecuadors fastland for å bli døpt i 1985. Hun og familien så grenen ta form, og hun gråt da de første misjonærene ankom øya.
«Nå har de bygget et møtehus så nærme at jeg kan gå dit,» sa søster Bastidas.
I tillegg til å være et møtested for den lille gruppen hellige, har det nye møtehuset også medført andre velsignelser. Leonor Machua hørte om det nye møtehuset like før hun dro på en kort tur til Guayaquil i Ecuador. Mens hun var i Ecuador, spurte hun noen om den nye bygningen og religionen den representerte. Den fremmede besvarte spørsmålene hennes og foreslo at hun skulle møte misjonærene når hun kom hjem. Noen dager senere så hun misjonærene på et gatehjørne og takket ja til invitasjonen til å bli undervist. Søster Machua ble døpt rett etter lørdagens ettermiddagsmøte under generalkonferansen i oktober 2009, den første som ble døpt i det nye møtehusets døpefont.
Kirken er relativt ny på øyene. Før grenen ble formelt organisert, begynte fire familier å møtes i byen Puerto Ayora på øya Santa Cruz. I 1998 organiserte Kirkens ledere grenen under Guayaquil Ecuador syd misjon, og medlemmene begynte å møtes på øya San Cristobal før de flyttet inn i el Castillo Blanco.
Nå kommer det hver uke cirka 120 medlemmer til det nye møtehuset på øya Santa Cruz.
Selv om grenen er liten og langt fra fastlandet, har de hellige på Galapagos-øyene blitt velsignet, sa grenspresident Daniel Calapucha.
«Jeg føler meg slett ikke isolert, for vi har vår himmelske Faders veiledning,» sa han.
Colombianske barn besøker templet
15 Primærbarn fra Fusagasuga menighet, Soacha Colombia stav, tilbragte en spesiell dag ved Bogotá Colombia tempel, hvor de lærte om templets betydning.
I november 2009 reiste Primærs presidentskap og 15 Primær-barn til templet. Der fikk barna møte tempelpresident Jorge J. Escobar og stille spørsmål. Barna lærte hvorfor de måtte vente til de ble 12 for å komme til templet for å utføre tempelarbeid, hvorfor statuen av engelen Moroni på tempelspiret holder en trompet og hvorfor han ofte er vendt mot øst.
På slutten av aktiviteten fortalte barna om det de hadde følt under aktiviteten.
Maria Fernanda Sanchez, Primærs sekretær i menigheten, sa det var en åndelig opplevelse. «Det var en spesiell og uforglemmelig dag, ikke bare for dem, men også for oss, deres Primær-ledere,» sa hun.