Sagt av Siste Dagers Hellige
Be, så skal dere få
Mitt navn er Frida Frøland. Jeg er et av de aller nyeste medlemmene. Jeg har vært medlem i 1514 timer, eller 63 dager og 2 timer. Som barn vokste jeg opp i et hjem hvor min far og bror ikke var medlemmer. Min mor har alltid vært medlem, men har aldri presset oss til noe. Dermed tenkte jeg at kirken var som en stereotypisk kirke. Et sted der alle sang salmer og drakk kaffe. Vel, jeg har nå lært av vi ikke drikker kaffe.
Jeg studerer historie og religion på Universitet i Stavanger. For noen semestre siden hadde jeg en eksamen om Bibelen og jeg tenkte at det var så utrolig kjedelig! Men jeg bestemte meg for å lese hele Bibelen. Ikke fordi jeg trodde på det, men hvordan kan man ikke vinne en diskusjon med: “Men jeg har lest hele Bibelen, har du?” Det jeg ikke var klar over, var at det å lese i Bibelen skulle forandre livet mitt. Jeg har forandret meg på flere måter. Min mor sier jeg ikke lenger er så gretten om morgenen. Jeg greier å stå opp tidlig om morgenen, helt uten kaffe!
I 3. Nephi 14: 7-8 står det: “Be så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.”
I min prosess har misjonærene spilt en sentral rolle. Uten deres innsats hadde jeg mest sannsynligvis ikke vært den jeg er i dag. Jeg hadde ikke vært fri for avhengighet. Jeg hadde ikke hatt et sunt liv. Jeg hadde ikke våknet med et smil om munnen. Jeg hadde ikke vært så nær familien. Jeg hadde rett og slett ikke vært meg. Den nye, og forbedrede meg.
Uken før jeg ble døpt gikk jeg en tur. Under turen fikk jeg øye på en katt. Katten kom bort til meg og mjauet. Fra mitt perspektiv så det ut som om alt den trengte var kjærlighet. Som den dyreelskeren jeg er gav jeg den kjærlighet. Jeg klappet og strøk den, og den gjengjeldte kjærligheten med å male og mjaue. Jeg spør da, er det slik Herren gjør med oss?
Herren gir oss ubetinget kjærlighet. Slik som katten gav meg dens tillit, må vi, Guds barn, ha tillit til Vår Herre. Vi mjauer via bønn og vi maler via bønn. Vi mjauer via faste og maler via faste. Vi mjauer og maler. Vi ber og vi takker Herren via budene og våre midler for å prise Vår Herre.
Vi, Guds barn, deg og meg, din søster og din bror. Om vi ikke er lik den katten jeg møtte, så burde vi være det. Vi får kjærlighet med våre mjauer, og da bør vi også gi Vår Herre all vår tillit!