Til vi ses igjen
Skildring av farsrollen
Det var ikke uvanlig å se de to syklende personene, men denne søndagen minnet dette enkle synet meg om fortiden og ga meg tillit til fremtiden.
Det var søndag, og min familie og jeg var tilstede ved innvielsesmøtet i et nylig ombygget møtehus i vårt område. Noen minutter før nadverdsmøtet spurte stavspresidenten om jeg kunne være så snill å kjøre til vår kirkebygning, tre kilometer unna, for å hente noe han trengte. Jeg hadde akkurat nok tid til å kjøre frem og tilbake. Mens jeg utførte dette enkle oppdraget, opplevde jeg noe som grep meg åndelig – en herlig påminnelse om hva som er viktig.
Da jeg hadde bare noen kvartaler igjen til møtehuset, så jeg to sykler foran meg, en stor og en noe mindre, og begge ble tråkket svært energisk. Jeg gjenkjente syklistene straks. Det var to jeg kjente godt, en god bror fra menigheten min og hans unge sønn. De syklet til kirken – slik de gjorde hver søndag.
Mens jeg iakttok dem, så jeg for meg et bilde om fremtiden, da den gutten – og også hans far – vil minnes disse sykkelturene. Jeg tenkte: «For et flott eksempel denne faren er og hvilken evig innflytelse han vil ha på den dyrebare sønnen Gud har gitt ham. Den gutten,» tenkte jeg, «kan komme til å verdsette denne erfaringen, og kanskje han vil gjenta den når han selv blir far.»
Da jeg tok dem igjen, så jeg for meg noe fra min barndom og mintes min egen far, som pleide ha meg sittende foran på sykkelen sin. Det nære forholdet som blir utviklet ved slike opplevelser, er en glede å ha og gode å minnes.
Da jeg kom til kirken, hilste jeg på syklistene med et smil og fikk et smil tilbake idet de ga uttrykk for en stille glede over å være tilstede i kirken. På prestedømsmøtet den ettermiddagen fikk jeg anledning til å fortelle denne broren hvilket dypt inntrykk det hadde gjort på meg å se dette synet av en rettskaffen far tidligere. Ansiktet hans lyste opp, og han var kanskje overrasket, for det jeg beskrev var en slik vanlig foreteelse for ham.
Som siste-dagers-hellige er vi heldige som kan se mange slike fedre som denne som fremmer sine barns åndelige og følelsesmessige velferd. Og som barn som er velsignet med slike foreldre, kan vi føle inderlig takknemlighet for deres enkle, men dyptgripende eksempel og offer.
Fotoillustrasjon: Ruth Sipus