Min hagedrøm

Navn ønskes ikke oppgitt

Jeg vokste opp i en trofast siste-dagers-hellig familie og trodde aldri at et av mine barn en dag ville forlate Kirken.

Min mann og jeg hadde giftet oss i templet og fikk til slutt syv barn. Vi gjorde alt vi kunne for å adlyde profetenes rettledning. Vi lærte våre barn evangeliet, bar vitnesbyrd for dem, var sammen på søndagens møter, holdt familiens hjemmeaften, ba daglig både morgen og kveld, og leste i Skriftene sammen som familie. Men ikke noe av det vi gjorde, hindret vår sønn i å forlate Kirken.

I min sorg vendte jeg meg til Herren og ba om styrke, og jeg fikk større forståelse av handlefrihetens rolle i livet. Fremdeles undret jeg: «Hva mer kan jeg gjøre? Det er sikkert noe jeg kan gjøre for å bringe ham tilbake til sannheten.» Jeg ba for vår sønn, men følte at jeg ikke gjorde nok. Var det ikke slik at hvis jeg hadde stor nok tro, så ville han forandre seg?

Slike tanker var jeg opptatt av da jeg sovnet en kveld. Vår himmelske Fader fant det beleilig å besvare mine spørsmål ved en drøm. Det var en enkel drøm, men for meg hadde den dyp mening.

I drømmen sto jeg midt i grønnsakhagen min. Jeg hadde sådd og vannet frøene, men plantene hadde ikke begynt å vokse ennå. I drømmen befalte jeg plantene å vokse. Jeg skjente på dem for å få dem til å vokse! Så begynte jeg å le av meg selv. Bare tanken på at jeg prøvde å få plantene til å vokse ved å befale dem, var så absurd.

Da våknet jeg. Jeg forsto straks drømmens betydning. Min sønn var frøet jeg prøvde å få til å vokse. Men på samme måte som jeg ikke kan få frøene i hagen til å vokse, kan jeg ikke få min sønn til å forandre seg. I hvert frø i hagen min er en Gud-gitt evne til å spire og vokse, og det er Gud som leder veksten til hvert frø. Likeledes har min sønn evne til å vokse fordi han er en åndesønn av vår himmelske Fader. Men hvis det skal finne sted vekst og forandring i hans liv, vil det være på grunn av hans handlefrihet kombinert med Guds kraft.

I min drømmehage sådde jeg frøene, vannet, luket og prøvde på enhver måte å gi frøene næring. I min rolle som mor sår jeg likeledes frø i mine barns liv. Med min himmelske Faders hjelp underviser jeg dem, prøver å være et godt eksempel for dem, bærer vitnesbyrd for dem og elsker dem, og jeg gjør alt jeg kan for å øve god innflytelse for dem. Så må jeg vente. Til riktig tid vil Mestergartneren bidra til at frøene spirer og vokser.

I mellomtiden hjelper han meg å vente tålmodig. Han fyller mitt hjerte med håp. Han minner meg på at jeg gjør alt som han krever av meg. Han gir meg hver dag bevis på sin kjærlighet. På alle områder som jeg trenger det, støtter han meg.

Så jeg vil vente, be, stole på hans løfter og fortsette å så frø. Innhøstingen vil komme.

Jeg befalte mine planter å vokse. Jeg skjente på dem for å få dem til å vokse! Så begynte jeg å le av meg selv.