Mat for resten av uken
Mariela Torres Meza, San José, Costa Rica
Da skoleavslutningen nærmet seg, så mine venner og jeg forventningsfullt frem til avslutningsdansen. Men da skolen bekjentgjorde datoen for dansen, ble jeg ute av meg da jeg hørte at den skulle finne sted på en søndag.
«Mariela, dette skjer bare én gang i livet!» sa en venninne til meg. «Du skulle bare gå. Du trenger aldri å gå glipp av kirken igjen. Men denne ene gangen skulle du skulke kirken og gå på dansen.»
Jeg forklarte henne at det ikke bare handlet om å gå glipp av kirken – det handlet om å gi en dag til Herren. Men da jeg tenkte over det hun hadde sagt, undret jeg: «Spiller det egentlig noen rolle om jeg ikke helligholder sabbaten bare denne gangen?» Mine venner og jeg skulle jo snart slå inn på forskjellige veier, og vi hadde sett frem til denne begivenheten i mange år. Dansen ville gi oss en siste anledning til å feire noe sammen.
Mens jeg tenkte over min avgjørelse, mintes jeg det min far hadde lært meg om at sabbatsdagen er «mat» for resten av uken. Hadde jeg egentlig råd til å gi avkall på de åndelige og timelige velsignelsene Herren lover de lydige? Jeg overveide mine muligheter og visste hva min avgjørelse skulle være.
Vennene mine forsto meg ikke da jeg fortalte at jeg ikke ville gå. De neste ukene følte jeg meg skuffet hver gang jeg hørte noen av dem snakket om dansen, men jeg visste at jeg valgte riktig.
Da dansen nærmet seg, hendte noe uventet. Av en eller annen grunn bestemte skolen seg for å forandre datoen. Istedenfor å ha dansen en søndag kveld, skulle den finne sted en lørdag kveld! Jeg var så begeistret for likevel å kunne gå og hadde en herlig tid sammen med mine venner. Det som gjorde meg spesielt glad, var å vite at jeg hadde holdt fast ved min bestemmelse om å være lydig mot Herren.
Jeg er takknemlig for at jeg kunne være tilstede på dansen, men jeg innser at vi ikke alltid blir velsignet på denne måten. Noen ganger kreves det betydelige ofre av oss for Jesu Kristi evangeliums skyld. Men jeg lærte den gang, og jeg vet nå, at en kjærlig himmelsk Fader alltid velsigner oss på en eller annen måte når vi er lydige.
Fordi jeg på videregående skole etablerte et mønster for lydighet, mottar jeg store velsignelser som ung voksen. Jeg har en travel timeplan med studier, arbeid og sosiale aktiviteter, men jeg vet at jeg har anledning til å hvile fra alt dette hver uke ved å vie søndagen til Herren.
Min far hadde rett: Søndag er en stor kilde til åndelig føde. Jeg vil alltid prioritere å helligholde sabbaten, slik at jeg kan fornye mine pakter, fylle åndelige reservoarer og forfriske mitt sinn for kommende uke.
«Denne ene gangen burde du skulke kirken og gå på dansen,» sa en venninne til meg.