Vi fordoblet vårt fasteoffer
Brooke Mackay, California, USA
På et nadverdsmøte en søndag morgen ba biskopen medlemmene i menigheten vår om å gi et mer generøst fasteoffer. Min mann og jeg var nygifte og strevde med å få endene til å møtes mens han fullførte sin utdannelse. Burde det ikke være de velstående medlemmene i menigheten som skulle øke sitt fasteoffer?
Biskopen lovet medlemmene at de ville oppleve mirakler i sitt liv hvis de fordoblet sitt fasteoffer. Tross mine bekymringer bekreftet Ånden for meg at hans løfte var sant.
Skjelvende skrev jeg ut fasteoffersjekken vår neste uke og doblet beløpet. «Vi kommer til å sulte,» sa jeg til meg selv da jeg forseglet konvolutten.
Noen dager senere da jeg satte meg inn i bilen for å kjøre til arbeidet, tentes den røde varsellampen for oljen. Jeg helte på olje, men den lekket ut fra motoren like fort som jeg helte den på. Jeg ringte mekanikeren vår og fikk beskjed om å kjøre direkte til verkstedet hans. Jeg holdt igjen tårene og kjørte noen kilometer til verkstedet hans og holdt en stille bønn.
Mekanikeren fortalte at reparasjonen trolig ville være omfattende, men den var nødvendig. Han påpekte også at det snart var på tide å erstatte bilens registerkjede – enda en utgift vi ikke hadde råd til. Jeg lot bilen være igjen på verkstedet og dro nedslått til arbeidet.
Da mekaniker ringte senere, var han glad og opprømt. «Selvfølgelig er han det,» tenkte jeg. «Han kommer til å tjene godt på oss.»
I virkeligheten ringte han for å fortelle oss en forbløffende historie. Mens han arbeidet på bilen vår, kom en venn tilfeldigvis innom. Denne vennen, som arbeider hos en forhandler som selger mitt bilmerke, spurte mekanikeren vår hva han holdt på med. Da mekanikeren forklarte problemet, sa vennen: «Du vet vel at det er gitt tilbakekalling på grunn av det problemet. Det blir dekket av produsenten.»
Jeg kunne ikke tro det! Så forklarte mekanikeren at oljen hadde rent ut over hele motoren, så produsenten ville også dekke utskiftingen av registerremmen og andre remmer!
Takknemlige tårer spratt ut i øynene mine da jeg innså hvilken velsignelse vi hadde mottatt fra Herren. Jeg følte meg overveldet av hans kjærlighet og flau på grunn av min mangel på tro.
Jeg har ikke hatt fullkommen tro siden denne hendelsen for noen år siden, men jeg vet at Herren er helt klar over våre behov og det vi strever med. Jeg vet han elsker oss og ønsker å hjelpe oss. Jeg vet også at vår himmelske Fader vil prøve oss og ikke alltid besvare våre bønner så raskt som han gjorde i dette tilfellet.
Det aller viktigste er at jeg har et vitnesbyrd om velsignelsene vi kan motta ved å betale et generøst fasteoffer og om velsignelsene andre mottar som følge av vår gavmildhet.
Jeg helte på olje, men den lekket ut fra motoren like fort som jeg helte den på. Jeg holdt igjen tårene og kjørte til verkstedet.