Evangeliets klassikere
Fasteloven
Fasteloven er en fullkommen lov, og vi kan ikke begynne å nærme oss fullkommenhet før vi bestemmer oss for å gjøre den til en del av vårt liv.
Fasteloven er en av de mest forsømte og likevel mest nødvendige lover i denne urolige generasjon i dagens verden med oppjaget tempo og forstyrrende elementer. Faste og bønn er blitt omtalt nesten som en enkeltstående funksjon fra de tidligste tider. Adams generasjon fastet og ba, det gjorde også Moses på Sinai ([se] 5. Mosebok 9:9–11)…
… Etter Mesterens besøk … på den vestlige halvkule ble folket bedt om å fortsette «i faste og bønn og [komme] ofte sammen både for å be og for å høre Herrens ord» (4. Nephi 1:12). Folket var så fullstendig lydige og så oppriktige når det gjaldt å adlyde Hans bud, «at det ikke var noen stridigheter blant alt folket i hele landet, men mektige mirakler ble utført av Jesu disipler» (4. Nephi 1:13). Ville det ikke være fantastisk å ha slike tilstander i dag!
Bønn og faste i dag
Hans lov har blitt bekreftet på nytt i vår tid, for gjennom en profet i nyere tid … , sa han: «Jeg gir dere også et bud at dere skal vedbli i bønn og faste fra denne tid av» [L&p 88:76]. Så allerede i neste vers nevner han at å undervise i evangeliet nesten er det viktigste resultat av bønn og faste. Med Herrens ord:
«Og jeg gir dere et bud at dere skal lære hverandre rikets lære.
Undervis med all flid og min nåde skal være hos dere, så dere mer fullkomment kan bli undervist i teori, i prinsipp, i lære, i evangeliets lov, i alle ting som hører til Guds rike som det er gavnlig for dere å forstå» (L&p 88:77-78).
Ingen mann eller kvinne kan håpe på å undervise om åndelige ting med mindre de blir ledet av denne Ånd, for «Ånden skal bli gitt dere ved troens bønn, og hvis dere ikke mottar Ånden, skal dere ikke undervise.
Og alt dette skal dere akte vel på å gjøre slik jeg har befalt dere angående deres undervisning, inntil fylden av mine skrifter er gitt.
Og når dere oppløfter deres røst ved Trøsteren, skal dere tale og profetere som det synes meg best,
For se, Trøsteren vet alle ting og vitner om Faderen og om Sønnen» (L&p 42:14-17).
Et løfte til enhver lærer
Å, måtte enhver lærer fatte ånden i dette løfte og gjøre krav på tilbudet om å bli ledsaget, noe som gjelder alle som underviser om sannheten.
Det finnes ikke noen bedre eksempler på å undervise ved Ånden enn Mosiahs sønner. Mormons bok forteller oss hvordan de ble «sterke i kunnskap om sannnheten, for de var menn med en sunn forståelse, og de hadde gransket Skriftene flittig så de kunne kjenne Guds ord.
Men dette er ikke alt. De hadde hengitt seg til mye bønn og faste, derfor hadde de profetiens ånd og åpenbaringens ånd, og når de underviste, underviste de med kraft og myndighet fra Gud» (Alma 17:2-3).
Finnes det en prestedømsleder eller leder i en hjelpeorganisasjon i denne kirke som ikke ville gi alt for å være i besittelse av slik kraft, en slik forsikring? Husk at de fremfor alt, ifølge Alma, henga seg til mye faste og bønn. Dere ser at det er visse velsignelser som bare kan oppfylles når vi retter oss etter en spesiell lov. Herren gjorde dette svært klart gjennom profeten Joseph Smith da han erklærte: «For alle som ønsker en velsignelse fra mine hender, skal holde den lov som ble fastsatt for denne velsignelse og dens betingelser slik de ble bestemt før verdens grunnvoll ble lagt» (L&p 132:5).
Herren kunne ikke ha forklart dette tydeligere, og etter min mening berøver altfor mange siste-dagers-hellige foreldre i dag seg selv og sine barn for en av de beste åndelige opplevelser som Faderen har gjort tilgjengelig for dem.
