Budskap fra Områdets lederskap
“Å leve i takknemlighet”
I løpet av sommeren ble landene i området vårt forsiktig gjenåpnet etter covid-19-pandemien. Dette året har vært vanskelig for mange. Vi sørger med dem som har mistet kjære familiemedlemmer og venner. Noen har mistet jobben, og andre kan fortsatt være i fare for å gjøre det. Det er stort behov for vår omsorgstjeneste – at vi sørger for at alles behov blir dekket.
Uansett hvilken kamp vi måtte befinne oss i, er vår himmelske Fader alltid oppmerksom på oss og vet hvilke prøvelser vi prøver å overvinne, uansett hvor vanskelige de måtte være. Følgende linjer av en velkjent salme kommer til meg:
Kastes du på bølgen om i livet her,
blir du motløs når du ser hvor arm du er?
Tell da Herrens gaver, nevn dem hver især,
og det vil forundre deg hvor rik du er.1
Det er ofte gjennom våre prøvelser at vi blir styrket. Men å vite dette er kanskje ikke til så stor trøst midt i kampens hete. President Russell M. Nelson spurte oss på generalkonferansen i april i år: “Hvordan kan vi utholde slike prøvelser?” Så fortsatte han: “Herren har fortalt oss at ‘hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.’”2 President Nelson la også vekt på og inviterte oss, slik han så ofte gjør, til å søke og til og med lover han oss “åndelig[e] høydepunkt[er] … når vi uttrykker … vår dype takknemlighet til Gud Faderen og hans elskede Sønn”.3 Selv i våre dypeste prøvelser kan takknemlighet være vår nøkkel å overvinne dem.
På grunn av Frelseren har midlene blitt tilveiebragt for ikke bare å holde ut, men for å overvinne våre prøvelser, og vi er lovet at bedre tider alltid ligger foran oss. Frelseren kjenner hver enkelt av oss personlig ved navn, og han er der for å hjelpe og bistå oss til enhver tid, til slutt til seier. Det kan vi være helt sikre på. Dagen vil komme når vi i dyp takknemlighet kan se oss tilbake og se hvor rikt vi har blitt velsignet, og hvordan vi har blitt ledet til det som var riktig for oss.
I sin bok “Lighten up”, viser søster Chieko N. Okazaki til en historie om to nederlandske søstre, Corrie og Betsie Ten Boom, hengivne kristne som gjemte jøder i sitt hjem under annen verdenskrig. De ble tatt til fange og satt i konsentrasjonsleir i en overfylt brakke der det var lopper overalt. Betsie siterte fra Bibelen, som ikke hadde blitt konfiskert, og leste: “Fryd deg alltid, be uopphørlig, gi takk for alle omstendigheter …”
Senere, mens de ba sammen, ba Betsie: “Takk for loppene …” Corrie sa: “Ikke engang Gud kan klare gjøre meg takknemlig for en loppe.” “Gi takk i alle omstendigheter,” siterte Betsie. “Det står ikke ‘under hyggelige omstendigheter.’” Disse to søstrene fikk mer frihet på brakken sin, og til slutt fant de ut hvorfor. Vaktene var ikke villige til å komme inn på rommet deres fordi det var så mange lopper der.4
Å leve i takknemlighet vil nødvendigvis innbefatte vår dypeste kjærlighet og hengivenhet til vår Frelser og en varig takknemlighet for paktens sti mot evig liv som han har gjort mulig for oss. Vi føler oss kanskje ikke alltid verdige til å motta hjelp fra himmelen, men Frelseren ser oss, ikke bare der vi er nå, men velsigner oss kjærlig i henhold til hvor han ser oss i det evige perspektivet. “Jesus Kristus og hans forsoning er den tilflukt vi alle trenger, uavhengig av hvilke stormer som slår mot oss i livet.”5
Jeg oppfordrer oss alle til å leve i takknemlighet og se hvordan dette vil føre oss nærmere vår Frelser Jesus Kristus og hjelpe oss å overvinne livets utfordringer.