Fanget i en cumbuca
Bli ikke fanget som en ape. Du kan slippe taket.
Innfødte i Brasil bruker en apefelle som kalles cumbuca.De skjærer et hull i et gresskar, akkurat stort nok til at apens hånd kan klemmes inn. Deretter setter de gresskaret fast i bakken med en stokk og legger noe fristende for apen inni det, vanligvis en frukt som en banan. Den tåpelige apen griper tak i bananen, men med lukket hånd kan den ikke få den ut. Og apen vil ikke slippe taket i bananen, så den er fanget.
Satan plasserer slike feller for oss. Men vi trenger ikke være så tåpelige som en ape. Vi kan slippe taket. Han vil prøve å gjøre sine feller interessante, også vakre. Men når det kommer til stykket, er de ikke det. De er heslige, og det endelige resultatet er fryktelig. Vårt evige liv står på spill, så vi må være klokere enn apen. Vi skulle unngå fellene hvis vi kan, og må slippe taket hvis vi har grepet noe vi ikke skulle.
Ikke ta sjanse på dansen
Jeg husker at jeg en kveld da jeg var 16, kom hjem fra en aktivitet i Kirken sammen med tre venner. Vi var alle i prestenes quorum og likte å være sammen. Vi parkerte utenfor mitt hjem, og vi snakket om hvor morsomt det hadde vært i kirken, da en av mine venner kom med et forslag.
Det var en klubb i nærheten som var populær blant tenåringer. Det var dans der fredager og lørdager. Han sa: «Vi skulle gå på en av de dansene.» Han foreslo at vi til og med kunne benytte anledningen til å forkynne evangeliet for de unge der. De andre tre, meg selv medregnet, prøvde å si til ham at det ikke hørtes ut som noen god idé. Normene ville ikke være de samme som på Kirkens aktiviteter. Det ville være folk der som røkte og drakk. Folk ville være uanstendig kledd. Det meste av musikken ville være upassende, med sterkt volum og tung rytme, ofte full av våget tekst.
Dette var en god venn, en svært aktiv ung mann. Men han insisterte på at vi skulle gå dit. «Så lenge vi ikke deltar i det dårlige,» sa han, «vil det være helt i orden.» Vi tre andre prøvde å få ham fra det, men klarte det ikke. Til slutt sa han: «Da går jeg alene. Jeg skal vise dere at det ikke er noe galt ved det. Og dere går glipp av mye moro.» Han var fast bestemt på å stikke hånden inn i en cumbuca.
Fredag dro han til dansen. Dagen etter, på lørdag, kom han til Kirkens aktiviteter og skrøt av hvor morsomt det hadde vært. Han oppfordret oss til å bli med neste uke. Vi gikk aldri dit, men det endte med at han dro dit regelmessig, og til slutt begynte han også å gå på dansene lørdag kveld. Da kom han for sent til kirken på søndag fordi han var trett etter å ha vært så sent ute. Til slutt begynte han å holde seg borte.
Min venn ville ikke slippe taket
Med tiden sluttet han å komme regelmessig til kirken. Det endte med at han ikke reiste på misjon. For noen år siden kontaktet jeg ham på telefon. Han bodde i en annen by langt fra meg. Da vi begynte å snakke om Kirken, var han fullstendig kald, ikke den samme personen som jeg hadde kjent.
Når jeg ser tilbake, tenker jeg på oss fire i den bilen. Alle de andre tre holdt seg aktive i Kirken, giftet seg i templet og har hatt ledende stillinger i prestedømmet. Men denne utmerkede vennen falt fra, giftet seg utenfor Kirken og er i dag fullstendig inaktiv. Hans barn kjenner ikke til evangeliets velsignelser. Selv om han fremdeles kan omvende seg, og jeg håper det, mister han verdifull tid og verdifulle muligheter.
Den kvelden i bilen befant vi fire oss ved et veiskille. Jeg visste ikke da at avgjørelsen var så viktig. Vi visste bare ganske enkelt at det ikke var passende å gå dit han ønsket å gå. Jeg husker han sa: «Vi går dit, og ved vårt gode eksempel vil vi omvende noen av de unge.» Men han ble bedratt, og det endte med at han var den som ble omvendt til å slå inn på en annen sti. Når jeg tenker tilbake, kan jeg se at noe som synes lite, kan øve stor innflytelse gjennom årene. Jeg er lykkelig for at jeg var i stand til å velge det rette.
Hvor vi skulle stå
I Lære og pakter 87:8 får vi følgende rettledning: «Stå på hellige steder.» Vi skulle stå der Herren forventer at vi skal stå. Vi må bestemme oss i dag for at vi ikke vil sette våre normer på spill. Vi vil ikke la Satan bedra oss. Vi vil ikke bli fanget.
I Bibelen leser vi om David, som var gjetergutt og ble beskrevet som en som var etter Herrens eget hjerte (se 1. Samuel 13:14; 16:7). Han var den yngste av åtte sønner, og Samuel salvet ham til å bli Israels konge, og «Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og siden» (1. Samuel 16:13). Han kjempet og seiret over Goliat i Herrens navn (see 1. Samuel 17:45–51). Selv som flyktning ble han velsignet, veiledet og anerkjent som Herrens salvede, og til slutt ble han en mektig konge i Israel (se 1. Samuel 19–26; 2. Samuel 5:3, 8, 10).
Men så var det et øyeblikk da David ikke sto på et hellig sted. I stedet sto han på taket og iakttok en vakker kvinne som badet. Selv om hun var en annen manns hustru, ble han tiltrukket av henne og ville ikke gi slipp på sine onde tanker. De drev hor, og da hun ble med barn, arrangerte han hennes manns død. (Se 2. Samuel 11:2–17.) Istedenfor å jage bort fristelsen da den innfant seg, ga David etter. Resten av livet angret han på det han hadde gjort.
Små valg, store konsekvenser
Hvordan kan du vite hvor du skal stå og hva du skal gjøre? Én kilde er Til styrke for ungdom. Du må være godt kjent med det heftet. Læresetningene er svært tydelige med hensyn til hva som er passende for påkledning og musikk, hva slags språk du skulle bruke, hva slags venner du skulle ha, og mye mer. Du må kjenne disse normene, og du trenger å ta en avgjørelse i dag om at du vil rette deg etter dem og ikke kompromisse. Avgjørelsen kan ikke utsettes til det øyeblikket fristelsen er der.
President Spencer W. Kimball (1895–1985) sa: «De positive ting dere ønsker å oppnå, trenger dere bare bestemme dere for én gang. Det kan være bestemmelsen om å reise på misjon, leve verdig til å bli gift i templet, og så blir alle andre avgjørelser som har med disse målene å gjøre, lette å ta. Hvis man ikke gjør dette, vil alle overveielser være risikable, og enhver tvetydig uttrykksmåte kan ende i feiltagelse. Det er enkelte ting siste-dagers-hellige gjør og andre ting vi bare ikke gjør. Jo tidligere du bestemmer deg for å gjøre det som er riktig, jo bedre er det for deg!»1
Mine kjære unge venner, vær klokere enn en ape! Grip ikke tak i noe som synes forlokkende og så avslå å gi slipp på det. Stå der Herren ønsker at dere skal stå, gjør det han ønsker at dere skal gjøre, så vil dere aldri bli fanget i en cumbuca.
Illustrasjon: Brian Call
T.h.: Fotoillustrasjon: Matthew Reier