Den månedlige fastedagen
I tillegg til leilighetsvis erfaring med faste for et spesielt formål, forventes det at hvert medlem av Kirken står over to [påfølgende] måltider på faste- og vitnesbyrdssøndagen…
Dyktige medisinske autoriteter forteller oss at vårt legeme har godt av en fasteperiode nå og da. Dette er velsignelse nummer en og kanskje den minst viktige. For det annet gir vi pengene vi sparer ved å hoppe over måltidene, til biskopen som et fasteoffer for å hjelpe fattige og trengende. Og for det tredje høster vi en spesiell åndelig fordel som vi ikke kan oppnå på noen annen måte. Det er en helliggjørelse av sjelen for oss i dag slik det var for noen utvalgte folk som levde for 2000 år siden. Jeg siterer kort fra Mormons bok: «Likevel fastet og ba de ofte og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, inntil deres sjel var fylt med glede og trøst, ja, så deres hjerter var renset og helliggjort, en helliggjørelse som finner sted fordi de gir seg hen til Gud» (Helaman 3:35). Ville du ikke like at dette hendte deg? Det kan det!
La du merke til at det ble sagt at de som gjør dette, får sin sjel fylt med «glede og trøst»? Du skjønner, verden tror stort sett at faste er en tid for «sekk og aske», en tid da man ser bedrøvet ut, som en man skal synes synd på. Herren gir tvert imot følgende formaning:
«Når dere faster, skal dere ikke gå med mørkt ansikt, slik hyklerne gjør. De gjør ansiktet sitt ukjennelig for å vise folk at de faster. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn.
Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt,
så ikke menneskene ser at du faster, men bare din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg» (Matteus 6:16-18).
Fastens velsignelser
Nå skal vi ta for oss den viktigste delen av denne store lov. Hittil har vi bare drøftet de områdene som er til velsignelse for oss. Den virkelige glede kommer ved at de fattige og trengende blir velsignet. For det er ved å utføre denne strålende Kristus-lignende gjerning vi praktiserer «en ren og usmittet gudsdyrkelse» som Jakob omtaler [se Jakobs brev 1:27]. Kan du tenke deg en bedre eller mer fullkommen kristen handlemåte enn «ren og usmittet gudsdyrkelse»? Jeg kan ikke.
Herren talte gjennom Moses og sa:
«Når det er en fattig hos deg, blant dine brødre i noen av byene i det landet som Herren din Gud gir deg, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror,
men du skal lukke opp din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til» (5. Mosebok 15:7-8).
Deretter lover Han den som gir: «Herren din Gud vil velsigne deg i alt ditt arbeid og i alt det du tar deg fore» (5. Mosebok 15:10). Han konkluderer: «Derfor byder jeg deg og sier: Du skal lukke opp din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land» (5. Mosebok 15:11)…
En fullkommengjørende lov
Ja, fasteloven er en fullkommen lov, og vi kan ikke begynne å nærme oss fullkommenhet før vi bestemmer oss for å gjøre den til en del av vårt liv. Det er opp til deg når du vil påbegynne og avslutte fasten, men ville det ikke være godt at den når sitt høydepunkt og du er på din åndelige høyde under faste- og vitnesbyrdsmøtet?
Det er også opp til deg hvor mye du gir til biskopen som donasjon, men er det ikke fantastisk å vite at ditt bidrag til Herren har blitt betalt villig og med nøyaktighet?
Lydighet gir tilfredshet
… Har du noen gang lagt merke til hvor tilfreds du blir inne i deg hver gang du er lydig mot din himmelske Faders ønsker? Det kan ikke være noe som kan måle seg med den fred i sinnet som alltid er en belønning for lydighet mot sannheten.
Verden trenger selvdisiplin. Du kan finne den i faste og bønn. Vår generasjon er syk på grunn av mangel på selvkontroll. Faste og bønn bidrar til denne dyd.
Verdens fremtid avhenger av en snarlig tilbakevending til familieenhet. Faste og bønn vil være en garanti for dette. Hver enkelt har større behov for guddommelig veiledning. Det finnes ingen bedre måte. Vi trenger alle å overvinne den ondes krefter. Hans innflytelse er ikke forenlig med faste og bønn…
… Jeg slutter meg til Almas vitnesbyrd, han som i oldtiden erklærte:
«Se, jeg vitner for dere at jeg vet at disse ting som jeg har talt om, er sanne. Og hvordan tror dere jeg vet dette så sikkert?
Se, jeg sier dere at de er gjort kjent for meg av Guds Hellige Ånd. Se, jeg har fastet og bedt i mange dager så jeg kunne vite disse ting selv, og nå vet jeg selv at de er sanne, for Gud Herren har tilkjennegitt det for meg ved sin Hellige Ånd» (Alma 5:45-46).
Detalj fra Alma den yngre og Mosiahs sønner omvender seg, av David Linn, gjengitt med tillatelse fra Kirkens historiske museum. Fotoillustrasjon: Matthew Reier
T.v., ovenfra: Fotoillustrasjoner: Jerry Garns og Michael Sandberg. T.h.: Fotoillustrasjon: Steve Bunderson